Apropos refleksjon.....

[metaMORfose]

Jeg har reflektert litt over hvordan enkelte greier å trekke frem alt negativt her i verden og fokusere overdrevent på det. En kollega av meg greier å trekke frem alt negativt fra 14 dagers ferie på Bahamas. Greit at det var noe småtteri å plukke på, men det er alt hun gnur på og alt hun forteller om turen. Jeg personlig blir smågal av sånt - det trekker jo meg som tilhører ned også!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Det er sikkert derfor det er morsomt å lese blogger, for da ser man litt om hvordan mennesker er. Noen er udelt positive, noen balanserer godt mens andre alltid greier å peke på noe negativt så alt de har skrevet blir negativt ladd og man klikker seg bort fra siden med en litt emmen smak i munnen og ikke nødvendigvis klikker seg inn der igjen.

 

Mulig folk blir provosert av mitt positive syn på livet også, men da får de skylde seg selv, jeg tror nok uansett jeg vet hvem av oss som har det best med seg selv )))

 

Aaahh... nå ser jeg jo at jeg selv har skrevet et sutreinnlegg.. haha.. da ble det såpass morsomt at jeg tror jeg lar det stå )))

 

Vel, det er fint å spise, men nå har jeg skrevet her og spist opp all maten + 2 sjokolader.... jeg tar en sykkeltur allikevel, jeg!

 

God fredag!

[blond]

Hvor finner du bloggene du leser?

 

Positivt syn er vel og bra så lenge man har kontakt med følelsene sine, noe jeg opplever at mange ikke har. De fremstiller alt meget positivt og later som det bare er gode ting i livet deres. Jeg synes det er uinteressant å lese om slike og privat er det slitsomt med venner som bare snakker om solskinnsdagene og ikke klarer å forholde seg til det som er vanskelig, verken hos seg selv eller hos andre.

 

Det er bra å se det det positive i ting. Det er en stor ressurs å se det som er bra og å vende det negative til noe positivt. Det kan man alltid gjøre og det gjør at de negative og vanskelige tingene blir lettere å mestre.

[metaMORfose]

I det siste har jeg lest litt på klikk.no, ellers florerer det jo av blogger. Jeg pleier å google et stikkord, og så dukker det opp noe, andre ganger er det via-via-via-via jeg finner dem ))) Jeg synes det er fint å lese det folk vil dele, og ofte får jeg inspirasjon. Selv er jeg ingen blogger, tror ikke jeg har ro i kroppen til det.

 

Jeg opplever det som ganske arrogant å konstantere at mange med positivt syn ikke er i kontakt med følelsene sine, blond. Der er jeg sikker på at du tar feil. Det jo ikke noe dumt i å snakke om solskinnsdagene og fokusere på dem, hva skal man med til stadighet å rippe opp i ting som er dumt i livet? (Dumme ting kan være alt fra sykdom til økonomi og til konflikter). Så lenge man tar tak i ting så kan det da ikke spille noen rolle? Selv har jeg hatt store konflikter med min mor, og har gått til psykolog i mange, mange år og er i god kontakt med følelsene mine. Men jeg er ganske udelt positivt allikevel, og du får ikke meg til å fokusere på de 15 dårlige minuttene i en time når 45 var bra! Selv om bare 10 minutter var bra, så vil jeg fokusere på dem, og så får man ta en halvtime en stille stund og snu det som klikket i de 15 eller 50 minuttene som ikke var så bra.

 

Et sted må man starte, og hvis man ser inn i psykologiens verden, så er det å fokusere på det som gikk galt veldig avleggs. Ja, man finner løsninger på det som ikke fungerer, men man retter fokuset på det som fungerte og finner ut hva man gjorde for at det fungerte så bra.

 

Min venninne med MS snakker stort sett alltid om solskinnsdagene i livet sitt og det ser jeg gjør henne godt. Alle de dumme tingene i livet hennes, som begrensninger, smerter etc lar hun ligge når hun er med de fleste venner. Det er hennes strategi over flere år, fordi hun opplever at hun kan snakke i 2 timer om alt som er bra, men så bruker hun 2 minutter på å fortelle om ting som ikke er så bra i livet hennes, og det er det folk henger seg opp i. Hun sier også at jo mer positiv hun er, og jo mer hun fokuserer på hva hun kan og alt det som er bra i livet, jo enklere blir hennes egen hverdag å mestre. Det er ikke dermed sagt at hun ikke tar tak i ting som er leit, vanskelig etc, det er bare det at hun ikke fokuserer på det i hverdagen. Selv om man ikke forteller til de man omgåes at man har ting man tar tak i, er det ikke dermed sagt at man ikke gjør det.

