Skulle ønske noe var som i gamledager!!!

[Anonym bruker]

Blir så lei av dette..

Jeg er da 26 år, med en god utdanning, men nå som vi har fått et barn, så har jeg og samboeren blitt enige om at det er helt i orden for økonomi og oss generelt, at jeg er fulltids husmor!

Merker en del av vennene mine trekker seg bort fra meg, mener jeg mer middelmådig, dum og oppfører meg som om mannen står øverst i familien.

Har en greinok, høy utdanning, og vi skulle v ente noen år til med barn. Men så ble jeg jo gravid da, og nå som jeg har fødet, så synes jeg det er helt greit, nester herlig, å kunne legge jobben på hylla, og vie min tid til barnestell/oppdragelse og hus stell. Dette er tydeligvis ikke akseptert blant vår venne krets! og hvertfall ikke siden samboeren min "bare" tjener rundt 500 000 i året?! Vi vet vi vil leve godt på disse pengene, ikke overdådig, men helt ok.

 

Hvorfor skal alle ha mest mulig penger? super stort og flott hus, minst to strøkene biler osv.

Tenk, folk overlevde glatt før i tiden, til og med da de måtte DYRKE og DREPE for å få seg mat!

Tror jeg har blitt født "noen" år for sent!

[Anonym bruker]

Så enig med deg HI, er selv 22 år, og vært hjemmeværende husmor i 1 år nå, har ikke noe høy utdanning, men har en helt grei barne- og ungdoms arbeider utdanning, mannen min tjener en del mindre enn samboeren din, men vi har klart oss helt fint det første året :-)

Trives i min stilling som husmor, og enda mange ikke tror meg, så har jeg og mannen 100% likestilling i hjemmet, han gjør hus arbeid noen dager i månden, da jeg tar meg en tur ut med de få venninnene jeg har igjen.

Men mange av mine venner har snudd meg ryggen :-/

[Anonym bruker]

Får håpe dere er like godt fornøyd med valgene dere har tatt den dagen dere går av med minstepensjon....

 

Og så får dere krysse fingrene for at dere ikke kommer til å gå gjennom et samlivsbrudd - da kommer dere også i store problemer.

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Syns det er kjemepbra at du vil det jeg,skulle ønske vi også hadde råd til det...det hadde vært deilig.

Men jeg skal få muligheten til å være hjemme med barnet mitt noen dgr i uka iallefall etter permisjon.

 

Er helt enig...hvorfor er alt det der så viktig..

 

Syns det er greit så lenge dere er enig om det og det ikke er han som har bestemt dette,og det har han jo tydligvis ikke dere har bestemt det i felleskap.

Om vennene dine syns det,så er de ikke ordentlige venner sier jeg da...helt klart ikke.

 

Stå for dine ting du...bra for deg og gjør som dere vil :-) Det er absolutt ikke noe vennene dine har noe med.

Syns det hørtes deilig ut å kunne gjøre det..så lenge dere vet dere klarer dere godt på det han tjener så spiller vel ikke det noen rolle,du er jo deg selv allikevel...du er jo ikke forandret.Ingen av dere er jo det.

Synd at vennene dine ikke kan se det.

 

 

[trollmamma]

Ser ikkje problemet?

 

Du veit det går ann å spare opp til pensjon?

Og at ein kan sikre seg ved samlivsbrudd?

[Anonym bruker]

Når man har barn under skolealder opparbeider man seg pensjonspoeng tilsvarende litt over 300 000 i årslønn....noe som tilsvarer det jeg tjener i helsesektoren. Så jeg hadde ikke tapt på det den dagen jeg ble pensjonist nei...Jeg synes du er tøff jeg HI og vi vurederer å gjøre det samme!

 

 

[Anonym bruker]

Hvordan i all verden har du tenkt å spare til pensjon dersom du ikke har inntekt???

