Min fødselshistorie :)

[mitt hjerte ❤ mitt liv]

Ja, her kommer den endelig, har tatt sin tid... hehe

 

 

Fødselen gikk veldig bra. Det var jo J***** vondt. Har aldri hatt så vondt før. Men det gikk jo bra. Onsdags morgen trodde jeg at jeg hadde fått rier. De varte i ett min, med ett minutts mellomrom... men så dabbet de av i løpet av dagen, og gikk over til murringer i mage og rygg. Var jo bare maserier! Uff, jeg var litt fortvila, og redd for at jeg måtte gå sånn i noen uker til.var jo enda en uke til termin... Så gikk nå dagen med vondter-fikk ikke sovet noe, og hadde sovet helt elendig natta før. Tok meg en varm dusj og gikk og la meg, men da starta riene! varte 1,5 min med 7 min mellomrom. klokka var da tolv. Jeg ringte sykehuset klokka halv to, og mamma kom og henta meg, så var vi der kvart over to. Da var jeg ganske så sikker på at dette faktisk var rier, men var bittelitt redd for at det bare var tull... Så jeg var overhappy da jeg ble sjekket og hadde tre cm åpning. Klokka halv tre fikk jeg fødestue. Ville jo helst ha en med badekar, men det fikk jeg ikke for det var utrolig fullt og travelt den natta. Hun hadde jo egentlig valgt en dum natt å komme på, jeg var jo ikke akkurat uthvilt heller! Riene ble sterkere og sterkere. Det var ikke like enkelt å puste seg gjennom riene som jeg hadde trodd, klarte ikke å se for meg at jeg surfet på en bølge og de greiene man har hørt. Var vanskelig å slappe av, og jeg lagde mye lyd under riene. Fikk satt noen akupunkturnåler helt i begynnelsen, men klokka fem ville jeg ha mer smertelindring. Det var grusomt! Det var jo så travelt, så jordmora forklarte kjapt hvordan jeg skulle bruke den, satt den på fullt og gikk ut. Jeg supa jo inn den gassen, og etter en ri kjente jeg effekten, men ikke smertelindring. jeg bare ble litt svimmel.Så under andre ri sugde jeg enda mere gass inn, og da var det gjort. Jeg ble så ekstremt kvalm, det gikk rundt for meg, og jeg følte jeg lå i ei grøft, overstadig berusa og var klar til å dø. Jeg mista fullstendig kontroll, og fikk mitt værste angsanfall noensinne. Jeg brølte så høyt at du aner ikke, skjønner ikke hvor det kom fra engang. Etterhvert fikk jeg roa meg ned, men etter det var jeg i alle fall ikke så klar til å prøve lystgassen ogjen, og var kvalm og brekkte meg resten av fødselen. Dette var antagelig det værste med hele fødselen.

Jeg og jordmor ble enig om at jeg skulle prøve fentanyl. Da måtte jeg jo sette veneflon først, men det er ikke så enkelt å få gjort på meg. Jordmor prøvde først, men fant ut at hun skulle få noen på anestesi til å gjøre det, da jeg har helt elendige årer! Ting tok veeeeldig lang tid, det var jo så travelt. Jordmor sjekket meg klokken seks, og da hadde jeg bare fire cm åpning! Jeg trodde jeg skulle dø! bare en cm??? Herregud, hvordan skulle dette gå? Etterhvert ble nå denne veneflonen satt-men jeg måtte enda vente lenge før jeg fikk første dose. I mellomtiden hadde jeg min værste time i fødselen. Det var så vondt, og jeg var så ute av meg selv. Jeg krøp naken ut på badet, blåste fullstendig i at mamma så på. Slimproppen gikk, og jeg fikk det for meg at jeg skulle ta en dusj, så krøp inn i dusjen, haha, men jeg klarte å ødelegge dusjdøra, så det var bare grusomt og kaldt... så jeg krøp tilbake til senga (som jeg lå i under hele fødselen-klarte ikke å røre meg) klokken syv spurte jordmor meg om hun kunne sjekke meg igjen. Hun advarte meg om at jeg ikke måtte bli skuffet om det ikke var noen forandring. Det var jo de fem første cm som var værst. men så var det hele syv cm! Jippi! Det var en skikkelig lettelse, og smertene ble lettere å takle. I tillegg fikk jeg satt min første dose veneflon (to timer etter vi hadde bestemt oss for å prøve det) Men man må få fire doser før en er oppe i den konsentrasjonen en skal være i... så det tok litt tid før jeg kjente noe lindring. Kjente vel egentlig bare at jeg slappet litt mer av i pausene, sovnet nesten, men så kom jo selvfølgelig de svartens riene og ristet meg ut av døsigheten! For det var fryktelig vondt, selv om jeg hadde smertelindring... og etter tre kvarter spurte jeg om ikke hjordmor kunne sjekke igjen, men hun ville vente enda et kvarter. Etter ti minutter tryglet jeg henne, og da var det ti cm! Jippi Det var det jeg visste. Endelig kunne jeg begynne å presse. Følte litt press, men klarte ikke egentlig kjenne noen ri på samme måte som tidligere, så jeg bare presset jeg. Var litt forsiktig til å begynne med. Det var helt surrealistisk å kjenne det hodet sprenge i åpningen. Men det var myyye bedre enn åpningsriene, for her hadde du full kontroll selv, du kunne jobbe med riene og urkreftene kom virkelig frem i meg. Herregud så flink jeg var, og jeg er så stolt av meg selv, hehe... klokken 8 begynte jeg å presse, og 16 minutter senere var hun ute. For en opplevelse! Først å kjenne denne "fisken" som gled ut av meg, og så å få se henne for første gang! "er du du som har bodd inni meg hele denne tiden?" Uff, jeg blir helt rørt av å tenke på det! Så perfekt en liten jente! Denne morslykken er helt ubeskrivelig. Og jeg er så takknemlig og stolt over å ha fått født min egen lille jente 3580g og 52 cm var hun 6 dager før tiden.