 

Du synes for mye positivitet er slitsomt, deg om det. Jeg synes at de som alltid trekker fram det som ikke fungerer er slitsomt. Jeg ønsker ikke å bruke tiden min på det. Jeg har kvittet med med to gamle venninner pga negativiteten deres. Når noen alltid trekker frem alt det fæle som skjer og synger den samme sangen om og om igjen, så er ikke det bra. Ikke fordi jeg ikke takler negativitet eller at andre har det vondt, men fordi forslag til løsninger ikke er ønskelig, det blir bare den samme sangen gang på gang.

 

Men nå er vel jeg kanskje av den typen som ikke synes noe om å bruke venner som psykolog. En ting er å fortelle/dele om alle årstidene i livet, både de solrike og regnfulle dagene, eller søke råd. En annen ting er å "lesse" alt som er ille på en venn, de samme tingene om og om igjen og ikke vise noe tydelig tegn til å ville forandre på det heller.

 

 

 

 

 

 

 

[blond]

Er alt dette svar på mitt lille innlegg? Da synes jeg du drar mye ut av det.

 

Det ER mange som ikke har kontakt med følelsene sine og derfor fokuserer overdrevent på alt som er bra for å kamuflere det vonde, for seg selv og omgivelsene. Er det arrogant å påpeke at det er slik for en del mennesker? Det er også en del som er så redde for å bli oppfattet som negative eller få negative tilbakemeldinger at de ikke tør vise de mer tunge eller neddempede sidene av seg. Jeg vet ikke om de har de særlig bra med seg selv til tross for at de fremstår som svært positive...

 

Å se det positive i tilværelsen, søke etter det og fokusere på det er en ressurs og mestringsstrategi. Jeg har ikke sagt at det er noe galt i det, tvert imot.

 

Det er mulig å ha kontakt med følelsene uten å dra fram negative hendelser alltid. Du skriver: "Så lenge man tar tak i ting så kan det da ikke spille noen rolle?" Hvis man tar tak i ting så har man kontakt med følelsene sine, iallfall om du mente ta tak i som "jobbe med følelsene og de konkrete tingene".

 

Hva vi oppfatter som klaging og negativitet er nok veldig forskjellig. Noen tåler ikke å høre om andres problemer og føler seg brukt som psykolog ved hver betrolelse, mens andre ikke blir smittet av andres tunghet eller føler seg fratatt sin egen positivitet ved slik prat. Det noen oppfatter som negativitet oppfatter andre som balanse i livet eller formidling av hvordan den andre har det. Noen tåler det, andre ikke. Det er mulig å fortelle om ting som ikke er bra uten å bli slukt av det, uten å være negativ.

 

Det du skriver i andre avsnitt nedenfra handler om mer enn negativitet og det handler om mer enn å formidle hvordan en har det. En person som har det slik har det antakelig ikke bra med seg selv, eller kan iallfall få det bedre. Man skal alltid sette grenser for seg selv og det er sjelden bortkastet å være tydelig, noe som er bra for omgivelsene også. Grensesettingen handler også om hva man velger å bruke tid på.

 

Med alt du har skrevet i innlegget ditt høres du provosert ut som om jeg har sagt noe annet enn jeg faktisk har gjort.

 

Har du link til noen av bloggene du leser? Kjekt med tips.

 

[metaMORfose]

Jeg synes det er arrogant å mene noe slikt når du i praksis umulig kan vite dette.

 

Som deg så tolker jeg også ting inn i innlegg - det være seg dine eller andres. Det er klart jeg også lar meg provosere der og da når jeg leser ting, og så skriver jeg svar utfra det. Er det ikke slik forum virker?

 

Du tviholder på din sannhet - likesom jeg tviholder på min.

 

Men nå har vi begge sagt hva vi mener, og så får det være med det. Du og jeg oppfatter ting på ganske forskjellige måter, men det er greit det også.

 

Jeg følger ingen blogger fast.