Fy fela så irritert og lei meg!

[Glade meg:-)3 småjenter<3]

Om noen trenger straff til sin værste fiende, har jeg ei svigermor å gi bort! Nå tåler jeg snart ikke trynet på kjærring! Hun gjør så stor forskjell på jentene her, og hun har bare oss! Skryter til alle om alt hun gjør med og for barnebarna, men i realiteten er det ikke en dritt! Avlyser når hun har sagt hun skal være barnevakt, ble bedt på middag til noen venner. Er for mye å passe begge jentene en natt ( de er faktisk rolig og leker fint sammen), Dama er 55 og ingenting som feiler!!

Gir opp, trass alt dette har vi bestemt oss for å få nr 3,har jo ikke barnevakt til 2 alikevel, så vi skal klare 3 alene også. Mine som bor 60 mil unna stiller mere opp!

Måtte bare få ut frustrasjonen, blir bedre i morgen;-).

[Gjest]

Uff så kjedelig at dere har det slik

 

Høres kanskje dumt ut, men det kan faktisk hjelpe å snakke om det med henne... ofte så er det kommunikasjon som er problemet, hun oppfatter det kanskje på en helt annen måte enn dere gjør. Hun vet kanskje ikke hvordan dere føler det. Og kanskje er det noe hun føler og tenker på også, som hun heller ikke sier som dere kanskje heller ikke tenker på. Og å ta det opp på en ordentlig måte, der alle parter får si sitt, uten at det er i sinne, og at hun samtidig vet at dere setter pris på henne (det er sikkert noe som er bra med henne også, selv om det av og til kan være at man må grave dypt etter det . Husk å aldri bruke ordet MEN- etter man har sagt det positive og skal si noe negativ. Det "opphever" på en måte det man har sagt tidligere. Si heller OG.

 

Eller- det kan også høres dumt ut, men omvendt psykologi kan også virke! Å rose henne for hvor flink hun er til å ta seg av barna eller å holde avtaler, kan føre til at hun fokuserer på dette og blir opptatt av å gjøre dette fremover. Hvis hun "tror på dere" når dere sier det, så vil det være naturlig at hun vil forsøke å opprettholde det bildet dere har av henne, ros og å oppleve at man er flink eller blir satt pris på er ofte en god motivasjonsfaktor, og man ønsker å gjøre mer av det man er god på eller det man blir verdsatt for.

 

Jaja, det er ikke lett, og ofte er det enklere å la det bli liggende uten å ta det opp, men det har ofte en dårlig effekt desverre...

 

Håper det ordner seg mellom dere iallfall

[Glade meg:-)3 småjenter<3]

Nå har vi desverre hatt det sånn i 6 år snart. Hun var her på onsdag, snakket om at eldste jenta måtte komme snart. Da sa vi at hun på 3 reagerer på at hun aldri får tid sammen med farmor, og at hun også vil. Nei da, det ville hun sikkert ikke,og dessuten våknet hun så tidlig! Da sa pappa at minste frøkena sover lengst! Da lo hun bare. Så i dag spurte vi pent om hun kunne ha begge på lørdag til søndag så vi fikk litt tid alene! Nei det orket hun ikke, ville gjerne bare ha en. Dvs storesøster!

Nå kommer jeg faktisk ikke å spørre om hjelp fra henne noe mere! Gidder ikke å få nei.Skal være "hyggelig" mot henne, men spør ikke om hjelp! Er nesten så stygg at jeg ikke ønsker at hun skal få noe glede av barnebarna. Men jeg skal bevare det forholdet vi har, og ungene skal ikke merke noe. Vil ikke at de skal bli smittet av mine opplevelse og meninger, men ha minner om den lille tiden hun setter av til dem!

[Gjest]

Noen mennesker er rett og slett litt vanskelig å ha med å gjøre...

 

Man trenger å få ut litt frustrasjon da, det kan hjelpe litt