Hva slags tanker har dere om ekteskapet?

[Gjest yrild]

Tror jeg er veldig pragmatisk i forhold til ekteskapet. Er forferdelig fornøyd med mannen min og har dager hvor jeg synes han er verdens deiligste og er utrolig forelsket, men har også dager hvor jeg synes han er bare irriterende... (Nå er de gode dagen fortsatt veeeeldig mange fler enn de dårlige, men så har vi også kun vært sammen i 5 år, så regner med at det kan svinge litt...) For min del hadde jeg ikke tenkt fullt så "praktisk" hvis jeg hadde truffet ham når jeg var i begynnelsen av 20 årene... jeg hadde ventet meg mer stormforelskelse hver dag...

 

Jeg tror på et ekteskap i gode og dårlige dager og tror det kan komme måneder (kanskje år) hvor vi har krise uten at det skal føre til brudd (heller til terapi). Tror også at det å få barn (også det å skulle pusse opp et helt hus o.l.) kan være en stor krise for et forhold og at man trenger tid etter graviditet og fødsel før normaliteten inntrer... og at man skal være forsiktige med å gå fra hverandre i småbarnstiden i.o.m. at den er en slags unntakstillstand...!?

 

Må vel spesifisere at når jeg sier krise mener jeg ikke at man slår hverandre eller liknende, men at man"ikke har følelser for hverandre", irriterer seg grønn, ikke vil ha noe særlig sex etc etc En "fattig, kjedelig" krise (hvor man kan forbli vennskapelige) og ikke en "krigs" krise (krig hadde jeg vel heller ikke kunnet leve med i lengden).

 

hva tror/synes dere?

[Sjaman]

Ekteskapet er for meg hellig.

 

Man avslutter ikke dette når man har "vokst" fra hverandre som jeg hører noen si når de skiller seg.

 

i mitt tilfelle ble jeg mishandlet og dro.

 

Man burde holde ekteskapet hellig i alle fall om man er gift i kirken og tror på Gud. Men ok jeg er nok litt gammeldags der.

 

Når ting blir grått og hverdagen og irritasjonene kommer på løpende bånd må man passe på å ta tid til hverandre.

 

Men mange tenker at alt er mye grønnere på andre siden...

 

Enig med deg i det du skriver ja!

[Gjest yrild]

...for meg handler det ikke om Gud, men om at jeg virkelig ønsker noe varig, både for meg og først og fremst for mine barn. (Er selv skilsmissebarn.) Får vel se hvordan det går om en 20 års tid... ;-)

[Tøysetipp]

Jeg ser på ekteskapet som en formalitet om å love hverandre et ærlig forsøk. Å love hverandre at man skal elske og ære hverandre, men også kunne gi slipp fremfor å leve sammen av plikt.

 

At jeg selv er skilsmissebarn har ikke ført til at det var et større tap for meg den dagen jeg valgte å skille meg. Livet er uforutsigbart. Aksepter at ting er som de er, selv når det er vanskelig. Livet er lettere når man er forlikte og når man har en partner å dele hverdagen med.

 

For meg forandret det mye i meg da jeg fant min kjærlighet.

"The day i met you, the sky made a different blue"

Jeg tar godt vare på min. Det tror jeg er viktig. Ikke ta hverandre for gitt.

[mer enn bare mor]

ser også på ekteskapet som en formalitet.

 

for meg er det i bunn og grunn "bare" en formalitet også, for vi har jo lovd hverandre det samme selv om vi ikke er gift. vi har lovet hverandre at vi skal satse på hverandre, jobbe for forholdet hver dag, pleie kjærligheten, osv. Selvsagt vil vi ha dårlige perioder, men det viktigste er vel at vi prøver å komme oss gjennom de.

 

mulig vi ønsker å formalisere det hele senere, men føler ikke behov for det akkurat nå.. forholdet vårt er jo det samme uansett.

[:::) Frøken Velferdsrett]

ekteskap ser jeg på som en felles enighet om felles kjærlighet. at man lover å stå sammen og jobbe sammen for det felles livet man ønsker.

 

men livet er ingen dans, og følelser er ikke konstante. man kan ikke forvente det heller, så man må jobbe sammen for og ikke ta hveranrdre for gitt.

 

men om man en dag komme fram til at man rett og slett har det bedre alene en sammen den man en gang elsket, så er det en ærlig sak. man lever bare en gang, og jeg ser ikke på det som noe beundringsverdig og spille helt og ofre sin egen lykke for gamle løfter.

 

personlig ser jeg på det som langt mer bindene og få barn sammen en selve ekteskapsløftet. selv om sistnevnet framstår som en mer ærlig enighet om kjærligheten for hverandre.