Jeg klarer seriøst ikke mer. Gruer meg til legging....

[Anonym bruker]

Et STORT hjertesukk fra en fortvilet, utrolig sliten mor.

 

Jeg er alenemor, med en baby på 5 mnd. Det har gått i ett siden fødselen. Har slitt litt med mye nedstemthet, og tristhet. Og nå er jeg så sliten at jeg er helt fortvilet.

 

Lille jenta mi har aldri klart å finne søvnen selv. Helt siden hun ble født, gråt hun hvis jeg ikke tok henne opp, og koset med henne, bysset og bar henne. Og jeg kunne jo aldri i livet bare la den lille kroppen ligge der å gråte, så sånn har det blitt for oss.. Jeg har følt at det var det nødvendige å gjøre. Jeg er jo som sagt alene med henne, og har fulgt hjertet mitt. Hun vil ikke ligge i seng alene. Helt fra nyfødt, har hun vært utrygg alene i sengen sin. Hun sover i sengen sammen med meg.

 

Og her sitter jeg med tårer i øynene, så sliten, så sliten. Hun må bysses og bæres og vugges og det som er. Ristes i søvn i vogna. Armene mine er helt av, skuldrene er så ømme. Og nå begynner hun jo å få sin egen vilje, så det er virkelig ikke "bare bare!, for eksempel å prøve å legge henne i sengen, og ligge sammen med henne, synge og prøve å få henne til å sove. Hun hylgriner! Og jeg er så redd for alt.. Jeg er redd for at hun skal gråte, fordi jeg leser så mye om at babyene kan få psykiske problemer og så videre, dersom de gråter for mye. Så jeg ender med å ta henne opp og bysse henne. Vugge henne i vogna.

 

Det er så tungt. Jeg gruer meg til hver kveld, for hun får ikke sove, og slitet begynner. Hvis jeg begynner med "leggingen" i 7-tia, er det et evig styr fram til 9.. Hun sovner og våkner, sikkert 20 ganger fram til klokka 9-10.. Hun skal kose med puppen, bysses, bæres og vugges. Prøver jeg på noe slags "normal" legging, er det hylgrining! Hun bruker meg som smokk også.. Skal ligge og sutte og sutte. Prøver jeg å gå fra henne før hun sover tungt, er det hyling.

 

Åh.. Håper så inderlig noen har noen gode råd til meg. Jeg har bare prøvd så godt jeg kan å være snill med babyen min, å være nær henne, og ikke la henne gråte. Men jeg vet ikke lenger råd. Jeg klarer ikke bære henne lenger! Klarer ikke gå å riste på vogna time ut og time inn Hvordan i all verden skal jeg gjøre med denne leggingen? Er så lei av at hun bare gråter. Jeg hører om skrikekurer, opp og ned og hit og dit, men jeg er så utrolig usikker.

 

Jeg tenker at om jeg begynner å være mer bestemt, at "nå skal du ligge i sengen din", så skjønner hun ikke hvorfor hun må det. Er så redd hun skal bli enda mer utrygg. Helsesøster kan ikke gi meg noen konkrete råd.. Hun sier "det er en kamp du må ta".. (!?)

 

Hun har to lurer på dagtid. Vanligvis fra 9-10.30 og fra rundt 13.00-15.00..

 

Dette ble veldig hulter til bulter, men takk for at du orket å lese Håper noen har råd til meg. Det er ingen jeg kan spørre.

[FruTB]

Dette er HELT vanlig. Hun er jo bare 5 mnd?! En annen ting er at du er alenemor, og alene om alt - noe som selvfølgelig gjør deg ekstra sliten.

 

Virker kanskje som at du i tillegg har en liten fødselsdeprisjon?

 

Det å lære en på 5 mnd å finne søvnen selv er ingen lett jobb - og gråtekurer vil jeg på det sterkeste fraråde uansett hvor desperat du blir! Alt går seg til etter hvert, men det tar tid - en trøst er at alt blir bedre og bedre for hver uke som går nå!

 

Jeg slet utrolig med min lille helt fra starten. Tøffe uker med kolikk og en pjokk som var vant med å bli bysset i søvn - og jeg prøvde mye!

