Når psykologen motsier seg selv...

[Anonym bruker]

vi har gått i terapi i lang stund da min mann har vært av den egoistiske (veldig) typen og jeg har latt meg manipulere med. Hun har fått han til å innse at hans oppførsel har vært dårlig og da han har hatt endel tilbakefall så har vi gått der en stund.

Nest siste time var jeg helt utgått, visste ikke om jeg orket mer. Hun "angrep" derfor han og sa at nå måtte han skjerpe seg hvis han ville unngå skilsmisse, at han måtte lære seg å ta hensyn til meg og slik jeg var og akseptere endel ting som var vanskelig for han å akseptere. Greit nok.

Det gikk en måned og vi var tilbake hos henne igjen. Jeg hadde fått tenkt mye og begynte å skjønne at jeg hadde vært del av det som han hadde gjort, fordi jeg hadde latt han gjøre det. I håpet om at ting skulle ordne seg, så hadde jeg gitt avkall på mine drømmer, mine ønsker, mitt liv, min selvstendighet! Alt for at han skulle få det bra.

Men det ble jo aldri bra for han, det var jo alltid noe som ikke var slik han ønsket.

Hun la så sin sjel i å forklare meg at jeg sannsynligvis kom til å søke etter det samme en gang til, og kom til å ende opp med en lik mann, en som tok mer hensyn til seg selv. Fordi det var sånn jeg var. Hun mente at jeg ikke trengte å se etter om gresset var grønnere, for de fleste menn var egoistiske osv.

 

Jeg har lite følelser igjen for mannen min. Han er blitt så bra i oppførsel og mindre egoistisk, men etter en ti år lang kamp dithen vi er i dag, så er jo noe forsvunnet i kampen; kjærligheten. Jeg er glad i han som pappa til barna våre, og for det vi har delt sammen, men jeg føler meg underlegen og mindre verdt og føler jeg har gitt opp mye av mitt liv for at han skulle ha det bra. Og så har han gjordt så lite for at jeg skal ha det bra (før nå).

Men jeg er forvirret! Og vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun har jo sagt så mye negativt om oppførselen hans og så plutselig sier hun at jeg kommer til å gå på en ny smell hvis jeg leter etter noe bedre? Akkurat som om jeg ikke er verd mer enn dette?

 

Hva ville dere følt i en slik situasjon? Noen ganger følte jeg at hun så på oss som en kampsak, og at hun helst ville at vi skulle være sammen. Men jeg klarer jo ikke å glemme alt det vonde.....og så sier hun at det uansett ikke er noe håp for meg med noen andre...deal with it, liksom...

[Anonym bruker]

Hun motsier jo ikke seg selv???

 

 

En annen ting:

Tåpeligste jeg har hørt at du aller mest sannsynelig vil falle for en mann som oppfører seg likt.

Det du trenger er å finne deg selv...virker som du har mistet selvfølelsen.

Og du kan faktisk bli lykkeligere hvis du kommer deg bort fra ham og kan finne en mann som du kan trives med..som får deg til å føle deg bra og som du elsker, og han elsker deg.

 

 

[Anonym bruker]

Hun mener ikke at du ikke er verdt mer, men at du underbevisst mener det selv. Du er fanget i et mønster.

Er det du som bor i England og poster lange innlegg med jevne mellomrom om hvor fælt du har det? Jeg tror du bør komme deg ut av dette forholdet og konsentrere deg om deg selv i noen år, bli kjent med deg selv og glad i deg selv. Ikke la andre definere deg, og ikke overanalyser hver minste ting, men kom deg ut i livet og LEV:-)

[Anonym bruker]

Ut i fra det du skriver mener jeg ikke at psykologen motsier seg selv. Tenk deg at hun sier det hun sier i kun god mening. Essensen i det - slik jeg forstår det - er at du må få opp selvrespekten og selvfølelsen din for å kunne tiltekke deg en slik mann du egentlig ønsker deg.

 

Hun VIL jo at du skal bli lykkelig i deg selv, ha et godt forhold osv, men det kan aldri bli optimalt med mindre du finner den plattformen du trenger. (Og den er det meningen du skal finne i deg selv.)

 

For utenforstående er det kanskje litt rart at du holder ut i årevis med en mann som ikke behandler deg bra (altså LAR du ham behandle deg dårlig) og så når han forandrer seg til det bedre så ønsker du å gå fra ham.

 

Hun mener nok slett ikke at det ikke er noe håp for deg med noen andre, men bare at du har litt å jobbe med du også, før du bør innlede noe nytt forhold. Jeg tror virkelig hun ønsker det beste for dere begge.

Og det gjør jeg også

Klem til deg.

[Anonym bruker]

Ut fra det du skriver tenker jeg at det hun på en måte sier noe om er at om du bare bryter med mannen din uten å gjøre noe mer i fht deg selv så vil du ende med samme type mann fordi du ikke har endret deg. Og at du derfor aller mest sannsynlig vil falle for det samme i en ny mann... Det betyr jo ikke at du må/skal bli hos mannen din - men at et brudd ikke løser de problemene du har... Og at uansett hva du velger så må du jobbe med deg selv, sette grenser for deg selv og være tydelig på hva du trenger for å ha det bra. Det er bare du som kan vite om du vil prøve en gang til i fht å se om dere kan finne tilbake til hverandre. Lykke til!