Dere som er så imot hjemmeværende,

[Anonym bruker]

er dere sjalu??

 

Jeg jobber 50 %, elsker jobben min, men er glad jeg slipper å jobbe mer! Trenger egentlig ikke å jobbe da min kjære tjener godt og vi klarer oss på hans inntekt.

Min inntekt er "snope" penger til meg og min sønn. Han dekker alt av utgifter.

 

Jeg lager all mat, gjør det meste av husarbeid -men får jo pokker meg betalt for det i form av at jeg har _ingen_ utgifter til hus, hjem og bil.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror også det ligger en viss mengde sjalusi inne i bildet. At noen har økonomi til å velge annerledes, Kanskje valgene deres skurrer litt i hodet deres og de er misunnelige på de andre som ikke går på akkord med seg selv. Det er som oftes misunnelse som gjør at noen blir så irritert på andres valg, fordi de innerst inne ikke er komfortable med egne valg. Hadde man vært det hadde man ikke brydd seg

[Anonym bruker]

Ja, vi er nok bare sjalu. Du har helt rett! Vi skjønner nemlig ikke vårt eget beste, og tror at vi gjør nytte for oss i arbeidslivet, som lærere, sykepleiere, hotellansatte, ekspeditører, jordmødre, leger, tannleger osv.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sjalu.

Men de som er imot hjemmeværende tar vel bare igjen for dere som kjefter når vi andre "setter barna i barnehage" når permisjonen går ut.

[Anonym bruker]

Det er nok bare sjalusi ja. De som virkelig elsker jobben de gjør bryr seg ikke om andre er hjemmeværende så lenge DE får gjøre det de vil De som ikke er noe spesielt fornøyd med det de jobber med, slenger fort med leppa mot de som slipper å jobbe. Slik er det med alt, har noen noe man har lyst på men ikke kan få, så blir man sjalu. Har man ikke lyst på det så bryr man seg rett og slett ikke.

[Anonym bruker]

Tja, det var da temmelig lettvint sagt. Å slenge med leppa er gjerne noe man gjør fordi man først er blitt provosert av noen. Dessuten: mange av oss synes faktisk det er et stort sløseri og helt meningsløst at en del bare går hjemme og slenger. Kunne alltids forstått det på den tida hvor det verken var oppvaskmaskin eller vaskemaskin, og man hadde mange barn, men ikke nå.

[Gjest]

Det kan jo sies tilbake det: De som virkelig liker å være hjemmeværende blåser i om andre jobber og benytter barnehage til barna sine. Da er det de som er misunnelige på de arbeidende da? bare så du er klar over at det er mer enn nok av kommentarer den veien også...

 

Uansett synes jeg det er helt høl i huet å tillate seg å bli så sint på måten andre folk lever livet sitt at man går inn for å slenge dritt og krangle om det. Forskjellige folk vil forskjellige ting. Jeg vil gjerne jobbe, trives med det, men det gir meg ikke rett til å bestemme om nabokona har valgt riktig når hun er hjemme...eller omvendt.

[Anonym bruker]

Nei, ikke sjalu, men du skjønner kanskje ikke at det går an å ha andre meninger enn deg?

 

For min del trives jeg ikke som hjemmeværende i lengre tid.

[Anonym bruker]

Samfunnsdebatten dreier seg om hvilke valg som er fornuftige og hvilke som ikke er fornuftige. Ett av våre viktigste valg gjelder utdanning og yrke, og det skulle da bare mangle om ikke også dette ble debattert både lenge og heftig. Det er ikke sånn at jeg går bort til naboen og sier "hør her, jeg synes det er helt horribelt at du ikke bruker utdannelsen din". Men jeg uttaler meg gjerne i den retning på generelt grunnlag. Om noen føler seg "fornærmet" av den grunn, blir det deres problem. Opp gjennom årene er det faktisk de hjemmeværende som har sørget for å slenge mest dritt om oss som har valgt å være BÅDE omsorgsfulle foreldre OG yrkesaktive foreldre. Det har ihvertfall vært tilfelle i de miljøene jeg selv har ferdes.

[Anonym bruker]

De aller fleste hjemmeværende gjør jo nettopp det. De fleste debattene her er startet av kvinner som jobber og som må skrive innlegg om hvor forferdelig det er at noen er hjemmeværende og som spør hvordan folk klarer det, som vil påpeke at man svinner hen mentalt sett, er en byrde for samfunnet osv. Det er rett og slett ikke måte på hvor mye arbeidende mødre skal synse om hjemmeværende. Hvor ofte ser du motsatte innlegg? Veldig sjelden. Å være hjemmeværende er nemlig alltid et bevisst valg, og dermed noe man er trygg på.

[Anonym bruker]

Nope, er ikke sjalu, og gleder meg til å slippe å være minstepensjonist, slik som du nok må :-)

[Anonym bruker]

Ikke sjalu! Misunnelig! ;-)

 

Jeg og vil ha det sånn!! EN DAG, så har jeg det og sånn! *Gleder meg* :-)

 

Skal jo ha tid til barna også.. Samfunnet er ikke lagt opp til særlig kvalitetestid med barna.. Det er tragisk!

 

Mamma jobbet hjemmefra da jeg var liten! Hun serverte oss rolig frokost om morgenen, vinket oss farvel til skolen, stod i døren med åpne armer da vi kom hjem, middagen var på kok og Mamma hjalp oss med leksene - med full ro! Herlig!!

 

Slik vil jeg at mine barn skal ha det også!

 

Ser det jaget de fleste har hver eneste dag.. Kjefting og jaging om morgenen, full jobb, løpe av gårde å hente ungene, stresse på butikken + hjem, så starte ettermiddagen.. Styr og stress..

 

Nei, uff.. Slik vil vi IKKE ha det!

[Anonym bruker]

Næmmen så søtt ett innegg HI har laget!

 

Kanskje du skal spare litt av snop-pengene dine til mannen din går fra deg fordi du er gørr kjedelig?

 

 

Å til spørsmålet ditt : nei, er ikke sjalu. Elsker jobben min, elsker barnet mitt og elsker mannen min!!!

[sånn ca]

Denne tråden var vel ikke helt for meg, siden jeg ikke har noe i mot hjemmeværende:)

Men en ting kan jeg love deg, jeg kommer aldri til å bli sjalu på de som er hjemmeværende;) Jeg er sååååååå gla for de mulighetene jeg har nå, og de mulighetene barnet mitt har og jeg ønsker å ikke å bytte det ut med hjemmetilværelsen:)

[Anonym bruker]

Er du hjemmeværende når du jobber 50%!?