Gå til innhold

Faen.. Bare jeg som faktisk ikke forstår noe her???


Anbefalte innlegg

Skrevet

Midt i mellom-metoden.. Der står det at når barnet har forstått at du ikke vil leke med det, så gidder det ikke mer, og sovner.

 

Men jenta mi ( 4 mnd )sitt problem er ikke at hun vil leke, hun KLARER faktisk ikke å sovne av seg selv.. Hun finner liksom ikke roen uten at hun blir byssa på.. Er det da sånn at når jeg bruker denne metoden på henne, så sovner hun fordi at hun blir utmattet når hun skriker når hun er oppe eller? Hun kommer til å være i armene mine hele tiden, for når hun skriker, og roer seg ned, og jeg da skal legge henne i sengen, så skriker hun før hun har lagt seg ned.. Og når jeg bruker denne metoden, ( eller noen annen metode), skal jeg da gjøre dette på dagtid, og natten når hun våkner, eller hva? Håper noe veldig på svar, tips og råd, og motivasjon!

 

Hilsen en førstegangsmamma som ikke var smart nok til å legge jenta i senga fra dag 1..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er barnet ditt 4 måneder? I så fall er det ALTFOR tidlig å begynne med metoder for å få henne til å sove! Vent minst 2 måneder, imens må du nok akseptere byssing, våkenetter og lite søvn:/

Skrevet

Jeg måtte også bysse en del den første tiden, men fikset det ved å først venne henne av byssing av vognen når hun skulle sove på dagen.

 

Brukte 1 uke på å venne henne av med byssingen, da var hun ca 3 mnd. Bysset mindre og mindre for hver gang hun skulle sove, og i løpet av en uke kunne jeg bare ligge henne i vogna også sovnet hun av seg selv.

 

Hun skrek forresten ikke et eneste sekund med denne "metoden".

 

Håper det ordner seg:)

Skrevet

Aner ikke noe om metoden du nevner, men for fire måneder siden var jeg der du er nå. Da var jenta mi fire måneder, og måtte bysses/ammes i søvn og samsov med meg om natten. Nå er hun åtte måneder og sovner av seg selv i sin egen seng ca 10 minutter etter hun blir lagt ned. Kun litt sutring akkurat når jeg forlater rommet, med det samme døra lukkes blir hun stille, og hun sover i strekk helt til neste morgen. Jeg ventet med sovetrening til hun var litt over seks måneder, og jenta mi ikke hadde behov for nattmat lenger. Kveldsrutinene vi har er bading kl 1800, grøt og melk kl 1830 og leggetid kl. 1900. I begynnelsen måtte jeg sitte på sengekanten og bysse henne i søvn, før jeg la henne i sin egen seng. Etter hvert kuttet jeg byssingen, og bare holdt henne på fanget innpakket i dyna hennes til hun sovnet (ingen blikkontakt, ingen snakking med henne, bare nærhet). Da dette funket, visste jeg at hun var i stand til å finne søvnen selv uten stimuli som bevegelse eller noe å sutte på. Da var tiden inne for å starte seng-treningen. De første nettene satte jeg meg på sengekanten og koste litt med henne, og da jeg var sikker på at hun var helt rolig la jeg henne i sengen hennes og forlot rommet. Klagde hun litt (klagelyder som ikke er skriking) lot jeg henne ligge, skrek hun gikk jeg inn og bysset henne til hun fant roen igjen, og da la jeg henne i senga igjen. Slik fortsatte jeg i ca en uke før hun virkelig fant roen uten nærhet fra meg. Slik gjorde jeg det, men jeg råder deg til å vente til jenta di er litt større, hun er bare fire måneder og trenger mye nærhet fra mamman sin enda. Lykke til, det vil gå seg til etterhvert :)

Skrevet

vi hadde samme problem, og har fortsatt litt av problemet ennå. men rundt 5-6 månders alder ble det bedre. Da klarte hun å sovne av seg selv innimellom, men ikke hele tiden.

 

Jeg synes også det er for tidlig å avenne med dette ved 4 mnd alder.

 

Og du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke vente henne på senga fra dag 1. For guds skyld, de trenger masse nærhet disse små. Og fra naturens side, så fantes det ikke senger før. Det var naturlig at ungene lå inntil moren.

 

Noen unger sovner lett og da er greit å legge dem i egen seng. Men å skulle venne på en liten nyfødt baby å sove i egen seng fra starten av, syns jeg er totalt unødvendig.

 

Ta det gradvis ihvertfall.

 

Jeg vet at jeg fulgte magefølelsen på dette. Jeg merket at det tok lenger og lenger tid før hun sovnet ved å bli bært, bysset eller rugget på. Det virket som om det ikke hadde noen effekt lenger. Da begynte vi gradvis å rugge litt mindre, lot henne sove mer i seng og mindre i vogn. Fra å sove i vogna hver natt, sover hun nå i senga hver natt. Hun er 7 mnd nå.

 

men har du avslastningshjelp, så bruk det for alt det er verdt!

