Gå til innhold

Jeg er bare nødt til å skryte av megselv nå!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

På høsten i 2008, så fikk jeg angst.

 

Skikkelig, forferdelig, handlingslammende sosialangst.

 

I morgen begynner jeg i ny jobb :) Og for første gang, siden sommeren 08, så kjenner jeg på gleden av å skulle begynne på jobb!

 

Leger har nektet meg noe særlig hjelp. Da jeg mistet jobben, p.g.a. angsten (omstridt oppsigelsesgrunn, lang historie), så mistet jeg også ALT av mål og mening. Psykologene på dps-senteret her, bare sendte meg rundt i ring. Max 3 timer pr. psykolog, så fikk jeg en ny..og ny kartlegging på gang..så måtte jeg ha en ny en igjen..og ny kartlegging. Helt utrolig! Det eneste jeg har blitt tilbudt er medisiner, som ikke hjalp. Og siden jeg ikke ville gå på disse medisinene som ikke gav meg noe særlig mer enn bivirkninger i form av paranoia, svetting og diaré (altså, de bare forsterket angstsymptomene), så ville jeg visst ikke ha hjelp da. Jeg antar at det er dette som er årsaken til at de nektet meg hjelp/assistanse etter dette.

 

Men...jaggu har jeg ikke klart å karre meg på beina igjen! Uten psykolog, uten medisiner, uten leger. Bare ren viljestyrke. Ustanselig jobbing med tankene mine. Og forum på nettet, med tips, erfaringer o.s.v.

 

JEG ER SÅ STOLT! :)

 

Og dere som ikke helt ser prestasjonen i dette, dere skal prise dere lykkelige over at dere ikke har måttet oppleve det. Jeg unner ikke min værste fiende å ha det livet jeg har hatt i halvannet år. For 6 mndr siden virket omtrent alt håpløst. Bare ventet på at mannen skulle dra fra meg, siden jeg var så mislykket. Og nå står jeg rakrygget og klarer alt jeg ikke klarte i begynnelsen! :) Og jeg har gjort det helt alene!!!!

 

Så dere andre som sliter der ute. Håpet er aldri ute! Aldri! :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tusen takk for en fantastisk historie, den gir mot til meg som sliter med angst selv. Jeg håper å komme ut av det en dag, og tro kan flytte fjell. :-)

Jeg er nå sykemeldt pga angsten, men har et mål om at jeg skal ut i jobb til høsten.

Det jobber jeg kontinuerlig mot, får medisiner og skal til psykolog første gang denne uken.

 

Jeg har heldigvis en fantastisk lege, og noen få venner rundt meg som vet om dette og hjelper meg. Jeg kan ikke tenke meg hvordan jeg skulle taklet dette alene.

 

Jeg er stolt på dine vegne - du har vært fantastisk flink!!!

Tusen takk for at du deler din solskinnshistorie med oss.

 

Klem og lykke til i ny jobb!

Skrevet

Ååh! Tusen takk for fint svar! :D Nå ble det bare enda bedre! Og ja, du har rett. Tro kan flytte fjell. Også godt å høre at det finnes snille, hjelpsomme leger der ute! Og godt du har vennene dine!! En psykolog kan være til veldig hjelp! De har små tips og triks som kanskje ikke føles så godt der og da, men det er til enorm hjelp etterhvert!

 

Det som er med angsten er at en må presse seg igjennom det som er mest "smertefullt". Og her kommer psykologene inn med håndteringsteknikker :) (veldig effektivt!)

 

Masse lykke til!! Det ordner seg alltid for snille jenter, vet du :) Tar bare litt tid av og til.

 

Klemmer tilbake :)

Skrevet

HI: Du er søt du. :-) Takk. :-) Hilsen anonym over her. :-)

Skrevet

Kjempe stolt skal du så absolutt være!!! Har selv slitt med angst(litt etterdønninger,men levbart) og jeg vet det er handlingslammende.

Din historie viser at det nytter å prøve og ønske,man har ingenting å tape på det,bare om man gir opp! Kjempe bra,og fortsett den gode veien,så skal du se at ting kommer til å bli akkurat som du ønsker det!!

 

Lykke til videre og takk for at du delte dette med oss,gir styrke til mange andre i samme situasjon!

Skrevet

Så bra!!

Ønsker deg masse lykke til!

:)

Skrevet

Godt jobbet, HI! Dette kan du virkelig være stolt av. :o)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...