Pendlerbarn blir konfliktsky?

[Gjest]

Som en som sitter på sidelinjen og lever i et hjem med et pendlerbarn, har en tanke slått meg den siste tiden.

 

Dette barnet begynner å bli større, og tiden er inne for relasjoner, bestevenner (da tenker jeg mere nære bestevenner) og med tiden kjæresterier.

 

Det jeg observerer er at både store og små konflikter blir et stort problem for barnet. Det blåses opp og blir krise hver gang. Uansett om det er bagateller (min subjektive oppfatning) eller litt større konflikter. Problemet er at h'n bli handlingslammet når det kommer til å løse dem. Enkleste utvei er å stikke av...

 

Det ser jeg også i hverdagstralten her hjemme også. Når gjensynsgleden har lagt seg, etter 1 ukes fravær, og hverdagen begynner å gå seg til, takler h*n dette dårlig. Og da spør jeg meg selv: er det hverdagen som er vanskelig å takle? Takler de da også konflikter på samme måte? Med å stikke av?

 

For når vi endelig kommer inn i en tralt der vi føler vi kan si fra, og irettesette, så er tiden kommet for avskjed.. og en ny uke ett annet sted...

 

[Anonym bruker]

Tja, de slipper jo at konfliktene rekker å toppe seg, el evt de slipper å leve med å "være uvenner" eller være i unåde hos noen. De kan bare forsvinne...