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske vi hadde muligheten til det samme! Jeg syns du er heldig jeg hi Nyt det

[Anonym bruker]

Enig med deg, vi lever i feil tidsalder

Ikke bry deg om hva andre synes, tenk på hvor heldig du er som ikke har morgenstresset og altfor mye å rekke over i helgene.

[Anonym bruker]

Så lenge man har jobb og gå tilbake til, eller faktisk tar opp igjen studiene når småbarnstilværelsen en over,- synes jeg det er greit..Men er for at fra 3års alder bør ungene begynne i barnehage, senest..VI stimulerer og skjemmer bort barna våre på "feil områder" når vi går hjemme med de..Før i tiden, som du referer til, så var man ikke hjemme for å"Underholde ungene":. De var hjemme fordi det fantes ikke jobber og få for kvinner, det var såpass tungvindt hjemme at man trengte TID for å hold ehuset i orden osv osv....Ungene måtte klare seg selv, med hjelp av større søsken, eller nabobarn som stakk innom..MAn ble passet på, men ikke mer enn det....OG man fikk prøve og feile selv,- og ikke minst, man måtte finne på ting og leke med selv...Litt det samme som i barnehagen.....Barna hjemme nå til dags blir jo opvartet, lekt med, man finner på ting for de hvis de kjeder seg, man løper til om de oppstår konflikt mellom venner/søsken, og de får på langt nær være så mye ute som barn hjemme før i tidne eller barnehagebarn i dag..Iallefall ikke "alene" , men alikvel "Under oppsyn"...

 

 

MEn ideelt sett synes jeg ærlig talt man bør dele, slik at man evt jobber 50/50,- av den enkle grunn at skal kvinner bli like mye verdsatt i arbeidslivet må vi ikke gjøre det normalt at mamma er hjemme i flere år pr.barn, mens mannen "slipper unna" med noen få uker......Hva med alle kvinner som har kjempet for retten til å jobbe. Retten til å greie seg selv økonomisk. Med og gå tilbake til "gamle dager" og bli husmor,- fordi man vil det, så viser man bare det menn har brukt mot oss i alle år..VI er det svake kjønn..Kvinner er bedre til å passe barn enn menn osv osv..Og på samtidig fratar vi menn deres mulighet til å bli kjent med barna på samme mte som mamma. VI viser de ikke tillit nok til å vise at en mann kan trives vel så godt som "Husfar" som en kvinne....

 

VI er heldige som i dag har mulighet til å bli både mor og være yrkesaktiv..Selv om vi er på jobb lange dager, så tror jeg kvalitetstiden med barna har økt siden "gamle dager":.SOm sagt, man var ikke husmor for å underholde ungene, man passet bare på de......Men husmødre i dag har jo ikke mye "Hus" å ta seg av, da alt er fort gjort...

 

Gang på gang blir argumentene mine om at menn bør ta deler av den forlengede permisjon avfeid med at kvinnen tar fri fordi mannen er den som tjener best,- og dette bekrefter vel bare det meste av det jeg har skrevet her?

 

Jeg synes kanskje det burde bli lovpålagt at for hver dag forlenget permisjon mor tar ut, så må far ta like mange dager....At man må dele likt...For solidaritet med ikke bare dagens kvinner, men med de som kjempet fram alt fra kvinners stemmerett, til likestilling i dagens samfunn. Vi er heldige som kan gjøre oss uavhengige av en mann. Og det bør vi være stolte over, og vi bør jobbe for å opprettholde denne rettigheten..Desverre er de som "velger og være husmor" med på å ødelegge litt av det som ble kjempet frem...Også lar man seg fø på av en mann under påskuddet,- "det beste for barna":........Men er det virkelig det beste for barna og bli så til de grader lekt med, sstimulert av og passet på av mamma? Og bare mamma?????

[Anonym bruker]

Er du sikker på at vennene trekker seg unna fordi du har valgt annerledes enn dem? Sikker på at det ikke er fordi du nå ikke har tid/lyst/råd til å gjøre de tingene dere før gjorde sammen og at du nå har skiftet fokus slik at du blir litt kjedelig å være sammen med for folk uten barn? Det er ganske vanlig.

