Anonym bruker Skrevet 16. april 2010 #1 Skrevet 16. april 2010 Vi bor i nabohuset til svigerforeldrene mine. Hagen vår er svært uferdig ennå, så har ikke rukket å plante noe særlig. Pga dette er det litt vanskelig å sitte ute/ oppholde seg ute uten å bli forstyrret. Hagen er ganske stor så det er ikke bare en liten flekk liksom, men samme hvor i hagen vi gjør av oss så er det like lite privatliv, må legge til at vi selfølgelig har planer om å plante mye og sette opp le-vegger osv. for å skjerme oss litt. Plantet hekk rundt en del av hagen i fjord, men store deler av den har blitt helt brun pga. at bakken er for dårlig drenert.. dette skal vi selfølgelig prøve å fikse på etterhvert, men da hekken "døde" kjendte jeg at jeg begynte å se litt mørkt på ting. Problemet mitt er at jeg egentlig ikke er typen til å bo så klin inni svigerforeldre (eller foreldre for den saks skyld) Den eneste grunnen til at jeg ønsker å bo her er huset vårt. Jeg er kjempe glad i det og vi har virkelig fått det sånn vi ønsker etter lang tid med oppussing og restaurering. Viste at det kunne bli vansklig å bo så tett på svigerforeldrene mine da jeg flyttet hit, men var villig til å prøve. Hadde egentlig ikke noe valg siden mannen min allerede hadde kjøpt huset før vi ble sammen. Svigerforeldrene mine er hyggelige mennesker, men som sagt..problemet er bare at vi kommer for tett innpå hverandre føler jeg. Husene ligger med inngangspartiene mot hverandre og det gjør ikke saken bedre. De er svært nyskjerrige og følger nøye med på hva vi gjør hver dag. Dette passer meg dårlig siden jeg er av typen som trenger å ha litt privatliv:(, jeg liker ikke å vite at svigermor får med seg hver eneste lille detalj fra kjøkkenvinduet sitt liksom.. for det gjør hun, jeg overdriver ikke når jeg sier det. Har to barn og hver gang jeg tar de med ut for å leke så roper de og gauler på ungene, eller de kommer løpende. Dette føler jeg er travelt, koslig at de kommer og slår av en prat, men ikke hver eneste gang jeg åpner ytterdøren:S Sitter vi ute sommeren så er det garantert at de kommer å "plager" oss. Hver gang vi er ute og svigermor kommer kjørende så siiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiger hun saaaaaaaaaaakte forbi huset vårt mens hun glor på hva vi holder på med. Som regel stanser hun og spørr også. Jeg blir helt gal av sånt jeg, for jeg føler at denne interessen (fra svigermors side spesielt) er svært overdreven. Dette gjør at jeg ikke klarer å slappe av her, føler at de kan"se" meg hele tiden liksom, føler behov for å gjemme meg. Jeg vet det er barnslig men ofte så tar jeg meg selv i å "løpe" fra døren og ut i bilen og omvendt for å slippe å bli oppdaget. Når jeg vet de er på jobb så kjenner jeg at jeg slapper av når jeg er ute sammen med ungene. Hvorfor har det blitt slik? hva kan jeg gjøre for å få det bedre? Liker også svææært dårlig om de tar seg til rette med noe her, som i fjord da de begynte å henge opp disser/husker i et tre i hagen vår uten å snakke med oss først. De hang opp tre stykker og nå her en dag var jeg ute å fjernet den ene fordi den hang på feil side av treet som står på grensen mellom oss og bestemoren til mannen min (altså en annen nabo) , vil selfølgelig at vi skal holde oss på vår side liksom. De andre to lot jeg henge siden det var pent/greit for oss. Men kunne jo ikke gjøre dette ubemerket selfølgelig så det endte med at svigermor ringte rundt til ALLE, både sambo (som ikke viste at jeg hadde tatt ned husken) og svigerfar og sikkert resten av slekta også for å høre om noen viste hvem som hadde sjålet den. STOR OPPSTANDELSE!TRAVELT sier jeg bare.. hvorfor må de engasjere seg så voldsomt hele tiden? Har ikke gitt beskjed om at jeg fjernet den ennå, så jeg må vel bare si fra til hele slekta og alle naboene at det var jeg som desverre tok meg til rette i min egen hage uten å si fra først. GRRRRRR!!! Hvordan takler men sånt? holder kjeft og smiler pent ? En ting til jeg kan nevne som kanskje understreker hvor travelt det er er at om jeg f.eks flytter en pyntegjenstand fra en vinduskarm til en annen så er det 99% sikkert at dette blir komentert neste gang jeg treffer svigermoren min.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2010 #2 Skrevet 16. april 2010 Hmm, dette hørtes litt vel tett på ja, men det er nok prisen å betale når man har svigers som nabo. Kunne neppe kommet som en overraskelse at de er så opptatt og engsjert i dere? Det kom vel ikke over natta?