 

For oss ble løsningen å lete etter Bos behov. Hva trengte han? Hvordan klarte han best å finne roen? For meg var det absolutt ikke behov for at man skulle sove innen da og da, i egen seng fra han var bitteliten - så vi slapp på en måte _den_ kampen.

 

De første månedene bysset vi han i søvn, i armene våre, og la han sovende i sengen. Da han ble 5 mnd begynte jeg å bære han i søvn i en Mei Tai - fungerte supert! Holdt på med dette til han var 7-8 mnd, da kunne jeg begynne å legge han i sengen sin og synge/stryke til han sovnet. Nå legger vi oss ved siden av han ved legging og han sovner på 5 min - han er 18 mnd - så ting har jo blitt lettere og lettere, kun ved at jeg har møtt hans behov.

 

Prøv å se hva hun trenger!

 

Er hun virkelig trøtt nok? Mett nok? Når legger du henne?

 

Kanskje hun trenger å sovne på fanget ditt i stua, med kjente lyder (tv, radio, oppvaskmaskin osv) i bakgrunnen?

 

Eller kanskje du kan prøve med et bæresjal? Eller sovne i vognen - ute eller inne? Varmeflaske i sengen? Legge henne i din seng, sammen med deg?

 

Anbefaler boka No Cry Sleep Solution!

 

Forumene "tett inntil" og "ringblomstforum" har også mange flinke mennesker som mer enn gjerne hjelper deg.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Vil bare gi en klem til deg.

Dere aleinemødre er fantastisk flinke!!

[Anonym bruker]

Hei:) Jeg har hatt ditt barn.... Så fant jeg den metoden som jeg har kopiert inn til deg her. Etter det har leggingen hatt en helt annen trygghet. Vil bare tipse deg om denne metoden fordi den har "reddet livet mitt", sagt litt flåsete... Lykke til, håper dette kan hjelpe deg også. Jeg bestemte meg bare for at i noen dager så skal jeg gjennomføre dette uansett om det tar hele kvelden!!

 

 

MIDT I MELLOM METODEN

Alle familier er forskjellige, og det å legge et barn skal føles godt. Følge magefølelsen! Husk det er mange veier til Rom…

 

I min praksis møter jeg mange foreldre som er usikre på hvordan de skal legge barnet om kvelden, men de er sikre på at de ikke vil bruke “Ferber metoden” (skrikemetoden) eller varianter av den.

 

Jeg ønsker å komme med noen forslag.

 

Foreldrene må bestemme for om barnet skal sove i samme seng som dem, i egen seng eller på eget rom.

 

Noen spedbarn roer seg best i foreldrenes seng. Spedbarn bør ikke legges på eget rom.

 

Hold fast ved det dere har bestemt, og prøv ikke stadig noen nytt. Det er viktig å dele på ansvaret og bestemme hvem som skal gjøre hva og når. Den som skal legge barnet om kvelden og evt. være sammen med det om natten, bør vite det om morgenen slik at han/hun kan forbered seg mentalt og kroppslig.

 

Noen barn synes det er nok å bli kost med, sagt “god natt” til og er fornøyde når foreldrene går ut av rommet, selv om de er våkne. Andre barn begynner å gråte når foreldrene går ut. Mitt forslag er da at dere sitter inne hos barnet til det sovner.

 

Ha faste kveldrutiner, og gå rett inn på soverommet. Når dere er inne på soverommet, kos, syng og klapp så lenge dere føler for det. Legg så ned barnet i våken tilstand og si at “nå skal du sove og jeg skal være her og passe på deg helt til du sovner trygt og godt”

 

Fortell barnet, selv om det er en liten baby, om at i kveld skal dere gjøre det på denne måten. Når dere gjentar det samme om kvelden, vil barnet oppfatte at det har hørt det før og at det er viktig. Å si det høyt hjelper også foreldrene i å holde fast ved det de har bestemt seg for.

 

Sitt selv i en GOD stol med nok lys slik at barnet ser deg. Det er viktig å lage en trygg atmosfære slik at både du og barnet trives. Hvis du ønsker å lese eller lignende bruk et lys som ikke lyser opp selve rommet (eks hodelykt rundt halsen).

