Hvordan håndtere dette..?

[Anonym bruker]

Kjæresten min spiller Mafia Wars på Facebook-helt ok..meeen så legger han til kjempemange vilt fremmede jenter som absolutt ikke ser ille ut..faktisk er de sykt fine ALLE SAMMEN. Ikke ei burugle liksom..og her sitter jeg, hormonell og jævlig, og er gravid som et lite fjell. Har sagt fra at det plager meg at han kun legger til jenter..men ingenting endres..eller jo, han la til to men, og fire nye jenter..grrrr..kjenner det freser godt i irritasjonsnerva her, ser på det som et tegn på fint lite respekt.

Det er nå en ting...Igår hadde jeg masse vode kynere, mye slim og et par blodtråder. Hvilket jeg sa fra om, uten at jeg fikk noe særlig til respons..han lurte på om babyen var våken..

Uff, er kjempeglad i ham, og ser ikke bort fra at jeg overreagerer litt, men hvordan få mannen til å forstå at det faktisk ikke er greit for meg?

[LillaGorilla♥♥]

Du er sammen med en guttunge, ikke en mann.

[Gjest ->>-]

Du har da ikke noe med hvem din mann legger til på facebook? Det høres bare sykelig kontrollerende ut.

[Anonym bruker]

Uff, har tenkt den tanken jeg og..vet ikke om jeg skal gidde å sorsvare han engang, han var singel i en del år før han ble sammen med meg ( vi har kjent hverandre i flere år da). Begynner å fatte hvorfor..Må vel egentlig bare gi han grei beskjed at nå er han ikke singel lenger, han blir pappa snart, og ting må endres. Jeg har ingen intensjoner om å være mammaen hans, eller passe på at forholdet er bra helt alene. HI

[Anonym bruker]

Nja, er vel ikke kontrollerende, fyren har mer frihet enn de aller fleste andre jeg kjenner som har et forhold. Men ville du satt pris på at den mannen du venter barn med driter fullstendig i hva du sier? Og hvordan du har det? Jeg bryr meg ikke om at han får nye "venner", men det svir litt at han ikke legger til andre enn de som ser helt smashing ut..Barnslig, jeg vet det, men sårt likevel.Men det som svir mest er vel det at han ikke bryr seg selv når jeg har så vonde kyere at jeg ikke er helt sikker på om det er premature rier eller ikke..ringte føden, og fikk beskjed om å ta det med ro, og ikke engang da gikk det inn til han. HI

[Anonym bruker]

Olala når jeg har hatt mistanke om ting har jeg skjekket mobil, profiler osv. De få gangene jeg har skjekket har jeg fått bekreftet mistankene mine. Takk Gud for at jeg var "kontrollerende" i mitt stille for noen år siden, ellers hadde jeg vel sittet der gift, med to barn og dum som et naut.

[Gjest ->>-]

Ikke kontrollerende? Hva mener du det er når du legger føringer for hvem han skal kunne ha sosial kontakt med?

 

Det holder bare ikke å argumentere med at det da er han som er den slemme, fordi han ikke gjør som du sier, fordi du føøøøler at du bør bestemme slikt.

 

Utover det høres det ut som dere begge to kan jobbe litt med kommunikasjonen. Selvsagt bør han bry seg om du er bekymret for svangerskapet. Hvilken respons ønsket du?

 

[Anonym bruker]

Først: før d kaller meg kontrollerede, bør du leve i forholdet mitt, og ha egenerfaring derfra. Leser du ikke hele før du skriver?

Så over til hvilken respons jeg ville ha..tja,kanskje noe anna enn et tørt " er poden våken?"HI

[Gjest ->>-]

Ah. Du vil gjerne ha respons på det du skriver, men ikke negativ respons - for ingen kan mene at noe av det du sier er feil uten at de er deg?

 

Det blir jo akkurat samme mekanisme som når du mener at din mann skal gi respons på det du føler og tenker, men det må være akkurat den responsen du hadde tenkt at var passende.

