Erfring med katt og baby?

[Anonym bruker]

Vi venter barn til sommeren og vurderer å skaffe oss katt. Noen som kan litt om dette, hva lønner seg å får i hus først?

[Anonym bruker]

baby, så katt

katter blir fort sjalu

 

hilsen en med arr på øyelokket etter min mor fikk katt før baby

[Anonym bruker]

Siden du er gravid, så vil jeg anbefale deg å få babyen først. Så katt når det passer

 

Men om du allerede hadde hatt katt, så skulle du selvfølgelig fått beholde den! Jeg har "alltid" hatt katt og det har ikke vært noe stress når jeg har fått baby. Men ville ikke anskaffet meg katt mens jeg var gravid, heller ta en ting om gangen!

[Ranveig R]

No hadde vi katt lenge før vi fekk baby og det gjekk kjempefint. Men om du ventar baby ganske snart ville eg gjerne venta litt til du har fått babyen og ser korleis du taklar overgangen til mor (om du ikkje har barn frå før). Eg synest den første tida med eldste var frykteleg slitsom, og eg hadde ikkje hatt overskudd til å lære ein kattunge å bruke kassen osv.

 

Om du har veldig lyst på katt no, så ville eg vurdert å finne ein voksen omplasseringskatt som er husrein, så du slepp å vaske kattetiss av vogge og babygym før katten får dreisen på kassebruk.

 

Kattane våre har for øvrig aldri vore i nærheten av babyane. Gamlepusen var vettskremt og kom ikkje inn på 2 mnd etter at eldste var fødd. Han flytta til naboen så lenge... Først no i det siste har han begynt å oppsøke ungane for å få kos (ungane er no 4 1/2 og 2 1/2 år...).

 

Då lille var baby fekk vi ein voksen omplasseringskatt, men han fungerte ikkje saman med barn i det heile tatt. Han blei reddare og reddare både for baby og gamlepusen. Til slutt begynte han å tisse og bæsje over alt i frustrasjon og redsel. Vi fekk heldigvis lov til å levere han tilbake til Kattens Vern (og han fekk ein ny heim med berre voksne og ein roleg hund), og etter ei tid fekk vi ein ny omplasseringkatt som fungerar supert som familievenn.

 

Eg tenker altså; enten voksen katt (helst som du VEIT fungerar saman med barn) no, eller kattunge (som dermed vil vokse opp og automatisk fungere saman med barn) etter babyen er fødd.

[Anonym bruker]

Takk så mye for gode svar:)

Vi har vurdert voksen omplasseringskatt, men samboeren min vil helst ha kattunge. Tenker det blir baby først så får vi se det an når ungen er noen måneder gammel. Det er første barnet vårt ja, så sikkert greit å ikke ha noe ekstra å ta seg av de første månedene...

[Anonym bruker]

Vi hadde to sære og rare pusefrøkner når vi kom hjem med liten baby:) Gikk helt strålende!!

 

Jeg har den rareste pusen som er vettskremt for alle lyder og bevegelser, så skulle tro hun skydde barnet som pesten! Men barnet er nå 3 år og hun og pusen deler seng hver eneste natt:)

 

Men kattunger er gærne, så mulig det hadde lønnet seg å vente. Men alikvel, jeg er så dyrekjær, så jeg hadde vel ratt fått pus i hus så fort som mulig:)

[Ranveig R]

Høres ut som ein fornuftig og fin plan )

 

Koselig med kattunge, har ikkje hatt det sidan gamlepusen var liten (og han fyller 9 i år). Men litt greitt å få ferdig vaksinert og sterilisert omplasseringskatt og )

 

Lykke til med baby, og så katt når alt det nye har sunke litt inn.

[Lemonia]

Vi har to katter. Har aldri vært noe problem da vi fikk barn. De er litt skeptiske til ham og er gjerne ikke i nærheten av ham, men ellers ikke noe problem. De har aldri vist tegn til sjalusi. De har heller aldri klort ham eller gjort ham vondt de få gangene han har fått tak i dem eller f.eks. klart å trenge en av dem opp i et hjørne. Min erfaring er at dyr har en egen forståelse når det gjelder barn. Selv de mest mannevonde kattene jeg har kjent har vært snille med barn. Og ellers synes jeg det er veldig positivt for barn å vokse opp rundt dyr. :-)