hvordan er overgangen fra ett barn til to? :)

[Anonym bruker]

Jeg lurer sånn på dette! Har ei jente som vil være ca 1 år og 10 mnd når lillebror kommer i september..

 

Hvordan er overgangen?

Hvordan er det å få gutt etter man har jente?

 

synes det er så spennende å tenke på at vi skal ha gutt,og vi gleder oss til det..

 

men jeg klarer ikke å tenke lenger enn rosa,når jeg er blitt så vant til dette..hehe

 

noen med tanker over hvordan det er, fra 1-2? =)

[Fløtepus&Tigergutt]

Er 25 mnd mellom mine to gutter, og jeg syns ikke det var noen stor overgang i det hele tatt.

Vi var vant til foreldrerollen, at barnas behov kommer før egne osv, så det å få en baby i tillegg til en to-åring var helt greit.

 

Etterhvert som de har blitt større har de hatt mye glede av hverandre ;-)

[Anonym bruker]

Jeg synes det var veldig slitsomt de første 3-4 mnd. Nå er minste 6 mnd og den siste tiden har bare vært nydelig!!

[Anonym bruker]

0 til 100 på et øyeblikk... For min del var forandringen ekstrem. Har 24 mnd mellom dem. Mitt første barn var rolig og sov hele natten fra dag en omtrent, mens jeg plutselig fikk en som ikke sov før hun var over ett år. Morgenene var ikke lenger rolige med god tid til å flette hår og spise frokost, det var å løpe propell mellom ungene og to å kle på, to som søler, to som klatrer... Umulig å holde blikket på en for de var aldri på samme sted. Det første året var ok, men når nr 2 ble med på å lage liv ble det travelt. Det er travelt, men en god travel. Det er plutselig godt med liv i huset, og det liker jeg. Lykke til med nestemann!

[Ranveig R]

For oss var det heilt uproblematisk. Det er 2 år og 6 veker mellom våre. Eldste skreik mykje, sov lite og var generelt utilpass som baby (og entra trassalderen like etter lille vart fødd), lille var heilt motsett. Ho sov godt over 20 t i døgnet dei første mnd, og skreik aldri.

 

Det første året som 2-barnsmamma er den beste tida eg har hatt nokon sinne. Vi ni-koste oss i open bhg, eg bakte rundstykke, pizzabollar, bollar eller anna nesten dagleg, hadde meir overskudd enn nokon gong.

 

[Anonym bruker]

Nesten så jeg er glad min første unge var veldig urolig, da kan det hende jeg blir positivt overrasket neste gang (hvis jeg får en frisk unge). isåfall så vet jeg hva det vil si å ha en unge som ikke sover, og som må bæres på heeeele tiden.

Jeg vet også hva det vil si å være mamma og jeg slipper overgangen fra et fritt liv til et mye mer bundet liv. Det var virkelig overveldende for meg. På den måten blir det lettere. Jeg er vant til å ikke ha tid til meg selv, og sette barnets behov foran mine.

jeg innbiller meg at det blir lettere på den måten. På den andre måten ser jeg for meg stort stress når man skal noe sted. Mer utstyr, mer påkledning m.m.

 

 

[Ladycaliente]

Overgangen fra ingen til 1 syntes jeg var sånn ca 10000 ganger verre..Men det skyldes nok som flere har nevnt at hun var et lite helvete som baby..Skrek en hel masse og sov aldri.

Men det skyldes fæle låsninger i nakke (KISS) som vi ikke fikk behandlet før hun var nærmere 3 mnd. (Pga Helsestasjonen som tviholdt på diagnosen KOLIKK og mente med skrå sikkerhet at det absolutt ikke kunne være KISS)

Men uansett, det er jo selvsagt tøft og slitsomt. Det å dra på butikken feks blir straks en en del større utfordring, man er ikke like impulsiv som det man var når man bare hadde 1 barn.

Men hvor tøft det blir avhenger jo også på aldersforskjellen, samt dine forventninger rundt det å ha 2 barn.

Er 1,5 år mellom mine..Eldstejenta blir 2 i sommer og hun yngste er straks 3 mnd..Jeg har også eldstemann hjemme sammen med meg, men begynner 50% i bhg til høsten.

Men syntes det går bedre enn forventet, og tror det vil bli bedre og bedre for hver mnd som går:)

Det går nok så bra skal du se:)

[Anonym bruker]

Synes overgangen var stor, men nå var eldste nesten fire år da lillebror kom..

Han var helt annerledes enn søstera si. Hun bare spiste og sov, mens han skulle bli båret, sov lite og gråt mer..

 

TRAVELT!!!

 

Og fireåringen trasset verre enn noengang.....

[Anonym bruker]

Vi har litt mer enn 2år mellom våre.. De første mnd med nr 2 i hus gikk kjempe-greit. Babyen var en sove-baby, sov nesten døgnet rundt de første 2-3mnd.

Så begynte babyen sove mindre, 2-åringen slutta med dagsoving og fikk en vanvittig trass-periode. Det var travelt og slitsomt til tider, men gikk helt fint.

Nå er minste blitt 16mnd og eldste 3,5 og nå er det hektisk først av!

Begge to er inne i trass-perioder, minste skal gjøre alt selv (ikke sitte i vogn osv). Minste er i tillegg utålmodig, sta og sjalu... Dagene er travle for og si det sånn.

 

Så jeg syns baby-perioden med nr var enklere enn forventet, men nå mangler jeg både hode, hender og føtter flere ganger for dagen.

[Anonym bruker]

Vi gikk fra 1 til 3 barn, og det gikk overraskende bra.

Storebror var nesten 4 da de kom og er kjempe stolt av de.

Mye å gjøre er det jo, ene tvillingen er roligheten selv andre er motsatt må ha oppmerksomhet stadig.

[Anonym bruker]

Synes helt ærlig at det var slitsomt. Er kun 18 måneder mellom våre to da. Men det er tross alt bare en fase. Det går mye bedre nå - minste er 2 år.

[Anonym bruker]

Vel..det er et ordtak som sier "en er som ingen, to er som ti"

Jeg føler ofte at det stemmer til oss..er 4,5 år i mellom, og de krangler så bysta fyker hver gang de er i samme rom..(minste er nå 3,5 år, største 8).

 

Meeeen vi venter en til..blir da ca 4 år mellom minst og babyen å, men kanskje det blir enklere da de 2 minste er samme kjønn...??

[Anonym bruker]

det kommer vel igrunn helt ann på hvilet barn du får.....

 

vi har 21 mnd mellom våre to, men dem er som natt og dag...

 

Eldste hadde et problemfritt svangerskap, lett fødsel, vert blid og fornøyd hele tiden, spist godt, sovet godt, utviklet seg språklig og motorisk lant forran skjema...

Yngste er ei krutttønne. Masse kynnere i svangerskapet, grusom fødsel, spiser ikke, sover ikke, er nesten bare sinna......

 

så hos oss har overgangen vert stor og vanskelig... hadde vi fått dem i "motsatt rekkefølge" hadde jeg nok ikke syntes overgangen var så stor....