Hjertens sukk fra barnløs mor :-(

[Gjest]

14 april i morgen, og magen min vrenger seg i angst og sorg.

Vet det er rart å kalle seg barnløs mor, men det er slik jeg føler meg!

 

14 april var min termin, enda jeg vet; hadde det gått rett for seg, så hadde jeg allerede løpt rundt med to barn på armene mine nå!

Ja, for 9 månder siden ble jeg gravid, 8 uker etter, fikk vi vite vi ventet tvillnger, ytterligere 10 uker etter, fikk vi vite vi ventet ei jente og en gutt, 5 minutter senerre fikk de navnene sine.

Så, slutten av uke 21, 3 dager etter en vellykket helsekontroll, så skulle marerittet slå luften ut av oss. Ingenting tydet på at noe var galt, vi så film og slappet av, da jeg fikk alvorlige smerter i magen, vi bestemte oss med en gang foor å komme oss på legevakten, men før vi rakk noe som helst, var fødselen i gang. 3 desember kom den lille jenta vår til verdenen, jeg lå alene med henne, samboeren var ikke kommet til sykehuset enda, jeg viste de ikke ville klart å redde henne om de prøvde, så jeg holdt henne, mens livet dabbet ut, 15 minutter senere døde hun, et siste pust.

Leger jobbet på spreng fr å redde lillegutt, og stoppe blødningen.. I 2 dager så det ut til at den lille skulle klare å holde seg i magen, men 5 desember klokken 4 på morgenen var riene i gang, når vi kom oss inn til legen for en sjekk (lå på sykehuset) så var det allerede 3 cm åpning, fødselen var i gang, og eneste vi kunne gjøre var å ta i mot den lille gutten vår, for å se han dø fra oss igjen. 25 minutter kjempet han i mot, men slaget var tapt før det startet.

Vi sitter igjen med sorg i hjertene og en grav.

 

Det er ikke gått så leng tid egentlig, men samtidig har vi kommet gjennom mye av sorgen, vi står sterkere som et par nå, enn før det gikk galt.

Vi er nå snart inne i vår 3 pp, ikke at vi er sånn prøver hardt prøvere, men er enige om at; om jeg blir gravid nå, så er ikke dette så ille.

 

Prøver å finne ut hvordan jeg skal komme over morgendagen, uten at alt skal føles negativt..

 

måtte bare slippe ut noe tanker og følelser..

 

Hvil i fred Amalie og Peder, dere var høyt elsket allerede som to små embroyder, og dere er like høyt elsket nå også. Vi savner dere englebarna våres <3

[Anonym bruker]

Så trist, jeg kjemper for å holde gråten inne.

Jeg finner ikke ord. Ønsker dere alt godt.

[Gjest Nordavind fra sør]

Grine-grine...jeg får så vondt i hjerte mitt av å lese dette. Jeg syntes så synd på dere at jeg ikke helt hva jeg skal skrive. Sender over en stor trøsteklem

[Anonym bruker]

Huff Kondolerer

[Gjest]

Takk..

 

Prøver å finne en grei måte å takle det på, skal beesøke graven i morgen, med to røde roser og to små bamser, håper det kan hjelpe på det hele..

 

 

[Anonym bruker]

Uff, fikk helt tårer i øynene her jeg sitter, kan ikke engang foretille meg hvordan det må være å oppleve noe sånt:-( Håper dere kommer dere gjennom morgendagen på en ok måte og at en ny spire snart sitter hos dere.

Klem

[Gjest]

Føler egentlig ikke så synn på meg selv, synes synn på samboeren, som har ventet siden han var 20 på å få bli far (nå 28), og familien vår som gledet seg, men synes mest synn på barna våre, som måtte kjempe i 15 og 25 minutter til ingen nytte :-(

[Gjest]

takk

[Elinlita]

Tantes nydelige englebarn.

Vi kommer også til å ta en tur på graven i morgen.

 

Håper 3. pp fører en liten spire med seg.

Her ligger det klær til både mor og barn

 

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Huffamei. Sitter å gråter. En forferdelig trist historie å lese. Håper dere klarer å komme gjennom dagen i morgen. Krysser og alt jeg har for at dere får et nytt barn i nær fremtid. Sender en stooor trøsteklem.

[Gjest]

Takk..

Er ikke lett å oppleve, eller "komme over" (ikke at man egentlig gjør det)

Etter som tiden går, så lærer man å leve med det, men tror nok den vanskeligste dagen for meg blir i morgen, vi håpet jeg skulle være gravid nå, men etter den fortidelige fødselen, så har jeg fått ny syklus på 32 dager, noe vi først fant ut av i går, så vi har bommet på EL, så håper nå det vil bli noe lettere å treffe

[Anonym bruker]

uff.. så trist..

Håper dagen i morgen går bra for deg, og at dere en dag får barn.

 

Føler meg helt teit her jeg sitter å depper over tom konto og at jeg derfor ikke får sett kjærsten denne uken

[Gjest]

Elinlita:

 

Takk søstra mi :-) hehe, trøsten er nok lille tante/onkel unge vi kan dulle med :-) <3 stooor glede for tantes hjerte det.

Blir vel lettere nå som vi vet mer sånn ca når EL står på døra.. blir jo feil å regne ut i fra syklus på 28 dager, når syklusen nå er 32 ;-)

 

[Gjest]

Er ikke noe lett å ikke få se kjæresten heller, tror nok jeg kan deppe nesten like mye over noe slikt også, enda det kan høres latterlig ut ;-)

[Anonym bruker]

Så utrolig trist å lese og at dere måtte oppleve dette Kondolerer. Sender deg en god klem.

[AO3]

Så forferdelig trist - det er vel ikke så mye man kan si som hjelper, ord blir fattige, men jeg føler med dere. Håper dere tar vare på hverandre i sorgen, og at de to små får en lillesøster/-bror med tiden.

[Anonym bruker]

verste er jo at når jeg først depper er det til han jeg vil for å få trøst. ond sirkel dette i dag =P

[Gjest]

takk for smil på fjeset ano 18:46 ;-)

 

ja, den sirkelen er ikke noe god :-O

[shari_z]

En stor, varm trøsteklem! Skjønner så altfor godt hvordan det er å sitte her i dag og lurer på hvordan det blir i morgen. 16. april er det 10 år siden jeg fant ut min førstefødt hadde dødd i magen. 19. april er det 10 år siden hun ble født. Jeg kjenner det nå, at det er vanskelig de neste ukene, enda det er snart 10 år.

 

Det trenger ikke være negativt i det hele tatt i morgen. Ta det med ro, kanskje bestille mat slik at du ikke trenger å tenke på det, besøke graven og sett ut blomster og lys. Minn Amalie og Peder og tiden de var i magen og hadde det godt. Husk hvor høyt ønsket de var, og hvor høyt elsket de er.

Gjør det som føles riktig for deg, for det er ingen fasit.

 

Min termin med lille var 26. juni, og selv om jeg gruet meg til den dagen, så var det ikke så ille. Det var ikke en dag likevel at jeg holdt meg til for hun kunne like godt kommet før eller etter. Men som jeg gruet meg. Og tenker fortsatt på det, at den dagen var termin. Og en liten bit i meg ønsker at hun hadde kommet den dagen, i sprellende liv, for det er ellers en spesiell dag for meg.

 

Bare husk på de nydelige barna dine i morgen, om alt de er for deg.

 

Og husk på at det ikke er rart å si at du er en barnløs mor, det er bare et faktum. Du har dine tvillinger som dessverre ikke fikk leve så lenge utenfor magen. Du vil for alltid bli en mor som har 2 barn for lite.

 

En stor klem fra meg.

[blåbæret]

Så utrolig trist. Lykke til videre, og håper din neste fødehistorie er med en lykkelig slutt.

[Anonym bruker]

Kjente tårene kom når jeg leste innlegget ditt

 

Kondolerer på det sterkeste..... Snufs

[OhMyGod!!!]

ååh, klarer ikke annet enn å sende en klem til deg for dette var virkelig tungt å lese....tårene triller og nesa trenger en tørk her, å jeg skal tenke på dere alle..

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

så trist så trist:( Vil bare sende deg en varm klem.

[Anonym bruker]

Snufs. Dette var trist.

Så nær å bli reddet, men likevel for liten.

Hjerteskjærende!!

Stor klem til dere.

[Chupa chups]

Så trist, ord blir fattige. Håper morgendagen bringer mest gode minner, og at fremtiden bringer flere barn. Klem til dere