 

Dette er en overgang for barnet, og det vil sannsynligvis protestere. Ro da barnet ned med å gjenta at du skal passe på og at du skjønner at det blir sint,men det slik du har bestemt at det skal være.

 

Hvis barnet går fra å være sint og lei seg til fortvilet, ta barnet opp og holde det rolig inntil deg. Gjenta at du forstår at barnet blir sint og at dette skal nok gå bra.

 

Ikke avled barnet, bare vær rolig, trøst og hold ved det du har bestemt. Legg så barnet ned igjen når det har roet seg. Det er mulig at dette må gjentas mange, mange ganger i begynnelsen.

 

Når barnet forstår og aksepterer at du sitter i stolen og at du ikke skal leke med det, vil barnet etterhvert legge seg ned for å sove. Barnet vil så sovne trygtog godt mens du gjør dine rolige sysseler. Man kan lese litt, brette tøy, betale regninger, drikke en kopp te, slappe av litt eller hva nå du måtte ønske.

 

Ikke gå ut av rommet før barnet sover tungt.

 

Det å sitte i stillhet er utrolig godt - og det kan bli dagens høydepunkt for dere begge.

 

 

Midt i mellom senteret - www.midtimellom.no

 

[Anonym bruker]

Åh.. Tusen takk dere som har svart meg! Jeg ble så glad nå. Jeg skal virkelig prøve alt som står her :) Jeg er veldig takknemlig.

 

"Midt i mellom metoden" høres veldig fornuftig ut. Det skal jeg begynne med. Jeg bare klarer ikke å bære mer.

 

Tusen takk for at dere tok dere tid. Det er så godt at noen kan hjelpe. Føles litt lettere nå. Saken er jo ikke løst, men nå kan jeg "legge opp en plan" i det minste, og ha noe å gå etter

 

[Anonym bruker]

Lykke til!! Vi bar hele kvelden og langt inn på natten, og hver gang jeg la henne ned, så våknet hun igjen.. Da skjønte jeg at jeg måtte ta grep..

De første par kveldene var det spetakkel i 2 timer. Men hun var jo aldri alene og jeg plukket henne opp av sengen når jeg følte for det. Så tok det plutselig bare 3 kvarter og nå legger jeg henne ned, så ligger hun og leker med smukken og småsutrer i 15 minutter, så sovner hun av seg selv, så jeg er kjempefornøyd med midt i mellom metoden!!!!

[tullla]

Vil bare gi deg en klem:) Glad for å lese de gode rådene du får, og at mammaene her inne har lært å stole mer på sine egne mager og morsinstinkter enn på de udugelige rådene man får av helesøstre. "Det er bare en kamp du må ta"...! Hvorfor i all verden skal man kjempe mot sin lille baby?

 

Jeg ble også ganske så forvirret og forbauset i møte med helsestasjon som førstegangsfødende for noen år siden, fikk råd om skrikekur, "ikke la barna få bestemme", og webster-strattons skrytemetode. Jeg trodde man skulle høre på helsesøster så vi hadde desverre et par slike forferdelige skrikekvelder med vår første lille skatt på da 7-8 mnd. Ikke at vi hadde hjerte til å gå ut fra rommet i mange minutter av gangen da.. Vi følte at vi ble sett på som dårlige foreldre som ikke kunne fullføre opplegget, men i familien vår har vi hatt det mye bedre med å følge barnas behov der og da, ta problemer når de kommer og ikke på forhånd!

 

Og til dine slitne skuldre og armer vil jeg bare anbefale og skaffe en god bæresele/meitai etc. Se tettinntil.no for anbefalinger. Kanskje babyen din blir roligere og tryggere av å få lov til å sove på din mage/rygg på dagtid mens du går tur eller gjør husarbeid? En av blundene eller begge.

 

Masse lykke til videre! Håper du fortsetter å stole på deg selv!

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er hjertens enig med deg tullla.. Jeg fikk også råd på helsestasjon om å la vår første lille skrike seg trøtt. Det var et mareritt uten like. Jeg gikke ut i 30 sekunder, orket ikke mer.. Så denne gangen har jeg skrevet ut midt i mellom metoden og levert på helsestasjon. Jeg sa at dette var det rådet jeg savnet sist gang, og anbefalte helsesøster å gi råd om denne til andre som strever. Følte meg litt teit og litt bra samtidig!

[Anonym bruker]

Datteren din "leser" hele deg. Hvis du fremstår som utrygg, anspent el, så tror hun lett det er noe hun bør være redd for og blir redd selv. Jeg tror kanskje du har en depresjon? Kontakt gjerne helsesøster og snakk litt om dette. Vår helsestasjon har psykologer en kan snakke med. Datteren din sover jo to gode økter på dagtid. Hva bruker du den tiden til? Hvis svaret er mye husarbeid, så tar du valg som trolig bare gjør deg mer sliten. Sov, ta et bad, luft ut.... i alle fall en av disse øktene pr. dag.

Det kan være datteren din er overtrøtt når hun legges? At du ikke har tyelige og faste rutiner for natt? At hun er sunn og frisk og bare sier fra at hun foretrekker selskap?

Ellers så tror jeg dette bør gå seg til.

Selv har jeg et kroniskt sykt barn og har mange ganger følt at jeg er totalt utslitt. Men jeg er sta og dette skal gå.Snu tankeganger mot å se på alt som du faktisk får til. Tell det og ikke alt som ikke er perfekt, for det er det alltid mye som ikke er. Det er nå hun er den alderen hun er, hun er fantastisk, du er heldig og for de fleste er dette med søvnproblemer en fase - som riktignok kan drøye lenge.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Vi også brukte midt i mellom metoden, og den fungerte kjempefint (etter at vi oppdaget at gutten vår var livredd sprinkelsengen, i tillegg, så vi flyttet ha over i vanlig seng). Les en god bok mens du sitter ved senga, det gir påfyll Og husk at det går over hvis dere tar det med ro - garantert

[Anonym bruker]

Åh, jeg føler med deg. Har hatt det på samme viset her, bare at vi har heldigvis vært 3 om det. Likevel har det vært slitsomt, så jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det. Jeg har også vært plaget med tristhet og nedstemthet. Men jeg synes alt ble mye bedre rundt den alderen din unge er nå.

 

Hvis han bruker så lang tid på å sovne, så ville jeg ha ventet med å legge han til klokken 20. Vi la ungen vår på det tidspunktet hun endelig sovnet.

 

Og når vi skulle avenne, så gjorde vi det veldig gradvis. Vår gråter før hun skal sovne, men det er bare sutregråt, og det er tenker jeg er ikke så farlig. Tilslutt roer hun seg og sovner. Andre ganger må hun fortsatt bysses.

 

Jeg forstår så inderlig godt at du er sliten og lei. har en mann som jobber mye, og har derfor bært en del selv. Jeg har vært så øm i rygg og skuldre. Det tærer på. Jeg mener at det alle mødre skulle fått tilbud om gratis fysioterapi eller massasje.

 

Det går seg nok til etterhvert, selv om det er liten trøst nå. Har du noen til å avslaste deg? Venner eller familie?

 

Klem til deg

[Anonym bruker]

vi har vært 2 om det, ikke 3. Det hadde vært luksus!

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at jeg synes du er kjempeflink! Jeg hadde også en liten fyr som styrte mye meg leggingen leeeeeenge og vi var to om det og ejg synes det var utrolig slitsomt. Ikke rart det tar på når du er alene om det.

 

Jeg synes forslaget om midt-i-mellom metoden var veldig bra. Vi valgte selv på gjøre noe lignende. Det viktigste er at du bestemmer deg for å gjøre noe og holder deg til det. Hun vil nok gråte i begynnelsen fordi det er uvant for henne, men så lenge du aldri går ut av rommer og sitter der slik at hun ser deg, evt stryker og tar henne opp hvis gråten blir voldsom så burde hun ikke føle seg utrygg. Det vil nok ta noen kvelder og vil nok føles litt tungt. Har du noen som kan hjelpe deg litt, f.eks komme på besøk de kveldene du har bestemt deg for å gjennomføre dette for å gi deg en klapp på skulderen når du føler for å gi opp (en god venninne).

 

Jeg må også si meg uenig i noen av rådene til Madammen og Bo. Hun har først bysset litt, så bært litt, så strøket litt, så lagt seg siden av han osv. Jeg tror det viktigste er å finne en leggerutine og så holde seg til den (med unntak av sykdom å slike ting). Unger blir lett forvirret og utrygge hvis man gjør mange forskjellige ting. Hvis jenta de lærer seg å sovne av seg selv kan du jo lettere ha barnevakt slik at du kan få litt avlasting når hun blir litt større. Det er jo ikke så eneklt hvis hun blir vant til at du skal sove siden av henne hver kveld selv helt opp til hun er halvannet....

 

Jeg vil bare gi masse varme klemmer og si at jeg synes det høres ut som du er en veldig god mamma for jenta di!

[Anonym bruker]

Ser du har fått mange GODE forslag og råd til hjelp her..

 

Leser også utfra hvordan du skriver at du nok er en god mor som vil absolutt det beste for jenta di,så vil bare ønske deg lykke til og håper alt snur seg til det beder for dere begge to..

Når man spørr om råd og hjelp har man kommet utrolig langt så imponert over ditt initiativ!

 

Du har ingen som kan hjelpe og avlaste deg litt da?

 

 

[FruTB]

Vel - vis meg den babyen/barnet som har de samme behovene ved innsovning fra fødselen av til de er 2-3 år. Én ting er at barn er forskjellige med forskjellige behov - en annen ting er at hvert enkelt barn også forandrer seg, utvikler seg, og man må tilpasse seg etter det.

 

Det er helt sikkert mange som legger barnet sitt i egen seng fra de er bittesmå, og "tvinger" dem til å sovne der - med mye gråt som følge av det. Det er noe vi ville unngå. Ved å se Bos behov, og møte han på halvveien så har vi fått en trygg unge som sovner i løpet av 5 minutter og som aldri har måttet forbinde legging med gråt Og det å ligge ved siden av han de 5 minuttene hver kveld er noe vi gjør med glede (og ja, både tante og mormor/farmor fungerer også utmerket som innsovningskompis )

 

 

Jeg tror ikke det finnes én oppskrift man kan følge når det gjelder å legge barn, men at foreldrene må se hva deres barn behøver og finne en metode som fungerer for dem.

[Anonym bruker]

Hei Mammadamen

 

Ungen min har hatt samme innsovingsbehov fra han var fem måneder til idag når han er tre år. Og de fleste jeg kjenner har det sånn. Med unntakk av tenner, sykdom eller periode med seperasjonsangst (som jeg nevnte over). Da har vi justert, men med en gang vi han har blitt frisk så har vi gått tilbake til gamle rutiner uten noe problem (eller gråt). Men når han skulle lære å sovne på egenhånd var det litt gråt. Det var fordi han hadde blitt vant til å ble bysset i søvn og vi mente det var på tide å hjelpe han til å finne søvnen selv. Vi gjorde nesten akkurat sånn som det er beskrevet i midt-i-mellom metoden er oppe og har hatt null problemer med legging siden.

 

Jeg er enig at man må møte ungens behov, men det er også viktig at vi som foreldre hjelper dem til å lære å mestre ting selv. Som å sovne på egenhånd. Og noen ganger vil de protestere med gråt og da er det viktig å ikke forlate dem, men samtidig vise at de må klare dette selv.

 

Du svarer så fint om at man skal bysse og bære i sele o.l som om dette har dere gjort og alt har vært så fint, men nesten alle innlegg jeg kan huske fra deg har vært fortvilede innlegg om at Bo ikke får sove. Og det har ikke vært få av dem. Så kanskje metodene dine ikke har vært så vellykkede allikevel?? Ser du sier at dere har valgt den metoden som fungerte best for dere, men hvorfor har du klaget din nød så mye her da? Fungerte kanskje ikke så bra når du sto oppe i det?

 

Men jeg er jo helt enig at alle må finne ut hva som er best for dem.

 

Annie 14.42