Skrevet

vil bare legge til at vi også satt ved sengekanten først og bysste og humpet. Jeg satt på min seng og la henne i fanget mitt, mens jeg holdt henne på en måte som gjorde at jeg slappet av i skuldrene. Så hoppet jeg litt på rompa (Da bør man helst ha en fjærmadrass). Da ble det ikke så tungt. Etterhvert la jeg henne ned, uten denne byssinga. Det ble det mest bare sutring, også sovnet hun. Innimellom hylskriker hun, men da tar jeg henne opp og roer henne. Koser litt på fanget, og prøver på nytt. etterhvert sovner hun. Jeg stryker henne litt på kinnet.

Jeg har også funnet ut, at hun blir mer urolig når hun ser meg. Så jeg gjemmer meg på en måte, også synger jeg litt, slik at hun hører stemmen min. Så stopper jeg å synge. Da sutrer/gråter hun litt, og etter en stund blir det stille.

 

Så lenge ikke gråten øker i intensitet, så tar jeg henne ikke opp. Det virker mer som hun bruker gråten til å bysse seg selv i søvn på. De blir litt utladet av å gråte, og plutselig så sovner de. Men blir det hylskrik, da er det rett opp!! :o)

Skrevet

Jeg klarte å lære gutten min til å sovne i sengen da han vr fire måneder. Da ville han bare sovne ved puppen, og våknet med en gang han traff lakenet. Så jeg begynte, etter råd fra helsesøster, å legge ham våken i sengen. Satt ved siden av ham og holdt en hånd på ham så han skulle kjenne at han ikke var alene, men tok ham ikke opp. Gikk to kvelder, så sovnet han uten en pip.

Skrevet

Med mine har vi gjort dette til en vane fra dag en (vel, iallefall fra et et par mnd). Alle mine barn har sovnet lett uten å gråte. Trikset er vel å legge de i rett øyeblikk, dvs ikke vente til de er overtrøtte. Har to små babyer nå, begge blir lykkelige når de kommer i senga si.

 

Om natten: Vi hoder natten "hellig". Dvs vi går aldri ut av soverommet om natta, vi har på et lite nattlys, og slår aldri på skikkelig lys. Ved behov for bleieskift, foregår dette i senga, i nattlys, og i stillhet.

 

På dagtid sover barna i vognene sine, ute hvis mulig. De er så drillet på dette, at de legger seg til å sove med en gang. Hvis de våkner før de pleier( de har minst en søvn på 3-5 timer), får de smokken, og evt blir de rugget et par ganger fram og tilbake.

 

Det rådet jeg kan gi deg er å være konsekvent på natten, la deg ikke lure med på å leke dag.

På dagtid legger jeg aldri barnet rett fra puppen og sovende i seng. Jeg sørger alltid for at de er våkne når de legger seg, så de er bevisste på hva som skjer. For eksempel kan du skifte bleie mellom mating og legging. Dette har jeg gjort hele tiden, så dette er nok en viktig grunn til at de er vant til å legge seg mens de er våkne.

 

Ser at noen over her mener det er for tidlig når barnet enda ikke er 6 mnd, men jeg har som sagt aldri hatt barn som har skreket ved legging, og da synes jeg at rutinene er på barnas premisser, og dermed forsvarlige å gjennomføre.

Skrevet

Vår sov jo i vogna etter at vi var plaget med at han ikke ville sove i senga. Tro meg vi prøvde fra dag 1 å lenge ungen i senga. Men ungen vår ville aldri sove. Bare i bil og vogn.

Fra overgangen til vogn og seng, tok vi voksibagen som han brukte i vogna og la i senga. Etterhvert som han ble vant til å sove i voksibagen i senga, gikk vi over til vanlig dyne.

Vi opplevde også at han ble roligere med sengehimmel. Da virket ikke verden så stor. Han var jo vant med kalesje i vogna. Der var det trangt og koselig.

 

Selv om noen barn er lett å legge og lett å lage rutiner for, så har dette å gjøre med at unger er forskjellige. Fordi om noen her klarte det lett som ingenting, så betyr det ikke at det er like lett for andre.

Stol på magefølelsen din. Noe går på innstilling. Hvis man er innstilt på byssing en periode til, istedet for å stresse med at de MÅ lære å sove av seg selv nå, så kanskje blir det litt lettere.

Synes man stresser hverandre opp med å si: jeg la ungen min i seng fra dag 1, og jeg har aldri hatt problem med å legge dem.

 

Vel som sagt, jeg har også prøvd å legge han i seng fra dag 1. Vi prøvde i nesten 2 mnd, og det funket ikke. Så det finnes ikke fasitsvar, bare forskjellige unger.

 

Bare ikke la overgangen fra masse bæring og byssing til å sovne helt av seg selv bli for brå.

 

tvi tvi

Skrevet

Er det slik at de fleste sover med babyen i senga sammen med seg?? Har jo sett slike madrassgreier som skal gjøre at det er trygt, men likevel...jeg tror jeg kommer til å sove veldig dårlig...for ikke å snakke om mannen, som kan være ganske så vilter i søvne...er det ingen her som har dem i en seng ved siden av, eller?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...