Vanskelig å jobbe? Husk at dere har makten!

[lilletjukka ;o)]

Hei!

På bakgrunn av en annen tråd vil jeg bare minne alle dere som har det tøft om at det er dere som sitter med makten når det gjelder sykemelding.

 

Har dere sterke smerter, håpløse sjefer el. som gjør at dere får angst bare av å tenke på jobben er det noe som ikke er bra. Bør dere da i det hele tatt jobbe, eller i hvertfall jobbe redusert?

Selvfølgelig bør man jobbe om man kan. Det er sunt å jobbe for både kropp og sjel!

 

MEN, blir det for vanskelig kan dere kreve sykemelding av lege. Kanskje bare deltid i første omgang. Legen kan ikke nekte! Så lenge man er gravid stilles i hvretfall ingen spørsmål fra NAV om sykemelding - og det er tross alt de som betaler sykepengene.

 

Stå på rettighetene deres jenter!!

[mamma til en snart to]

dette var en god oppmuntring tusen takk. er igjennom et helvette på jobb. er lærling, og blir rett og slett trakasert av sjefen, og noen av di ansatte, pga graviditet å sykemelding.

 

Har vert sykemeldt siden 18. januar, å har vert litt aktivt sykemeldt innimellom. di 3 siste ukene har jeg vert helt sykemeldt, å nå ville jeg prøve meg litt på jobb igjenn. derfor 20 % arbeidsfør. jobbet med sjefen den dagen jeg begynte ( frisør) . hun sa at jeg skulle vaske å støvsuge golvet. jeg sa til henne at jeg helst ikke skal gjør det pga bekkenløsning. hun ble sur, å sa at jeg ikke hadde noe å gjøre på jobb hvis jeg ikke kunne gjør noe. i det hun smatt ut døra sa hun at jeg skulle bære inn hagemøblene. jeg fikk ikke svart. så jeg måtte ringe samboeren min å få han til å komme å bære dem for meg. ( skal ikke bære tungt pga bekkenløsning og graviditet )

 

Dagen etter ringte hun og spurte hvordan vi skulle gripe an dette her, hun sa hun følte seg lurt, å mente at jeg hadde gått bak ryggen hennes og blitt gravid. sa at hun viste jeg ikke hadde gått på p-piller, og at "vi voksne vet jo hvordan barn blir laga" . hun sa at ingen av di jeg jobber med vil ha meg på jobb når di jobber, for di vil ikke se at jeg er på jobb uten å gjøre så mye. å desuten så taper hun penger på å ha meg på jobb. hun sa også mange andre stygge ting til meg, men jeg orker ikke skrive alt. tårene har rent siden i går kveld, å jeg begynner å gråte bare av å tenke på det.

 

Var hos legen i dag å forklarte situasjonen. han sa at jeg skulle sykemeldes 100 % å at jeg antagelivis blir sykemeldt ut svangerskapet. er en stor bør for meg å bære, å barnet i magen min har det heller ikke bra når jeg er så lei meg. nå er det runder med nav , legen å opplæringskontoret ( i og med at jeg er lærling ) .

Var ikke sånn jeg hadde tenkt det skulle bli

[<3guttemamma<3]

Herregud.. Så sjokkerende det var å lese innlegget dit 13.sept.mamma! Ei skikkelig møkkakjerring av en sjef du har der:(( Gravide blir tydeligvis fremdeles trakkasert i arbeidslivet, og den synes jeg er helt horribelt. Du må bare prøve å svare henne, ikke la henne ture på sånn som dette.

Og jeg sjønner godt om du vil sykmelde deg fult resten av svangerskapet, det er jo ikke sunt å være rundt sånne mennesker på jobb.

 

Sender deg en god trøsteklem:)

[mamma til en snart to]

Tusen takk Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄ƷaugustbabyƸ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ Jeg har skrevet litt sms med henne idag. klarte ikke å snakke, for jeg gråter bare jeg tenker på det. tror kansje hormonene hjelper til litt og . prøver og holle meg saklig og ikke ver frekk, for da har hun noe å ta meg på. skulle tatt opp den samtalen i går, sån at alle kunne få hørt hvor stygg hun var med meg. heldivis hørte samboeren min deler av samtalen. hadde hun vert der så er jeg sikker på han hadde slått henne ned han var så sint. Er godt å dele historien min med noen, å få andres synspunkter og på saken. Noen som vet hvem jeg kan kontakte, for jeg vill ikke at sjefen skal få slippe unna med disse utalelsene. vil jo nesten påstå at jeg har blitt mobba av sjefen.