[Bolle i ovnen [HØYGRAVID]]

Helt enig med deg HI, jeg syns likestillingshysteriet har gått for langt. Jeg vil veldig gjerne være hjemme med barnet vi venter, etter endt permisjon. Hvertfall en liten stund, kanskje jobbe et par dager i uken fra barnet er to år, og da han henne i barnehage, men litt kortere dager kanskje. Med huslånet vi har ser det ikke ut til at vi kommer til å ha råd til det, men jeg vet samboeren min hadde likt dette også, å ha meg hjemme. Han har hatt sin mamma hjemmeværende i alle år, og syns det var veldig fint. Håper på å ikke jobbe full stilling hvertfall når jeg begynner i jobb igjen, det er nok litt snakk om prioriteringer også.

 

[Anonym bruker]

Hadde du levd i gamle dager ville du ikke hatt råd til BARE å være hjemme å ta deg av barna. Du ville ha måttet bruke dagen din på husarbeide (hadde ikke maskiner til å hjelpe seg den gangen så ting tok tid) og kanskje også gårdsdrift eller lignende mens bestemor eller andre hadde sett etter de minste barna, mens de eldre enten også jobbet eller lekte for seg selv.

 

Forskning viser faktisk at barn aldri tidligere har tilbrakt så mye tid sammen med foreldrene som de gjør i våre dager, og ikke heller har de noen gang hatt så mye tid til lek som de har nå.

[magica fra tryll]

Jeg har høy utdannelse og jobber for det meste hjemme:) Synes det er helt fantastisk meningsfyllt,-savner ikke mitt tidligere hektiske liv nei. Har ungene etterhvert noen dager i barnehagen, men ikke mer enn det føles avslappet og bra. Har ikke veldig mye penger, men masse livskvalitet. Passer perfekt for meg ihvertfall. Jeg lever her og nå og gidder ikke tenke på pensjonspoeng;) -Selv om jeg nok er nærmere pensjonsalderen enn de fleste andre her hehe....

[Erle79]

Jeg har veldig sansen for at man tilbringer mer tid sammen med barna enn bare den første permisjonstiden, så all ære til dere for at dere i fellesskap har kommet frem til at den beste løsningen er at du skal gå hjemme en periode! Men samtidig synes jeg at å ta seg av barna er en oppgave som man bør dele på. Vi skal også ha fri fra jobb etter endt permisjon, men vi skal gå hjemme 50/50, akkurat som vi skal dele permisjonen. På den måten stilller vi likt på arbeidsmarkedet hvis det blir samlivsbrudd, vi blir begge like knyttet til barna, og vi får litt voksenkontakt (jobben) i tillegg til å gå hjemme. Men det er vår løsning, så som sagt, supert at dere har funnet en løsning som fungerer for dere!

[trollmamma]

Man har barnetrygd, til dels kontantstøtte, og ein mann som deler sin inntekt med deg.

 

Sånn gjorde me det iallefall.

[trollmamma]

Klippet frå innlegget ditt: .........Barna hjemme nå til dags blir jo opvartet, lekt med, man finner på ting for de hvis de kjeder seg, man løper til om de oppstår konflikt mellom venner/søsken, og de får på langt nær være så mye ute som barn hjemme før i tidne eller barnehagebarn i dag..Iallefall ikke "alene" , men alikvel "Under oppsyn"...

":........Men er det virkelig det beste for barna og bli så til de grader lekt med, sstimulert av og passet på av mamma? Og bare mamma?????

 

Vell, sånn som du beskriver det, har eg aldri vært med/mot barna når eg har vært heime med dei.

Og barna går da slettes ikkje med berre mamma. Man stenger dei da ikkje inne heller.

 

Barn i barnehage derimot får alt tilrettelagt av voksne, og lite muligheter til å tenke sjølv.

 

 

Sjølv har eg valgt å være heime mest mulig med barna, fordi eg sjølv voks opp med kariere mor som jobba fulltid, møter + trening, klubb, veninneturer etc etc. Det var iallefall ikkje noko bra for barna.

