5åring som gråter,hyler og slår

[cathy^]

Jeg har ei tulle på 5 med et utrolig temperement. Får hun ikke viljen sin blir hun så sint at hun slår,hyler,klorer eller sparker meg. En annen ting som også er utrolig slitsomt er at hun gråter veldig mye,for alt mulig. Klarer hun ikke lukke bildøra ordentlig begyner hun å gråte,eller om hun brukte feil farge når hun tegner.eller om jeg tok på for lite ketchup på maten hennes. Rett og slett ALT MULIG gråter hun for. Jeg har tatt henne til lege for å sjekke om hun var blodfattig og trengte jern,men alt var tipp topp. Det går meg så på nervene den gråtingen og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for at hun skal slutte med det. Har prøvd gang på gang å snakke rolig til henne og fortalt at hun må prøve å snakke om det er noe hun ikke får til.. Når hun er i bhg eller hos andre er hun det mest perfekte barnet som finnes..hver dag når jeg henter i bhg får jeg kommentarer fra personalet om hvor fantastisk dattern min er. Det er såklart kjempe hyggelig å vite at hun oppfører seg i bhg,men når hun kommer hjem blir hun et troll og en liten baby samtidig som gråter,hyler og slår for den minste ting. Jeg har prøvd time out og belønningsmetoder,men ingenting ser ut til å hjelpe... Nå føler jeg mer rett og slett helt rådløs og vet bare at dette går på helsa løs..jeg er alene med henne så er ikke så mye avlasning å få heller.

 

Noen som har opplevd lignende eller har noen råd ?

[Anonym bruker]

Ignorer hennes anfall, la være med å trøste henne når hun begynner å gråte.

[trollmamma]

Går ho full tid i barnehagen?

 

Det kan være at ho i barnehagen skjerper seg så mykje for å halde maska/oppføre seg, at ho treng å la all den frustrasjonen som bygger seg opp gjennom dagen få komme ut, og da slepper ho det ut der ho føler seg tryggest -nemlig hjå deg.

 

Min eldste er sånn også. Var eit englebarn i barnehagen og er ein praktelev på skulen. På foreldresamtale ba læreren faktisk ungen om å ikkje være fullt så pliktoppfyllende ;o) Men heime -hjelpes, han kan være utagerende, frustrert, sinna, lei seg, sur og sta om ein ann og gjerne alt på ein gong ;o) Men det er letter no når han er så stor og me kan snakke om det på eit heilt anna nivå.

[trollmamma]

Ja det var gode råd da

 

Det hjelper på tolmodigheten viss ein klarer å forstå kvifor barnet oppfører seg som det gjer.

Også ville eg latt barnet få utløp for sine følelser. Trøste når det trengs, hjelpe når det trengs, la barnet bli ferdig med sinnet sitt, sånne ting.

Slik gjer me det (stort sett) og det fungerer, men kan være slitsomt og ikkje alltid like lett.

[Anonym bruker]

hei når min unge har slike turer så går jeg ned foran ungen på huk i ungens nivå og ber ungen se på meg i øynene og derretter sier jeg " sånn oppførsel er ikke tillatt, en gang til så tar jeg brannbilen (som er ungens favoritt) og putter den i en eske til du har skjønt hva du gjør og sier"... får ungen en slik tur igjen en liten stund etter denne beskjeden tar jeg leken jeg sa fra om å RETT i boksen.... det funker !

nå så ungen har oppført seg en stund så roser jeg og forteller at "nå kan du hente bannbilen din for du har skjønt hva jeg mente"

 

nå er ungen mye bedre å "hanskes" med mer velvillig og hjelpsom og sier ofte på dagene "jeg elske deg mamma for den du er" jeg bare gråter innimeg av glede. ungen er nå 6 år gammel og litt veslevoksen hehe

[Anonym bruker]

Oyoyoy..... Må bare si at jeg liker ikke "anonym 22.13" sine forslag...

 

Jeg tenker at barnet ditt (som min egen 5 åring - og barn nr 5 ) er ganske så sliten etter en dag i barnehagen.

Man må ikke glemme - at det finnes unger som er "de stille barna" i barnehagen/skole - dvs: de som aldri klager, aldri kjemper, som "godtar" alt.....

 

>Men - som, når de kommer hjem, og kan føle at de kan være seg selv - tør å "være litt kjipe"....tør å være seg selv. Da kommer ofte kampene, tårene,trøttheten osv...

 

Disse barna trenger absolutt IKKE slik en straff som blir foreslått over her! Disse barna trenger faktisk oppmerksomhet! Masse kos, og en "stå-på-vilje".

 

Å ta fra et barn sin favorittleke, fordi de er/har en dårlig dag - synes jeg er hårreisende!!

 

Jeg ville heller satse på "å overse dårlig atferd"... - at når barnet er i skikkelig "kvalmende form - og man merker at det ikke nytter å snakke/få oppmerksomhet..." - at barnet ikke klarer å ta til seg hva som er galt - DA ville jeg prøvd å overse den dårlige atferden - (så godt det lar seg gjøre! )

 

Å tjene seg opp "klistremerker/smilefjes e.l.) får man alltid til - bare man er konsekvent! Man MÅ stå for det man mener er "dårlig oppførsel" - og man MÅ belønne det som er bra!! Hvor mer belønning - hvor oftere kommer de etterhvert.

Man må være tålmodig - men det lønner seg - jeg lover deg!!!

 

Har selv 5 barn - i alder 5 - 18 år. De har alle vært igjennom sine perioder med trass, og lignende.

Men - jeg blir ofte overrasket over at foreldre ønsker/vil ha/krever etc etc respekt fra sine barn - men som og ikke gir det tilbake...

 

Alle mine barn er høflige, hyggelige, flinke til å hjelpe til - både her hjemme, på skolen, og hos besteforeldre etc etc... - Men, de har selvfølgelig hatt sine dager/tider de og. Jeg/vi har alltid vist våre barn at vi respekterer dem og deres følelser - dermed er de og flinke til å forstå andre sine følelser/behov etc... Fra tidlig alder )

 

Straff er jeg imot! Til og med "Time out"...

Finnes jo så mange andre ting man kan gjøre for å rette opp "dårlig oppførsel"...

 

 

[Anonym bruker]

hei meg anonym over deg

 

helt enig med at man ikke skal bruke "straff" ang å ta favorittleken om ungen har en dårlig dag. men nå tenker jeg på at HVER DAG er slik. det skal ikke være "fri oppdragelse" heller.

 

selvfølgelig skal man godta følelsene til ungene og at dem trenger kos og støtte etter en dag på barnehagen eller skolen, men det skal ikke kunne bli en uvane med at ungene bruker dette til å styre foreldrene med heller.....unger er utspekulerte også. alle ha en dårlig dag og det har vi også som barna har, men man skal ikke godta all oppførsel selvom.