Anonym bruker Skrevet 16. april 2010 #3 Skrevet 16. april 2010 Det jeg egentlig vil med dette innlegget er å kanskje få noen råd om hvordan jeg bør takle denne situasjonen på en best mulig måte. Hvordan bør jeg gå frem for å fortsette å ha et godt forhold til de? F.eks når jeg åpner ytterdøren på gløtt om morgenen sommerhalvåret, og akkurat idet jeg trykker ned håndtaket så hører jeg gaulinga hennes (svigermor) som sitter ute og slikker sol. og dette skjer hver forpulte morgen. Vet at nå åpner jeg døren litt for å slippe inn sola og kommer desverre til å høre "remjinga" hennes samtidig. Og hvordan takler jeg det når vi hele tiden blir spurt om hvor vi har vert, hvor vi skal? når ditt og når datt. Eller når de ringer HVER ENESTE gang for å si fra om at vi må gå ut med bosset vårt for imorgen er det bosslevering. Ofte så driver de å triller frem og tilbake på dunkene våre, skikkelig iriterende når jeg kommer ut med søppel å så er dunken borte vekk fordi de har trillet den opp til veien frordi det er bosslevering dagen etter. Men så har jeg ofte mer søppel og dritt som skal kastes før jeg skal ha dunken opp dit. Hvordan sier jeg fra på en hyggelig måte at de kan passe på sitt eget søppel? trenger råd ..
Anonym bruker Skrevet 16. april 2010 #4 Skrevet 16. april 2010 Tror du bør belegge deg på å flytte om du vil bli kvitt de problemene. Snakker av erfaring, slike ting blir bare værre og føles bare værre fordi over tid lager det gnagsår i talmodigheten som etterhvert blir lettere å irritere.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2010 #5 Skrevet 16. april 2010 Tips: skriv med flere mellomrom og avsnitt!1 Kanskje flere gidder å svare deg da..
Anonym bruker Skrevet 16. april 2010 #6 Skrevet 16. april 2010 BELAGE deg på å flytte..belegg har man på tennene eller gulv.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2010 #7 Skrevet 16. april 2010 Hehe, ja hun må gulvbelegge seg på å flytte, har du ikke hørt det før? Det skjønner jeg ikke altsååå... -15:21
Gjest Skrevet 16. april 2010 #8 Skrevet 16. april 2010 Jeg kunne aldri ha bodd sånn, kjenner jeg blir småsliten bare av tanken:) Du må enten øve på å si fra at "nå har jeg ikke tid til å snakke" "nå skal vi noe annet" "ligg unna søppledunken vår" Korte klare beskjeder i hvert tilfelle, for sånne tar aldri et hint eller subtil kommentar:) Eller flytte...
