Anonym bruker Skrevet 16. april 2010 #1 Skrevet 16. april 2010 Er et savn uten like i livet mitt... Etter at musikk har vært en så sykt viktig del av meg og mitt liv i alle år, fannt jeg meg en mann som ikke deler den lidenskapen. Dermed forsvannt den ut av livet mitt, sakte men sikkert. Han surket alltid hvis jeg skrudde opp anlegget og ville absolutt ikke høre på noen av "mine sanger"... Etterhvert ga jeg opp, og musikken forsvannt mer og mer utav hverdagen min.. Men herregud som jeg savner den. Det høres kanksje rart ut og du tenker: Er det ikke bare å høre på musikk da? Nei, sier jeg til det. Jeg hører jo musikk på radio og ellers overallt hvor jeg ferdes daglig. Men det blir ikke det samme. Musikk må nytes, man må ha volum, gjerne god bass og virkelig høre etter. Gjerne mens man kjører en sen natt på en vei med lite trafikk, alene... Å herregud, så herlig musikk er! Det er som medisin for sjela. Kan også fungere som håp og bestevenn for en ensom, tankefull tenåring!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå