Hva hadde du sagt hvis..

[Anonym bruker]

Din samboer hadde sagt " Jeg vil ikke bo i et land der barnevernet kommer hvis jeg røyker hasj. For et dilemma." (!?)

 

Dette har en lang historie bak seg, og han er ellers verdens herligste, og dette er på ingen måte noen debatt om hasj, for den politikken er jeg selv helt uenig i,særlig når alkohol er tillatt, noe som ødelegger myye mer. Så det er ikke poenget.

 

Jeg er bare så sjokkert og såret over at det går an å si noe sånt.. ;(

 

[Anonym bruker]

 

så hva mener du at du ikke er sjokkert over at han sier det men samtidig?

 

Enten mener han noe ille med det ellers ikke..

[Tigerpote]

...eh, neivel.

[Anonym bruker]

Prøv å les det en gang til du.. sa at jeg VAR sjokkert. Og veldig såret..

Jeg aner virkelig ikke hva han tenker og mener.. Jeg vet at han ikke sier noe for å såre, men hva han føler.

Jeg er også smertelig klar over hvor viktig denne feilen, for å kalle det det, men trodde virkelig ikke at han kunne mene noe sånt.. hvordan kan noe sånt være et dilemma?

[Anonym bruker]

"Jeg er også smertelig klar over hvor viktig denne feilen", er for han, men *

[Smurfeline87]

Kanskje jeg er veldig dum, men hva er egentlig problemet? At han vil røyke hasj, noe du forøvrig synes er greit? At han ikke vil bo i Norge?? Eller at han ikke vil få barn med deg mens dere bor i Norge eller andre steder der man får problemer pga hasjrøyking??

[Anonym bruker]

da får du flytte hadde jeg sagt.

 

det å røyke hasj jevnlig og oppdra barn er uforenlig i min verden.

 

og en ting, jeg er i utgangspunktet vedlig liberal ift hasj, men jeg har røyket dette selv i mange år og jeg er glad je gikke hadde omsorg for barn den gangen.

 

et ruset menneske er ikke en bra omsorgsperson der og da. uansett

[blond]

Du kjenner ikke samboeren din særlig godt når du blir sjokkert over uttalelsen.

[Anonym bruker]

Problemet er at han klarer å si noe sånt, at det skulle være et dilemma å velge mellom det å røyke hasj, eller ungen sin. Vi venter barn, og av og til virker det som han tenker mer på seg selv, enn hva som er best for barnet, og meg, for den saks skyld, fordi han vil andre ting.

 

Jeg forstår selvfølgelig at han vil gjøre ting han drømmer om, om jeg er villig til å strekke meg enormt langt for ham. Samtidig har jeg mine drømmer, om mange må jeg nå legge på hylla, eller iallefall endre på, fordi vi venter barn sammen. Dette var ikke planglagt, så ting blir jo en del annerledes enn vi hadde tenkt.

 

Samtidig er han en fantastisk støtte, og gjør alt for meg. For meg finnes det ingen som er mer perfekt for meg, jeg blir bare så utrolig såret av og til.

Jeg vet at JEG setter ham og barnet foran alt, uansett. Føles ikke alltid som det gjelder oss begge.

 

Hva hadde du sagt da, om din kjæreste hadde sagt noe som " Alkohol eller ungen, hmm, for et dilemma.. Hadde du ikke blitt veldig såret?

[Anonym bruker]

Hvilket grunnlag har du for å si det?? Mener du at du aldri har blitt sjokkert av noe som noen du kjenner har sagt?

 

Jeg vet godt hva han mener om dette, men føler meg samtidig usikker på mange ting, når det kommer til denne graviditeten, ja. Men for meg er det helt uvirkelig at noen som helst kan si noe sånt.

 

Kan være at han ikke tenkte godt igjennom ordvalget sitt, og ikke mente det slik det hørtes ut. Men han er en smart person. Jeg har egentlig like vanskelig for å tro noen av delene..

 

[Smurfeline87]

Hvis min kjære hadde sagt til meg at han måtte vurdere rusmidler opp mot babyen i magen hadde jeg fint pakket snippesken og dratt min tur, hadde nok ikke rukket å bli såret for alt sinnet jeg ville følt. Men det er nå meg.

[Miss Misantrop]

Jeg vet ikke helt hva jeg er mest sjokkert over.

[Anonym bruker]

Når du først gidder å svare, hvorfor ikke si hva du mener med det?

[blond]

Jeg sier det på grunnlag av hva du skriver i hovedinnlegget. Hvis du ikke visste dette om han kjenner du han neppe særlig godt.

 

Jeg har aldri blitt sjokkert av noe mannen min har sagt, nei. Jeg ville ikke fått barn med en jeg ikke kjente godt.

 

Jeg synes du skal prate mer med samboeren din for å bli bedre kjent med han og holdningene hans. Dere venter tross alt barn sammen og det er lurt å bruke tiden fram til ungen kommer til å styrke parforholdet. Det blir ikke enklere når ungen er født!

[Miss Misantrop]

Det ser ut til at han i allefall tar konsekvensen av sitt valg om å røyke hasj og oppdra barn i et land der dette er forbudt ved lov. Du mener at han skal forandre vaner og verdier når han får barn noe de fleste forstår er ønske tenkning.