Anonym bruker Skrevet 16. april 2010 #9 Skrevet 16. april 2010 Jeg er litt uenig med de andre her jeg. Vet ikke hvordan mannen din stiller seg til alt dette, men er det mulig å få han (eller dere i lag) til å prate med dem om disse tingene? Han må i alle fall passe på å ikke "legge skylden" på deg, men være med på å ta ansvaret for at dere ønsker dere mer privatliv. Pass på å fokusere på det positive ved å ha de nærme, men klargjør gjerne konsekvensen: gi oss rom for oss selv, eller så må vi vurdere å flytte. En slik prat er vanskelig og vond. Tenk gjennom hva dere vil si, hvordan og hvorfor. Ikke gå i forsvar for valgene deres. Vær forberedt på at stemningen nok vil bli vanskelig, og at det tar tid etterpå før den vonde klompen i magen forsvinner. Dersom dere når gjennom til dem, så skal svigerforeldrene dine finne en ny rolle i forholdet til dere. Det tar tid. Gi de positiv tilbakemelding i denne prosessen, vær tydelig på hvordan dere vil ha det. Og hør for all del på dem, hvordan de vil ha det, hvordan og hvorfor. Et familieforhold handler om å gi og ta - i de aller fleste familier. Og så finnes selfølgelig "svigertrollene". Der ingenting hjelper. Men jeg tror at de fleste familiekonflikter stammer fra mangel på kommunikasjon og vanskeligheter med å finne roller i forhold til hverandre som alle trives med. Lykke til
HKV Skrevet 16. april 2010 #10 Skrevet 16. april 2010 Uff, dette høyrest jækla travelt ut.... Du har ikkje ei verandadør, vaskeromsdør eller anna utgang på ei anna side av huset som du kan bruke når du tar med ungane ut i hagen då? Så slepp du at ho er det første du høyrer når du opner døra... Når ho spør kor de skal, kan du jo svare at "vi skal berre en liten tur." Uten å utbrodere noke meir om kor de skal og kortid de kjem tilbake. Om ho spør kor eller kortid de kjem tilbake, så seier du "korleis det?" Så må ho svare på korfor ho skal vite det;)
Anonym bruker Skrevet 16. april 2010 #11 Skrevet 16. april 2010 Dette høres ut som ei oppskrift til større konflikt... Å ta igjen med samme mynt, er ikke bestandig det beste - synes jeg i alle fall!
Anonym bruker Skrevet 16. april 2010 #12 Skrevet 16. april 2010 Dette kunne jeg ha skrevet ordrett selv faktisk,trist at det er flere som har det sånn. Her ble det så ille til slutt at jeg midt i ammetåka,mens tårene rant ba mannen min gå å si i fra, og at de vær så snill kunne ringe før de kom,ikke bare komme busende inn hver dag. Dette gikk kjempebra *not* De ble dyyyypt fornærmet. Kuttet all kontakt (vi bor 10 m unna). Vurderte å droppe å komme i barndåpen osv osv osv. Dette er 3 år siden... Har knapt snakket med svigermor på disse årene. Jeg konfronterte henne for 2 år siden,fordi hun sa så mye stygt om meg til mannen min (dumme nautet trodde ikke han ville si det videre).. Det endte med masse kjefting,hun prøvde å dra meg opp av sofaen etter håret, jeg måtte klappe til henne for å få henne unna meg. Så jadda,her er det trivsel. Men jeg synes det er topp. Vil ikke ha kontakt med henne heller. Barna har kontakt,og vet ikke noe om vår uenighet,og slik skal det være... Men si i fra,det blir garantert ikke så ille som her,det går ikke an
HKV Skrevet 16. april 2010 #13 Skrevet 16. april 2010 Men du verden kor godt det kan være.... Blir no ikkje heilt "samme mynt" heller då... Men kansje DET skulle vore utprøvd òg, så kan svigermor få kjenne på kroppen kor travelt, utrivelig og urimelig det er å måtte forklare alt en styre med til ei kvar tid...
Anonym bruker Skrevet 17. april 2010 #14 Skrevet 17. april 2010 Hvis mannen din digger denne situasjonen å blir det jo vanskelig å gjøre noe med, men NOE må du gjøre uansett. Dette går jo ikke! Sett ned foten, enten du har støtte fra din kjære eller ikke. Men det er såå mye lettere om dere står sammen om dette! Mange forhold har tatt slutt pga. svigermor, så jeg håper du får mannen din til å forstå at det er viktig at dere får litt privatliv nå. Svigermor kommer til å bli rabiat, men på et eller annet tidspunkt må navlestrenger kuttes. Og som en annen skrev over her- du må legge inn noen avsnitt her eller der, for ellers blir det veldig tungt å lese det du skriver. Hold oss gjerne oppdaterte! Og lykke til,- du vil trenge det! :-/
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå