Til dere som har født før ...

[judianna]

Vi hører så mye om hvor vondt det er å føde , men er det noen som rett og slett kan fortelle av erfaring at smerten var mindre enn dere trodde ? Hadde vært litt deilig å høre for oss som gruer oss litt til fødselen ? :-)

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Vet du hva, jeg ble helt overasket over hvor lite vondt det gjorde jeg... Kom inn med 4 cm og klarte meg helt fint:-)) Men fikk veeldig god smertelindring da, både lystgass og epidural:-)

Jeg var forbredt på den "jeg-klarer-ikke-puste-jeg-tror-jeg-dør-herregud-hjelp-meg-smerten" men opplevde den aldri...

[konemor=)]

hei på deg=) jeg har født før. fikke en stor nydelig gutt i 2005 og har nå termin igjen 15.juni.=) for min del så kan jeg vel si at selv om det var vondt( for det var det) så gleder jeg meg til fødselen igjen!! og det sier litt om hvor fantastisk det er. det er nok ingen som ser for seg at en fødsel ikke gjør vondt. men så er det helt individuelt på folk hvor vondt det gjør og hvor mye smerte en tåler. jeg må si at når jeg tenker tilbake på min forrige fødsel så var det slettes ikke så ille som jeg trodde. hva det kom av kan jeg ikke si for det vet jeg ikke. ingen fødsler er like. og jeg har vært borti mennesker som sier at fødsel? nei det var da ingen problem, jeg kunne ha ploppa ut unger for hele sykehuset=) jeg har jo også vært så uheldig å hatt hyperemesis i begge mine svskap. og med det friskt i minne så har jeg ikke noe imot de småsmertene jeg får når jeg skal føde. for fødselssmertene kan uannsett ikke bli så ille som den ekstreme kvalmen!!! og du må huske på at en fødsel er over på rimelig kort tid også. og vi jenter er bygd for dette=) jeg vet at dette med urkraft høres teit ut. men det er noe i d! vi har krefter som bor i oss som vi først vet vi har når vi skal føde. men igjen så må jeg si at alle fødsler er forskjellige. selv om jeg har hatt en fin fødsel og en annen har hatt en forferdelig fødsel er det DU som skal føde ditt barn. og det klarer du nok kjempe fint uannsett!!! jeg er heller ikke av de som absolutt vil være uten smertestillende for å kjenne fødselen. du kjenner nok uannsett. så få det av smertestillende som du har annledning til!! ikke ha mer vondt enn du behøver. det ser jeg ikke poenget med!! og det er helt trygt=) avslutningsvis vil jeg si at det er ikke noen vits i å grue deg til dette. det blir som det blir. ungen må ut;) og de fleste takler dette kjempe bra!! det skal du se at du gjør også!! det er vel kanskje litt dette med å være redd for det ukjente. men stol på kroppen din! den vet hva den skal gjøre. and keep your eyes on the price=) det kommer et fantastisk mirakel ut av det!!! og når du har fått det lille barnet ditt i armene så er all evnt smerte helt glemt=) det er en grunn til at kvinner gjør dette igjen og igjen over hele verden=) og da kan det vel ikke være så ille?=) dette ble et langt innlegg. men håper at jeg hjalp deg litt, og ikke gjorde noe værre!!! ønsker deg en kjempe fin fødsel og barselstid!!! mange klemmer fra meg

[♡Mamman&Rockebolla♡]

Jeg syns fødselen min var helt fantastisk.. Smerter var det absolutt, men ikke smerter slik jeg forestilte meg.. Smertene var så annerledes en vanlige smerter siden jeg visste hvorfor jeg hadde de, og hva som venta på slutten Smertene var absolutt levlige

 

Jeg misunner alle dere som ikke har født. Det var en helt fantastisk opplevelse, som jeg hadde gjort igjen i morgen hvis jeg hadde fått sjansen

[SpongeBob]

Jeg er kjempepingle, jeg, og har født to store barn uten annen smertelindring enn sterilt vann og varme risposer. Jeg fokuserte veldig på pust og avslapping med andremann, og da gikk selve fødselen utrolig greit og kjapt. Jeg snakket med JM og mannen min gjennom riene (det skal man jo ikke kunne gjøre), og kroppen min ordnet i grunn helt fint opp selv, den! Fødselen ser jeg lyst på, verre med barseltiden (den fikser jeg bare ikke...) - gjett om JM på svangerskapskontroll torsdag flirte av meg da jeg sa det...

[Bamse&baby+spire*fødeklar*]

Smertene på en fødsel er helt annerledes enn vanlige smerter. Da jeg fødte sist, fødte jeg uten annen smertelindring enn akupunktur og badekar. Ville ikke beskrevet meg som supertøff mht smerter til vanlig. Og jeg lo og pratet ivei mellom riene helt til jeg kom til 7 cm.

Da var jeg utrolig sliten for jeg hadde vært våken over 2 døgn, så da begynte det å tære på kroppen. Men den siste biten var unnagjort på 40min, og det var ikke så ille å smerter den siste biten der.

 

Ikke grue deg, du. Om det skulle bli for mye for deg, så får du smertelindring! Bare prøv å slappe av, for det skal visst hjelpe. Å ikke spenne seg liksom, men heller puste dypt og rolig og jobbe MED riene, og ikke MOT;)

Lykke til!

[Mjølkekua]

Jeg har født før og hadde en veldig lang og hard fødsel (stjernekikker), men jeg gleder meg til neste gang. Det er så fantastisk, og som andre nevner, er smertene helt annerledes enn jeg har følt før. Dessuten er de "godt" for noe. Man vet hver gang man har en rie, at det er en rie nærmere å få se denne underlige skapningen :-)

 

Erfaringen min er: Sov godt i forkant av fødsel. Klarer man å sove når man er i begynnelsen av en fødsel, så gjør for all del det! Jeg sov ikke mer enn 1 time på tre netter - og det er utmattende i seg selv. Bruk pust og få partner til å telle deg igjennom riene. Husk å spis og drikk litt, selv om du ikke har lyst på noe. Vær positiv og gled dere!

 

Jeg skriver under på, at det som kom mest overraskende på meg var hvor tøff barseltiden, og hvor vanskelig det var å få til ammingen (hadde blødende sår på brystvortene) og en gutt som sugde noe så voldsomt (sikker på at han kunne sugd seg fast i veggen)! Jeg gleder meg til fødsel og grue-gleder meg til barseltiden. Håper og tror både fødsel og barseltiden går litt lettere denne gangen.

[pippis mamma]

Fødselen var uten tvil vond, muligens det vondeste jeg har opplevd. Men etterpå satt jeg litt igjen med følelsen "var dette alt?", hadde sett for meg mye verre ting. Tenkte til og med at jeg godt kunne vært gjennom fødselssmertene mange ganger gjennom svangerskapet i bytte mot mine svangerskapsplager.

[Bellbaby]

Jeg hadde skikkelig fødeangst før førstemann! Grudde meg helt sinnssykt mye, helt frem til ca 2 uker før termin. Da var jeg så tung i kroppen og lei at jeg begynte å se frem imot å føde. Det hjalp meg til å fokusere når fødselen var igang, istedenfor å få panikk.

 

Jeg takler ikke smerter så bra, samtidig som jeg hadde skrekk for epidural. Så jeg nektet å få det. For meg, som trodde jeg nærmest skulle dø av å føde, ble alt en positiv opplevelse. Det var en annen type smerte enn noe jeg tidligere har opplevd. Jeg fikk akupunktur og det virket bra for meg, ellers klarte jeg med gjennom det med pustingen. Det var vondt, det må man vente seg, men kroppen gjør jobben på en fantastisk måte. Jeg var sååå imponert over hvordan den ordnet opp og adrenalinet fosset. Mannen min sa at han så en side ved meg han aldri har sett før, han ble nesten skremt til tider :-) Jeg viste visst en styrke uten like, så det er tydelig at kroppen henter noe fra det aller innerste.

 

Denne gangen ser jeg frem imot fødselen, det er ingenting som kan måle seg med følelsen av å få se den lille for første gang. Se og lukte på han, holde han, koooose han :-) Jeg var så stolt og alt var glemt på null komma niks. Da jeg hadde han i armene mine kunne jordmor gjøre hva som helst med meg, jeg brydde meg ikke fordi jeg var så oppslukt av vidunderet. Fra å ha såpass angst fra før første fødsel til å se frem til fødsel nå med andremann, det er et stort skritt.

 

Jeg må også legge til at en tankevekker for meg under første fødsel var hvilke smerter som var "verdt" å grue seg til. Jeg gruet meg så veldig til det å presse han ut på slutten og evt. bli klipt opp. Det opplevde jeg som den beste delen av alt, det var så godt å komme til det punktet at jeg fikk presse han ut. Synes ikke det var særlig vondt. Og jeg ble klippet opp uten at jeg kjente noenting! Det som var tøffest var riene underveis i fødselen. Men det går bra :-) Det er vi skapt til å klare, og vi gjør det om og om og om og om igjen.

 

Håper dette var oppmuntrende og inspirerende :-) Jobb sammen kroppen - og gled deg over "premien" :-))

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg vil bare fortelle at jeg hadde fødselsangst. Grudde meg så sinnsykt at jeg vurderte KS.

Og uansett hvor mange som sier at det gjorde mer eller mindre vondt, så vil man aldri klare å forestille seg smertene. Alt oppleves også forskjellig i forhold til hva man har forestilt seg.

 

Jeg må bare være ærlig å si at det gjorde ikke mindre vondt enn jeg trodde, men jeg kan bare si at angsten er borte nå! Jeg gruer meg ikke til neste fødsel, selv om det var det vondeste jeg har opplevd og at jeg hadde angst. Det handler mer om frykten for det ukjente.

 

men samtidig vet jeg at dette kanskje blir tomme ord for noen som ikke har født, jeg ble bare frustrert over alle svar jeg fikk fra de som har født før. De som sa at smertene var glemt like fort osv. Det gjorde ikke at jeg grudde meg mindre fordi om.

 

Lykke til med fødselen:)

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

ps: nå skal det sies at jeg ikke hadde smertelindring. Jeg skulle selvsagt ha alt av smertelindring, men fødselen gikk så fort at det ble ikke tid til det. De fleste får jo smertelindring om de vil, så hadde jeg det hatt, så hadde jeg kanskje syns at det var mindre vondt enn jeg hadde forestilt meg.

[daimon]

Smerten var ikke det verste, det verste var at jeg var sliten - tror min fødsel hadde gått mye finere hadde jeg bare sovet litt, men fødte sønnen min på 3 våkendøgnet, og hadde rier i 28 timer....

[IZ<3Marcus<3Leonora<3]

Helt ærlig så hadde jeg en helvetes fødsel og nekta i utgangpunktet og gjøre det igjen. MEN! Det ble glemt æ gett! Og når jeg ser på den vakre 3 åringen min så må jeg bare le. Ingen smerte i hele verden kan stoppe min glede over å ha en så vakker prins! Verdens BESTE premie! Nå sitter jeg og er gravid med en liten prinsesse, jeg tenker ikke engang på fødselen lenger. Bare gleder meg til å møte ho! For jeg vet at i enden av det vonde, venter verdens beste premie! Og uansett så er ingenting værre en den infeksjonen jeg hadde i underlivet for 3 mnd siden.

 

Og jeg gleder meg til barseltiden, og jeg gleder meg til vår første trilletur og bad osv....

[Brenda med 2 ute]

Hei!

Jag fødte i -07 og må si at det var en helt ok fødsel. Startet med litt tak i ryggen for å øke veldig i styrke etterhvert. Men det var virkelig smerter je kunne takle lenge hjemme. Når jeg kom inn på føden var det 5 cm åpning og rett inn på fødestue. Smertene var fortsatt helt ok, satt i dusjen med varmtvann som lindret mye.

 

Når det kom inn i den siste fasen gjorde det så klart vondt og det var fint å ha lystgas innimellom.

Jeg husker at jeg tenkte at dette er helt normale smerter og at kvinner har gjort dette i alle tider under mye verre premisser en meg.

Normale smerter som man skal prøve og akseptere og jobbe med.

 

11.5 timer tok det fra første ri til hun var ute. Sydde kun et par pyntesting og reiste hjem fra barsel noe tidligere enn hva som er vanlig.

 

Så alt iallt, jeg gleder meg til neste fødsel! Tenker på hva jeg skal fokusere på og motiverer meg selv til en fredlig og rolig fødsel i vann.

Og trenger jeg mere smertestillende er det helt ok også. Det som skjer det skjer. men jeg er veldig motivert!

 

Lykke til og dette kommer til å gå veldig bra!

[ღMadame_mim ღ]

Jeg fødte for 3 uker siden og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg trodde det kom til å bli mye verre!! Jeg var førstegangsfødende og hadde ikke peiling på hva jeg gikk til i det hele tatt.

 

Fra 4 cm og til hun var ute så tok det 5 timer. Jeg hadde god kontroll på pustingen hele veien og jeg brukte kun lystgass. Lystgassen var stilt på det laveste, så brukte egentlig bare masken til å sørge for at jeg pustet riktig (hyperventilerer du i maske blir du fort ekstremt kvalm!).

 

Det var kun siste 1.5 timen som jeg opplever som veldig vond, men av dette igjen så var 30 min pressrier og det var vondt, men veldig "deilig" å få presse å få jobbe med kroppen. Da tar du imot smertene på en helt annen måte enn ved åpningsriene hvor du bare må ta dem hjelpeløst imot.

 

Jeg fikk aldri følelsen av at dette klarer jeg ikke og at jeg kommer til å dø. Jeg var på forhånd fast bestemt på å ta epidural så fort det overhodet var mulig, men overrasket meg selv med å takke nei fordi jeg synes smertene var overkommelige!

 

Jeg har tidligere lidd av ekstrem fødselsangst (vurderte å søke om KS). Etter denne fødselen er angsten fullstendig borte selv om jeg på slutten ble klippet og babyen ble tatt med vakuum.

 

Lykke til med fødsel, dette takler du fint :-)

[meandmylittle]

Jeg også hadde sett for meg at det kom til å være vondere enn det var. Jeg fikk kun lystgass og lå med rier i 18 timer før jeg fødte. Jeg hadde i lang tid forberedt meg på et smertehelvete og at jeg skulle ha epidural. De gjorde klart sånn at jeg kunne få epidural når jeg ville, men glemte det helt jeg :-P hehe.. Vondt gjør det selvfølgelig, men pga lystgassen var jeg sååå døsig og var helt i min egen verden. Og konsentrerte meg om å puste når hver ri kom, og tok smertene når de kom og sovna melleom hver ri. Når pressetrangen kom, var ventingen og det verste over og det å presse ungen ut av ikke vondt i det hele tatt!Var en befrielse å kutte ut lystgassen og være mer delaktig i fødselen. Dette går så bra, er lettere å føde enn man tror, vi er laget for dette vi kvinner vettu:-)))

[fresh]

jeg trodde smertene skulle være verre en de var. Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til, hadde bare hørt hva alle andre sa.

Men kom inn med 7cm åpning, og 4timer senere var han ute. fødte i vann, med varmt vann som eneste smertelindring-anbefales

Men det var jo ikke smertefritt altså, det er jo ingen hemmelighet. Jeg trodde jeg skulle dø noen sekunder, men det var akuratt rett før han kom ut. Men alikevell trodde jeg det skulle være verre

[judianna]

Jenter , dere er bare så skjønne ! Kjenner at jeg jeg gruer meg mye mindre nå og ser bare frem til ting begynner å skje :-) . Takk for mange oppmuntringer !

Kjempeklem til dere alle ! :-) :-)