min situasjon, ingen god situasjon..:( hjelp meg!

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har en skjønn liten datter. Har vert sammen i 5 år. men etter at jeg ble gravid, har ikke ting vert helt som det skal .. vi krangler veldig ofte.. (vertfall når vi har drukket). I de siste 2 årene, har ikke jeg følt det samme for han. Jeg elsker han ikke lenger. Og nå for 1/2 år siden, traff jeg en gammel kjenning. Ble forelsket i han, og jeg prøvde å unngå det, fortrenge det. Men får det ikke til. Jeg er kjempeforelsket i han. og ulykkelig i mitt forhold.

 

i kveld skal jeg ta for meg mannen min og si det rett ut til han at jeg har følelser for en annen.. Kan jeg gjøre dette? eller trenger ikke han å vite om mine følelser for en annen mann? Jeg føler meg veldig klar for å bryte dette forholdet nå. Det går bare ikke. Tenker på stakkar datteren vår, ser jo at mamma og pappa ikke har det bra.

[Anonym bruker]

Ville nok ikke blandet inn noen ny mann ennå...

 

Si det på en så pen og skånsom måte som overhodet mulig.

 

Selv er jeg like forelsket, om ikke mer forelsket i mannen min nå etter 11 år som da vi var nyforelsket.

Og når dere har vært sammen så kort og du ikke har følelser, vel da var det kanskje ikke "ment to be".

[Anonym bruker]

Snakk med han, fortell at du ikke føler det samme lenger. Mulig han er i samme situasjon han også?

 

Men jeg syns du skal unngå å fortelle at du har fått følelser for en annen, det vil bare gjøre det ekstra sårt for han.

Syns også du skal holde deg unna denne andre mannen en stund, selv om det nå blir slutt mellom deg og mannen din. Både av respekt til mannen din og datteren din. Er følelsene ekte mellom deg og han nye, så holder de senere også.

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Jeg hørte en gang en samlivsekspert si at ingen burde ha lov til å gå fra hverandre før barnet var tre år gammelt. Å få barn er en krise i mange forhold. Vi hadde et bunnsolid forhold før jeg ble gravid med førstemann, men så forandret det seg. Det endte med at jeg håpet han var utro eller noe, slik at jeg hadde "lov" til å gå fra ham. Midt i en fødselsdepresjon ble jeg gravid på nytt. Trenger vel ikke si at vi hadde det tøft.

Uansett, vi holdt ut med hverandre, har nå vært sammen i ti år, har giftet oss og venter nr tre. Jeg er mer forelsket i mannen min enn jeg noen sinne har vært. Han er en fantastisk støtte i dette svangerskapet, og vi har definitivt kommet styrket ut av en krise jeg aldri trodde forholdet ville overleve. Ingen kjenner meg bedre enn ham, og vi har sett både de positive og negative sidene av hverandre.

Lykke til! Dette greier du