Hvordan skal jeg bli en bedre mor?

[Anonym bruker]

Merker at jeg blir mer og mer lik min egen mor, og det vil jeg ikke!! Jeg har blitt en utrygg og engstelig person p.g.a. henne, og nå merker jeg at jeg begynner å være som hun var overfor mitt eget barn. Og det skremmer meg noe forferdelig:( Jeg prøver, men synes ikke at jeg får til å være en mor som jeg ønsker å være. Hvorfor skal det være så viktig å ikke søle, ikke grise, ikke ikke ikke:( Jeg blir så lei meg på min lille jente sine vegne at jeg gråter titt og ofte (Selvfølgelig ikke når hun er tilstede!). Kanskje jeg bare skal reise og la pappa ta seg av henne? Han er storartet...!!! Jeg er bare sint og sur. Vel, ikke bare, men ofte, synes jeg! Hun vet at jeg er glad i henne, for jeg sier det til henne flere ganger om dagen. Men jeg synes ikke at jeg får dette til.

 

Hun er min aller største skatt, så hvorfor er jeg som jeg er?

 

HJELP MEG!!!

[Anonym bruker]

Vi har alle punkter hvor vi kan forbedre oss. Siden du er bevisst på hva dine er så er nok ikke dette så skadelig som du tror, siden du kan stoppe deg når du ser at du gjør det:)

Å forandre noe som er dypt forankret i oss er vanskelig. Det tar lang tid og det må man akseptere.

 

Fokuser på de tingene du selv liker ved deg som mor. Skriv de gjerne ned for deg selv:)

 

[Anonym bruker]

Gå i terapi! På denne måten kan psykologen hjelpe deg med å finne nye måter å tenke / handle på! Lykke til;)

 

Prøv å være litt mer avslappet, lek mer, le mer. Livet er for kort til å være lei seg hele tiden...

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Problemet er dessverre at jeg ikke greier stoppe meg selv:( Jeg tenker ikke over det før etterpå, og det er det som er så utrolig skremmende! Hva i all verden skal jeg gjøre?? Jeg ser på henne at hun blir usikker og prøver å lese ansiktsutrykket mitt for å se hva som er problemet. Akkurat sånn var/er jeg også Jeg blir så fortvilet!!!

 

Veldig godt råd! Takk:)

[Anonym bruker]

Tro du meg, jeg har gått i terapi, men det var før barna kom. Men kanskje jeg skal prøve igjen? Alt for jenta mi!!

 

Ja, lek mer og le mer er et godt råd! DET bør jeg gjøre og drite (unnskyld språket) i huset!

 

Takk!

[Anonym bruker]

Jeg er litt sånn.

Tenker at barn er små voksne.

Men prøv å se ting fra et barns ståsted. Tenk hvor vanskelig alt er. Alt er for stort for de. De forstår så lite og når ikke opp. Alt skal læres og alt er nytt. Og tenk hvor vanskelig det er for de å styre følelse når vi selv med 20-30 års erfaring sliter med å kontrollere våres følelser.

La aldri et barn være en dørmatte for ditt dårlige humør.

Og hater du gris ikke gi pannekaker med blåbær hehe..

Takler gris svært dårlig selv

[Anonym bruker]

Du har så rett, så rett!