[Hjertelyd & Knøtteline]

Du kan kontakte arbeidstilsynet http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78225 pga mobbing og/eller trakassering på arbeidsplassen. Masse info på linken her.

 

eller likestillingsombudet pga diskriminering av deg som gravid med nedsatt funksjonsevne http://www.ldo.no/

 

Er du lærling bør opplæringskontoret også få beskjed så de kan slutte å sette lærlinger til ebdriften, evt. andre sanksjoner de måtte ha.

 

Lykke til, og masse sympati til deg!

[mamma til en snart to]

takk for svar . er ikke helt sikker på om jeg kan melde det til arbeidstilsynet. ettesom at det ikke har skjedd minst en gang i uken det siste halvåret. men jeg skal sjekke opp så mye jeg kan, å vil ikke at hun skal slippe unna med det hvertfall .

[benelen]

Herremin... sjefen burde jo bare være glad for at du kunne jobbe litt. Det er da sikkert masse du kunne ha gjort uten å slite deg ut. Det er da kunder og påfyll og diverse...

 

Ville gjort som hun ene over her sier, tatt kontakt med opplæringskontoret og meldt det til arbeidstilsynet. Det er en lang kamp å gjøre det til en sak og jeg vet ikke om du har så mye å vinne på det, men å melde fra gjør at sjefen skjønner at hun må roe seg!

 

Nei, vær sykemeldt 100%, kos deg med forberedelsene til den lille kommer og husk at du er mye bedre enn dette! Du får ordne deg lærlingeplass på et annet sted når den tid kommer.

 

Masse lykke til!

[enlitenpågang]

13. sept. mamma:

Jeg har vært i en lignende situasjon som deg. Jeg fikk ny jobb da jeg var ca 12 uker på vei. Valgte å holde svangerskapet helt hemmelig for alle nettopp fordi jeg var redd for å ikke få denne jobben. Jeg fikk skriftlig lovnad om at jobben var min, men ingen kontrakt fordi stillingen skulle utlyses. Jeg startet i jobben og jobbet ca 4 uker før jeg måtte gå til sjefen og fortelle om graviditeten siden jeg hadde behov for tilrettelegging. Hadde enda ikke fått kontrakten. Sjefen sa rett ut at hun følte seg lurt og at jeg burde ha spilt me åpne kort. Da jeg sa jeg ikke var pliktig å opplyse om graviditet, sa hun bare at det alltid lønnet seg å være ærlig og at det gav henne et inntrykk av at jeg var upålitelig. Jeg spurte om hun hadde gikk meg jobben hvis hun visste at jeg var gravid (siden hun mente det alltid lønner seg å være ærlig...), hun sa at da hadde nok ting blitt annerledes. Det hele endte med at hun ikke ville gi meg stillingen, men heller et sykevikariat. Med et sykevikariat har man ingen sikkerhet. Hvis vedkommede plutselig kommer tilbake i arbeid, mister man jobben på dagen.

Jeg tok kontakt med LDO og HMS (bedriftsjordmor). Alle mente jeg hadde blitt utsatt for ulovlig diskriminering og at jeg hadde krav på den jobben. Jeg skrev deretter en klage til personalsjefen. Da snudde plutselig alt seg. Jobben ble min:)

Da jeg trodde alt var i orden, viste første lønnsslipp at jeg fikk for lite lønn. Jeg jobber i kommunen, og de har en bestemmelse på at gravide arbeidstakere som har behov for tilrettelagt arbeidstid ikke skal tape økonomisk. Jeg har derfor krav på å beholde alle mine tillegg selv om jeg bare går dagvakter og ingen helger. Jeg fikk ingen tillegg. Nå driver jeg å jobber med denne saken også...

Er nå sykemeldt 100%. Jeg klarer ikke å jobbe der når jeg bare føler meg uønsket. Hver gang jeg så sjefen ble jeg fysisk dårlig (vondt i magen). Heldigvis har jeg en meget forståelsesfull lege som ville ha meg bort derifra med det samme.

 

Mitt tips til deg er at du tar kontakt med LDO. De har jurister som stiller opp uten at det koster deg noe. OG 100% sykemelding! INGEN har godt av å jobbe under slike forhold, hverfall ikke gravide!

 

Håper det ordner seg for deg! Så utrolig synd at det forsatt er slik i 2010. Slike folk burde ikke vært ledere!

[me-mommy...?har fått nr 3]

dersom du er fag ogrganisert kan du ta det gjennom forbundet ditt de er pliktig til å hjelpe deg... og de vet også mye om hvordan du kan ta det videre og de kan også ta saken for deg... at du slipper å møte på eventuelle møter for de taler din sak.

[mamma til en snart to]

Tusen takk for støtten alle sammen nå blir det spennende å se hva som skjer framover . kjenner at jeg håper at hun hvertfall får en liten støkk. hadde mareritt om jobben i natt. off, det var virkelig. hehe, drømmer de rareste ting

[mamma til en snart to]

Skal på møte med sjefen i måren off, gruer meg som bare det . noen tips? har tenkt at jeg ikke kommer til å si så mye til henne, å si at jeg skal ordne ting med nav osv, å at vi tar ting gjennom der. men vet ikke helt jeg. føler ikke det er så alt for mye hjelp og få. skal og gifte meg om en måneds tid, å tror jeg vil finne en ny plass å ordne håret. føler det blir litt feil å sitte der nede å bli pynta av sjefen .

 

Prøver å snakke med nav, men det tar jo sin tid. skulle snakke med saksbehandleren min, men hun satt i møte, å de sa hun skulle ringe meg, men ingenting har skjedd,

off.

[mammaløve]

Jeg synes du skal ta med deg noen på det møtet, jeg. Du skal ikke sitte alene og få sånne skyllebøtter fra en klart ustabil sjef! Du fortjener det virkelig ikke. I Norge skal ingen kvinner oppleve å bli kjeftet på av sjefen fordi man blir gravid! Du burde ta dette opp med dem som har med lærlingeplassene for skolen, slik at du kan få bytte lærlingeplass. Jeg får frysninger på ryggen av å lese det du skriver. Aner ikke hvordan jeg hadde tatt det, tror jeg hadde blitt helt knekt og følt meg skikkelig dritt!

 

Jeg for min del opplevde å måtte slutte å jobbe der jeg var ansatt som ekstrahjelp, fordi det står i regelverket at man ikke kan jobbe på stedet når man er gravid av fare for mor og barns helse. Uplanlagt graviditet og trang studentøkonomi tvang meg ut for å se etter ny jobb. Og å bli ansatt dersom man er åpen om graviditeten kan man bare drømme om. Jeg er meget godt kvalifisert til de jobbene jeg søkte på, og har massiv erfaring både fra skole og arbeidsmarked. Jeg var på mange intervjuer der intervjuerne var svaært positiv til meg som arbeidstaker, og berømmet meg for å være ærlig om graviditeten. Flere sa i tillegg at dette selvfølgelig ikke skulle ha noe å si i forhold til om de ansatte meg eller ikke. Men jeg hørte aldri noe mer i fra dem. Kanskje det er en tilfeldighet? Kanskje det var bedre kvalifiserte på alle de 15 småjobbene jeg søkte? Merkelig i såfall, siden jeg aldri har hatt problemer med å få meg jobb tidligere...

 

Men jeg synes egentlig det tyder på at de ikke orker å ta seg bryet med å ansette for 6-7 måneder, og i tillegg er bekymra for at jeg skal ha perioder der jeg er sykemeldt. Herregud...det var stort sett stillinger med stillingsprosent på mellom 10 og 30 jeg søkte på. Begrenset hvor mye borte jeg kommer til å være borte fra faste vakter da. Og i tillegg ingen problem å skaffe en vikar når jeg går ut i permisjon.

 

Jeg endte tilslutt med enda en ekstravaktstilling. Man tar det man får. Satt på et personalmøte her for et par dager siden og hørte hvordan de andre ekstravaktene fikk faste stillinger, og gikk inn i vikariater en etter en. Uten at jeg er blitt tatt opp til vurdering engang. Når det er snakk om å vikariere i to måneder må det da være mulig å vurdere meg som ikke skal ut i permisjon før om fire måneder??? Som er sprek som en loppe??

 

Nå må jeg mase meg til hver eneste ekstravakt, og jeg begynner å lure på om de bare ansatte meg fordi de syntes synd på meg, ikke fordi de har bruk for meg. Faen så økonomisk trangt vi får det framover...

 

Puh...dette ble langt. Litt innestengt aggresjon her kjenner jeg...