[gulljenta skal bli storesøster]

Dersom det er det du ønsker og gjøre med livet ditt, og dere har råd til det, så ikke la deg stoppe av hva andre måtte mene. Det kommer du ikke til og få noe igjen for senere, og du risikerer og angre på at du ikke benyttet deg av muligheten til og være hjemme.

 

Min store drøm i livet er og kunne være husmor, men ønsker meg litt større hus og være det i og siden vi bor sentralt så koster det litt mer enn hva banken er villig til og låne oss på en inntekt.

Var hjemme med første til hun var nesten 1 1/2 år, og nå når vi får nr to er planen og ta et års ulønnet permisjon i tillegg. så kanskje jobbe litt så vi kan få kjøpt drømmehuset, men vi får se.

 

Føler også at jeg møter mye motstand fordi jeg ikke har lyst til og gjøre karriere, og at jeg hele tiden må forsvare mitt synspungt, synes ikke det er noe hyggelig, men virker som mange vil tvinge alle kvinner ut i arbeidslivet for og oppnå full likestilling.

 

Jeg må si jeg hadde det mye bedre med meg selv da jeg var i permisjon enn når jeg jobbet. Og til dere som synes barna har det så mye bedre i barnehagen enn hjemme, så kommer det helt ann på hva man legger opp til!

 

Jeg følger ikke etter snuppa hvor enn hun går, hun får utfolde seg på egen hånd både inne og ute i hagen, jeg løper ikke til hver gang hun vingler litt for jeg tror hun har gått av og prøve seg litt og skaffe seg egne erfaringer i livet, så får man heller trøste litt og sette på en plasterlapp når de faller og skrubber seg.

 

Vi har fokus på bøker, tall og bokstaver hjemme, uten at vi presser, men leker med dem, forteller at detter er mammas bokstav, detter er din, denne er pappas etc.

 

Sånn jeg ser det er det største problemet for hjemme barna at det er vanskelig og få lekekamerater siden alle de andre går i barnehagen, men også det tror jeg er mulig og løse dersom man går inn for det.

 

Det viktigste er at man tar et valg man kan leve med selv i ettertid!

 

 

[Anonym bruker]

Men nesten alle andre barn ER jo i barnehagen? Og de "husmortreff" jeg kjenner til er barselgrupper, og der er leken VELDIG voksenstyrt...Mammaene løper til for å løse konflkter, finne leker om noen krangler om en, og mye site i fanget.. osv osv..

 

Barnehagen legger ikke opp til "fast program" her i allefall..Ungene får velge selv, og gå mellom aktiviteter. De må SELV finne ut hva de vil leke med..:Det eneste de minste kan ha "lagt opp" er at de skal være inne noen hel-dager grunnet vær, lite voksne el...også har de en samlingsstund før maten i ellevetiden....Utenom det så er det opp til barne,selv på småbarn og aktivere seg selv, eller velge og bli med på det de voksne tar frem.

 

Og dessuten er det forskjell på "karriere" -mammaog pappa og en som er på jobb..Karriere-mamma/-pappa er for meg en som alltid gir ekstra for å jobbe seg opp i stilling, lønn og ansvar...Noen er fornøyd med jobben de har..Og jobber sine tilmålte timer....

 

Trening, vennindeturer. møter, klubb osv osv...Det er ikke noe som hører "Yrkeskvinnen" til...VIrker som de som er hjemme er fryktelig flinke til å bruke MER tid på dette.De må jo for guds skyld ha "tid til seg selv".......Jeg trener og treffer venner ETTER Ungene er i seng..Vennindeturer,- desverre alt for sjeldent, kanske??(iallefall i følge normen her inne).Tar meg ikke råd til det, en gang annethvert år max, for penger til ferie skal brukes på ferie MED barn......Klubb/forening, etter ungen er i seng..Møter, de jeg kan styre tar jeg etter ungene er i seng, mens de er på trening, eller i arbeidstiden......

