Er det noen her inne som sliter med angst og eller depresjon?

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg er normalt ei oppegående jente som begynte litt ut i svangerskapet å slite psykisk. Lurer på om noen her inne er i samme situasjon? Det er forferdelig tøft å være gravid og ha disse problemene

[Anonym bruker]

Heisann!

 

Har hatt angst i 9 år nå, og å ha det under svangerskapet er helt forferdelig:( Så føler med deg!! Det hemmer ihvertfall meg på mange måter nå som jeg er gravid.

[Anonym bruker]

Ja det er kjempe tungt . Blir veldig deprimert av dette også. En skal jo føle glede, og jeg opplever alt bare som tungt og trist.

 

Jeg har hatt angst og depresjon før, men medisiner hjalp meg. Var visst ikke så lurt å slutte på de : S Men vi ønsket barn, så da måtte jeg det.

 

Hvordan oppleves angsten din? Får du hjelp og støtte av de rundt deg?

[Anonym bruker]

Har også gått på medisiner for depresjon og angst og de hjalp meg veldig. Men de siste åra har angsten min utviklet seg til panikkangst, noe som har gjort meg redd angsten. Altså redd for å få den på steder jeg absolutt ikke vil få den. Gruer meg for å dra ut blandt folk i tilfelle angsten kommer, svangerskaps kontroller er et helvete for å si det mildt, og når jeg var på UL bare håpa jeg på det snart var over så panikkangsten ikke utvikla seg mer mens jeg lå der. Føler heller ikke at jeg føler den gleden jeg vil og sikkert burde føle:( Dette barnet er jo såååå ønska.

 

Dessverre så bor hele slekta mi langt unna og samboeren min forstår meg ikke, han syns det er slitsomt:( Og det kan jeg jo skjønne, for det synes jeg og. Når angsten kommer eller jeg ikke føler meg bra er jeg redd for å dø og få alle mulige sjeldne ting.

 

Hvordan opplever du din da?? Hindrer det deg veldig i dagliglivet?

[Anonym bruker]

Trist å høre at du har det sånn. Blir hindret mye i dagliglivet ja. Har hatt noen veldig sterke panikkanfall, med høy puls og skjelvinger og sterk angst. dette har nå utviklet seg til generell angst og depresjon. Alt er helt svart til tider Men har søkt hjelp og får dette. Er fryktelig bekymret for barnet og alt rundt det blandt annet. Er bekymret for at jeg ikke skal komme ut av det.

 

Så vondt at samboeren din ikke forstår deg ....men det er forståelig at de rundt ikke skjønner hvis de ikk ehar opplevd noe lignende selv.