 

Lykke til med forholdet, du ...

[Anonym bruker]

Og dessute..jeg skrev ( ikke at du har fått med deg det...)at det var godt mulig jeg overreagerer her. Igjen, les hele greia før dere svarer! Er så irriterende år folk får med seg litt og ikke alt. Har forøvrig ikke nekta han å legge til noen som helset,ergo har jeg heller ikke tatt føring på hvem han får ha sosial kontakt med. At jeg velger å fortelle han at det plager meg, må være lov.Du påpker jo selv at det må kommunikasjon til..og det blir iallfall ingen kommunikasjon om ingen skal kune si fra om det som plager en i ett forhold. Det går da begge veier det. HI

[Anonym bruker]

Amen.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er hvertfall glad jeg ikke lever i et slikt forhold som pila mener er normalt. Plager noe meg, så sier jeg det til mannen. Samme gjelder han.

Vi har begge forandret oss for hverandre og retter opp i ting som den andre føler seg ukonfertabel med. Vi har et veldig godt, ærlig og stødig forhold. Jeg er glad jeg slipper å måtte godta ting som plager meg. Det koster mannen ingenting å justere litt på sånne ting. Heldigvis betyr jeg mer for han enn andre tilfeldige jenter.

 

Jeg er helt sikker på at dersom du sier til mannen din at dette plager deg, så fjerner han de fra listen. Det koster han så lite å trykke på slett. Er ikke akkurat som om han må forandre på hele livet sitt.

[Anonym bruker]

Nei, -<<- (vet det blir feil vei, men har et tastatur som ikke funker helt).

Jeg krever ikke at alle skal være enig, for all del. Men igjen, vær så snill og les hele innlegget, ikke bare litt. Mente ikke at kjæresten skal bli kjemperedd og hysterisk over ekstremvonde kynnere, men hadde vært godt med litt mer...tja...omtanke? BLir vel uansett feil for deg det her. Takk for at du ønsker meg lykke til med forholdet, strengt tatt kan det vel hende vi trenger det. Ikke bare pga det her, men hundreoghelvete andre smågreier. Men ikke tillegg meg meninger jeg ikke har. HI

[Anonym bruker]

Nei, har jo skjønt at det ideelle forhold for pila er der hvor man bare holder kjeft og lar ting skure å gå..

[Anonym bruker]

Men Pila...hadde jeg vært så kontrollerende som du påstår, hadde jeg gått gjennom mailer, hans private FB-sid og telefoen hans. Hvilket jeg ikke gjør..sååå...igjen: hvor er jeg kontrollerende hen? Du slutta brått å svare? Gått tom for argumenter? Uviktig egentlig,..men syns du har et ekstremt crappy syn på hvordan kommunikasjon og åpenhet bør fungere i et forhold. Min mening, og jeg står for den. HI

[sånn ca]

Ro ned hormonene nå, før du snart beviser poenget til pila^^;

 

Dere bør sette dere ned sammen og finne ut egentlig hva dere vil. Respekt skal vises begge veier og dere må nesten bli enig om hvor deres grenser går.

 

Min mann liker ikke at jeg legger til fremmede menn på facebooken, og jeg syns det helt greit å la det vær for å skåne ham. Jeg respekterer hans sjalusi, men krever tilbake respekt for at jeg fortsatt kan ha mannlige venner. Samma greia er det for ham også^^

[Anonym bruker]

Er det jeg prøver på..men hvordan skal vi klare å fine ut av det med grenser nåe det er bare jeg som sier fra? Og det ikke kommer noe form som helst for respons fra han? Respekten her i huset er visst maglende, blir til at jeg etterhvert gir faen selv og, og da er jo hele hensikten med forholdet borte.. Klart det skal gå begge veier, helt med på den,men det gjør jo ikke det her da. HI

[Anonym bruker]

Hoy, skrivefeil i bøtter og spann..jaja..HI

[Anonym bruker]

Fy fan...hiv han på huet og ræva ut av huset!!!