Førstemann ut

[milli83]

Hei alle sammen.

Min samboer og jeg skal bli foreldre i desember (14.des) i følge terminkalkulatoren. Det er første gang for oss begge to, og vi er kjempe spente! Eneste som er litt "vanskelig" er at jeg er den første i venneflokken som skal ha barn, så det er ingen jeg kan dele erfarniger med o.l.Vi har også valgt å avvente litt med å fortelle venner og familie om den store nyheten, før vi er forbi den magiske 12-ukers grensen. Selvom jeg jobber innenfor helsebransjen, så dukker det uansett opp masse spørsmål når man plutselig er midt oppi en ukjent og fremmed tilværelse.

Dersom det er noen av dere som er i samme situasjon og kunne tenke dere å ha en "venn" her inne, send meg gjerne en PM så kan vi dele litt erfaringer, spørre om råd o.l

 

Oslojente 83

 

[aprilprinsesse2011]

første gang eg ble gravid, var eg 17,5 år... jada var ganske ung, men har klart meg veldig bra. høgskoleutdanning og fast jobb:O)

nå er jenta mi snart 13 år, og har ikke hørt ho klage på en ung mor;O)

i mitt tilfelle var eg så heldig at eg hadde en venninne med termin 1,5 mnd før meg. men hun hadde ikke snørra peiling på hva hun gikk til, med tanke på bleieskift o.l. d hadde ho aldri før gjort!!! For min del var d ganske naturlig med en 12 år yngre søster, små naboer som eg passa en del, og at eg i d hele tatt var veldig glad i barn.

er idag utdannet førskolelærer.

men tilbake til saken... d å ikke ha noen å dele erfaringer med, kan til tider være litt frustrerende. klart d er mye man lurer på!!! er oxo mye eg lurer på selv om dette er mitt andre. er jo 13 år siden sist, og myyyye har forandret seg siden forrige gang.

i tillegg er eg ganske så nervøs, redd, og usikker, før eg har gått over den magiske 12 ukersgrensen. dette fordi eg 18/12-09 fikk beskjed om at eg hadde en SA, noe som eg godtok ganske fort siden d ikke hadde sunket så langt inn at eg var gravid. men nyttårsaften ble d ambulanse til sykehus med sterke smerter, der diagnosen ble svangerskap utenfor livmoren. ble operert 4 timer etter ankomst på sykehuset, der de fjernet venstre eggleder, siden den var sprukket.

selv om eg vet at sjansen for at dette skal skje igjen er ganske så liten, føler eg meg ikke helt trygg enda. er snart 6 uker på vei, med foreløpig termin 9/12.

men bortsett fra dette er formen fin, og vi gleder oss stort til d lille mirakelet ser dagens lys.

nå håper eg at eg ikke har skremt deg, men min skrekkopplevelse!! husk at dette er noe som hører sjeldenheten til, og ikke er noe som skjer hver dag.

 

[milli83]

Huff, dette hørtes ikke noe særlig ut, skjønner at du nok er nervøs når du har vært igjennom noe sånt tidligere. Krysser fingrene for at alt går bra denne gangen

Man sier jo alltid at man ikke skal ta gleden på forskudd og vente til man er over uke 12 før man kan slappe litt av. Den første kneika er iallefall over da Men sånn som vi sier, nå vet vi iallefall at vi KAN bli gravide (det er jo ikke alle som er så heldige), så får vi bare krysse fingre og tær for at alt går bra. Om det ikke går bra, så får vi bare prøve igjen (selvom det nok er enklere sagt enn gjort).

Men vi lever i håpet, og tar hver dag som den kommer

[aprilprinsesse2011]

ja her lever vi i håpet og tar en dag av gangen:O)

går aktiv sykemledt akkurat nå, pga smerter i lysken, som går videre bakover , over hoftebenet, og bak i korsryggen, der d forgreiner seg oppover og nedover.

er mye bedre nå enn for en uke siden, da vurderte eg krykker.

trodde d var bekkenløsning (litt tidlig kanskje), men legen sa d minnet mer om brokksmerter, selv om d ikke var antydning til d. han trodde heller at eg hadde forstrukket noe.

er så vidt begynt å kjenne på en anelse kvalme.... haff!!! håpte på å slippe unna denne gangen, men ser ikke slik ut nei....

så her lider vi sammen, både dattera mi og meg. meg med kvalme og ho med smerter etter nettopp å ha fått satt på regulering.

men vi overlever nok;O)