[Anonym bruker]

Nei, da misforstår du totalt. For jeg er nemlig enig i hans syn på dette. Men ikke i at det noen gang skulle være et dilemma å velge mellom de to tingene!

 

Dessuten er det vel ikke akkurat noe rart eller galt i å ønske at enkelte ting blir forandret på når man faktisk skal ha barn. Hos noen er det bare ønsketenkning ja, desverre. Men det finnes også de med sunn fornuft

[Anonym bruker]

Selvføgelig visste jeg det. Og som jeg også skrev i det første innlegget, at jeg deler hans syn på dette. Så det er ikke det som sjokkerer meg, men akkurat den uttalelsen.

Utrolig hvor vanskelig det skal være å lese noe skikkelig, og forstå hva som blir sagt..

 

Du kan da kjenne noen godt, og fremdeles bli sjokkert over ting de sier og gjør ved noen tilfeller! Om man lever i den virkelige verden da. :-)

[blond]

Vel, du er ikke særlig flink til å forklare deg forståelig.

 

Det skal mye til for å sjokkere meg, men jeg skjønner at ikke alle er som meg.

[Anonym bruker]

Ja takk, begge deler ønsker mannen din. Du vil bare at han skal slutte å være seg selv. Syntes du kjenner mannen din utrolig dårlig, de fleste forandrer seg ikke for noen andres skyld.

[Anonym bruker]

Vel, det er nok kanskje heller du som ikke er særlig flink til å forstå. Eller at du leste det for kjapt, som så mange gjør.

Leste til og med innlegget mitt igjen, og der ser du jo at jeg er godt kjent med dette, og er selv uenig i hvordan dette blir sett på. Og at jeg kun hadde problemer med denne uttalelsen, ikke hans syn på dette. Hva er det å ikke forstå?

[Miss Misantrop]

Jeg har skrevet et innlegg om det lengere opp, og jeg tror ikke jeg misforstå teksten.

 

Jeg mener rus er noe dritt. At rus og barn overhode ikke hører sammen og at forandring kommer innenfra og bør skje før man reproduserer seg.

[Smurfeline87]

Enig med Miss Misantrop jeg.. rus og barn hører virkelig ikke sammen. Sånn som jeg har forstått deg hi så har ikke du tenkt å fortsette med hasjrøyking ettersom dere venter baby mens det er det han sliter med? Eller var det kun uttalelsen som plaget deg, og ikke at han kommer til å gjøre det?

[Anonym bruker]

Hvordan i helv..kan du si noe sånt? Blir helt sjokkert over hvor trangsynte, ignorante og dømmende folk kan være..

 

Snakker om å misoppfatte hele poenget. Hadde det vært opp til meg, hadde det vært lovlig her i Norge, og mange andre ting hadde vært forandret, slik at vi begge hadde følt at vi kunne trivdes her, hvor ungen vil ha mye av sin familie.

 

Ingen rusmidler skal komme i nærheten av min unge, men om noen vil f.eks ta seg en joint eller noe en gang iblant, ser jeg ærlig talt ikke problemet i det. Er faktisk glad for at han heller vil røyke hasj enn å gå ut å drikke seg full, noe som ofte fører til trøbbel.

Problemet er, at man blir dømt pga dette, og kan få problemer med loven, noe jeg ikke ønsker i et familieliv,akkurat som han vil unngå. Og jeg ønsker da selvfølgelig at den jeg elsker,som meg, vil sette vårt barn først i verden.

Det har INGENTING med at jeg vil forandre på ham, for det vil jeg absolutt ikke.

 

Så prøv å tenkt litt før du skriver.

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid ting går som planglagt, og da må man handle ut ifra det.

 

For meg spiller det ingen rolle hva folk mener om den saken. Jeg vet godt hva det er snakk om, om synes ikke man kan trekke konklusjoner om dette, fordi det er snakk om hasj. Det blir som å si at noen som velger å nyte litt alkohol i ny og ne, ikke burde hatt barn. Det blir også feil. Men alt med måte, sier nå jeg.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ikke. Hadde det ikke vært noe barn inne i bildet, hadde det aldri vært noen diskusjon. Men slik er det, og det er det som er viktigst, iallefall for meg.

 

Selvfølgelig ikke, og jeg har absolutt ingen problemer med det. Men jeg kommer helt sikkert til å gjøre det ved en par anledninger i fremtiden, når jeg ikke er med barnet mitt. Jeg liker ikke alkohol noe særlig, av mange årsaker, og ser ikke problemet i det, og folk får ha sine meninger om det.

 

Det er heller ikke det store problemet for meg at han vil røyke hasj, for det er en del av den han er, og jeg vil ikke forandre på noe ved ham. Det som sårer meg, og gjør meg usikker på ting, er at det virker som om det betyr så enormt mye, noen ganger mer enn andre ting, som burde vært prioritert over hasj uten å nøle.

 

Og når jeg, gravid for første gang, hormonell, forelsket som få, og usikker på mye, får høre noe sånt, da stopper det helt..hadde vært akkurat det samme om det hadde vært alkohol det var snakk om, eller fotball, for den del.