 

Så ja, det var vondt å føde, og hadde en litt traumatisk opplevelse. Hadde nok sikkert vært bedre om det ikke hadde vært så travelt og jeg hadde fått fentanyl før (fikk jo egentlig ikke effekt av den mer enn et kvarter av fødselen). Men det gikk jo veldig fint, tok bare 5 timer og tre kvarter fra 3 cm. Og det var jo egentlig en drømmefødsel. Det er jo vondt å føde, og det gikk nok så bra som det kunne gå.

 

Vi har jo hatt litt problemer med amminga. Hun kravla opp til puppen med en gang hun var født, og slapp ikke taket. Hang i den puppen konstant! Jeg hadde jo ikke tid til å gå på do engang, og hun hadde et godt tak også-så jeg tenkte at amminga aldri ville bli et problem i alle fall! Men så veide vi henne etter noen dager, og hun var gått ned over 10%, så vi måtte gi henne tillegg. Og jeg fikk ikke mer melk, skjønnte ikke hva som var galt med meg liksom! Hun lå jo ved puppen konstant. Huff, og jeg syntes så synd i henne, for hun gråt og gråt og gråt av sult Vi lå faktisk på barsel hele seks dager-mest pga amminga og at jeg var så fortvila over dette... men Helsesøster kom hjem til oss dagen etter vi kom hjem. da var det helt krise. jeg fikk henne ikke til å sove, så vi var jo utslitt begge to. Og med en gang jeg la henne til puppen sa hun at hun var litt dårlig til å suge. Hva?J Joda, jeg hadde jo prøvd å si det på barsel, for hun var veldig ivrig til å suge de første minuttene-men etter det bare dillet hun. Så det var jo ikke rart jeg ikke fikk nok melk! Og vi har styrt masse for å prøve å få det til, men er jo ikke så lett å få henne till å suge ivrig når det ikke er nok melk, og hun vet hun får det lettere av ei flaske. Så har prøvd å gi henne mindre nan enn det hun vil ha, men det var jo bare et mareritt. Og å amme hver andre time- i tillegg til å gi flaske og pumpe. Det sier seg jo selv at det ikke går! Så jeg bestemte meg på mandag for å legge fullamminga på is, og heller bruke pupp som kos og trøst. Så får hun en mye mer fornøyd mamma som har tid til å kose seg med henne. Det er litt sårt å "gi opp". Men jeg har jo virkelig prøvd, kunne kanskje prøvd enda hardere, men det er jo litt vanskelig når en ikke har noe avlasting heller. Så nå får hun flaske, og allle er fornøyd Litt stress med vasking, når en skal ut og sånn, men det får man bare ta...

 

 

Nå er Tara to mnd gammel, og vi koser oss masse. Hun smiler og pludrer og er så deilig atte Det er så rart hvor mye hun har forandret seg allerede! Hun er liksom ikke nfødt lenger. Og det skremmer meg litt, at det går så fort. Så jeg må pøve å nyte det-oppi alt slitet

 

Kroppen er jo ikke akkurat helt det samme-fikk litt strekkmerker på magen, som er mye mer synlig nå enn når huden var strekt :S Den har trukket seg ganske greit inn, og jeg har bare tre kilo igjen til det jeg veide før jeg var gravid, men herregud så brede hofter jeg har fått! Får ikke igjen noen av jakkene mine engang! Har lyst å gå ned endel nå-var ikke akkurat en sylfide før fødselen heller, så gleder meg til å komme i gang med treningen. Er bare så dumt at jeg ikke ammer, er jo så mye lettere å gå ned i vekt da!

 

Ble veldig langt det her, men håper det er interressant lesing Jeg synes det er så gøy å lese fødselshistorier selv!

 

[mitt hjerte ❤ mitt liv]

Jeg fødte forresten 6 dager før tiden. Hadde sex på kvelden og lå med bena i været en halvtime etter. neste morgen startet maseriene. på kvelden satte jeg et miniklyster og da startet riene inne 30 min!

[2010 Mammaen]

Gratulerer så masse med den fine jenten :-) Kos deg masse i tiden som kommer! Nå er det snart sommer også : )

[snart-mamma-igjen]

Takk for en rørende fødselshistorie!! Det var flott å lese dette og du er flink til å fortelle. Har selv født 2 ganger før og venter nr 3 nå... er så glad i ungen allerede og kan nesten ikke vente i 60 dager til!

 

Lykke til videre, ikke så fryktelig nøye med fullammingen når du har gjort alt du kan for å få det til, det viktigste er at hun vokser og dere begge er fornøyd og uthvilt