 

Men nå var det ikke det med å være hjemme (iallefall tre første år) som var det "verste"...Jeg synes det som er ille er at det er MAMMA som skal ta denne ekstra permisjonen sammen med barna..Det er aldri spørsmål om noe annet...Og det er DET som blir så fryktelig, fryktelig feil..Den "vanlige permisjonen" med 80eller 100 prosent lønn er greit at man kan dele som man vil..Men synes all permisjon ut over det (man har rett på to år til uten lønn) skulle vært FORPLIKTET delt likt mellom mamma og pappa....Er min mening..Om man er enig i at det er best for ungen og være hjemme, så bør man dele på det ansvar det er og ta seg fri fra jobben så lenge som 2 (for kvinnen da 3 ) år......

 

OG da kommer jo likestillingstrollet frem;- menn tar ikke ulønnet permisjon fordi de har den høyeste lønna!!!! Og likevel får det ikke en bjelle til og ringe hos folk?

 

Gamle dager var vel og bra..Men hvor bra hadde kvinnene det EGENTLIG??? Hva kunne de ønske seg ut av livet....Mange turde ikke dra fra ektemannen fordi de ikke hadde utdannelse eller økonomi til å klare seg selv.....Man var prisgitt mannens arbeidsevne for å kjøpe inn til seg selv, mann og barn og hus.....Var det så gjevt? Hadde BARNA det så mye bedre? Jeg bare spør.....

 

Nei, idealet mitt er ikke 3-5 åringer i barnehage fra 0700 til 1700 hver dag....MEn la nå gud skyld MANNEN ta sin del av barnets ve og vel også..Ikke bare kvinnen....VI skriker opp om likelønn og lik betydnign i arbeidslivet, men vi må GI for å få..Og det TRENGER ikke gå ut over barna....Man må bare reorganisere sin fritid, kreve at manne tar sin del, og man tar manne sin del..ALtså jobber og tjener penger og før på mann og barn.....

 

Det er ikke bare på "skøy" at flere undersøkelser viser at barnehagebarn er mer sosiale, flinkere teoretisk og motorisk og har bedre utviklet empati enn barn osm bare går hjemme, eller brukt "dagis" noen få timer i uka....BArnehage er ikke noe negativt for banra om vi foreldre ikke overdriver bruken. Men om tilpasninger i arbeidstid må til, så skal MANNEN tilpasse seg like mye osm kvinnen..Han er en like god omsorgsperson i de aller, aller fleste tilfeller..Han får bare ikke lov...

 

[Lakenskrekk]

Så lenge du trives hjemme med barna, så ikke bry deg om hva andre måtte mene.

 

Fulltidshusmor.

Husstell.

[Anonym bruker]

Ha ha ha, nå ler jeg så jeg detter av stolen!!

 

Min pensjon tilsvarer ca. 80.000 kr i året - en kombinasjon av hva folketrygden og min arbeidsgiver betaler inn for meg hvert år.

 

Mener du seriøst at en familie som kun lever på 500.000 kr i året + barnetrygd og kontantstøtte klarer å sette av så mye penger hvert år???

 

He he he, BiM er BiM, altså!!!

[Anonym bruker]

Ja, helt sikker på dette, har til og med spurt hva som er galt, alle svarer noe i samme form som: "det du gjør er jo noe.. gammeldags!", "setter du en kariere mulighet på spill for familielivet?"

Enda de alle vet jeg gikk et år uten noe jobb tilbud, når jeg var ferdig utdannet, så var det ikke behov for meg noe sted, men det er det nå.

 

HI

[Anonym bruker]

Til dere som mener jeg er dum om jeg holder ungen fra barnehagen:

Klart barnet skal i barnehage! Når h*n er 2 år, så vil h*n få 3-4 dager i barnehage, vil da vurdere noe små jobbing disse dagene, om økonomien tilsier det...

 

Ang. pernsjon sparing, har allerede sjekket opp mot dette, så er fullt klar over alt dere sier..

 

HI