Det triste ved å ha en psykisk lidelse...

[Anonym bruker]

Vel, det er mange ting som er trist ved det å ha en psykisk lidelse.

Her kommer et skikkelig sutre-innlegg... hehe

Men jeg har tenkt mer og mer på dette, at det jeg synes er vanskelig er at når jeg forteller om meg selv, noe jeg tenker eller gjør eller hvordan jeg reagerer på ting, tenker andre med en gang at det er fordi jeg er psykisk syk. Det er iallefall det inntrykket jeg har fått her og andre steder, hvor folk sier sin ærlige mening.

 

Altså, om jeg gjør noe anderledes enn "normalen" f.eks blir lei meg for noe som kanskje ikke var så stort, eller gjør noe impulsivt, så er dette fordi jeg har en sykdom. Ikke fordi jeg er den jeg er.

Jeg har en personlighetsforstyrrelse diagnose. Det innebærer endel ting bl.annet impulsivitet, destruktivitet og et svingende følelsesliv.

Det er greit. Men det er/har jo mange uten denne diagnosen også. Med en gang jeg sier noe, koples det til min sykdom.

Og prøver jeg å argumentere mot det eller forsøke å få andre til å se ting fra en annen side, er jeg manipulerende.

Og venter jeg meg noe som helst av andre, være seg forståelse eller hjelp, og blir skuffet fordi jeg ikke får det, er det fordi jeg er selvsentrert (for det er jo alle psykisk syke...).

 

En annen ting er når det gjelder barn.

Virker som at folk mener at man ikke har en sjans som mor/far om man har en psykisk sykdom. Leste et innlegg her om ei jente med sosial fobi. Tenk at enkelte mener at det er en grunn til å kople inn barnevernet og at hun ikke burde ha ansvar for datteren av den grunn!! Man kan klare mye, og fungere ganske bra i samfunnet til tross for en psykisk sykdom. Selv om man kanskje trenger hjelp fra andre i blandt. Selv om man ikke gjør ting perfekt eller "etter boka". Hvem er perfekte liksom? Og man trenger aldeles ikke være syk for å gjøre skadelige ting for barna. Jeg får depresjoner og sterk angst i perioder, noe som går utover barnet mitt på den måten at jeg har mindre tålmodighet og mindre ork til å gjøre ting. Ellers kan jeg ikke se at det skader barnet.

Men dette er også et eksempel på det jeg skrev tidligere -dette kan nok bli oppfattet av mange som et "bevis" på min sykdom. At jeg mangler innsikt og forståelse. Men mange uten diagnose ser det jo på samme måte som meg... Blir litt fortvilet over dette i blandt.

 

Folk er i sin fulle rett til å mene at jeg er dum, sutrete eller naiv.

Men please, ikke kople det til min sykdom hele tiden!

[Anonym bruker]

Akuratt som om jeg hadde skrevet det selv, vet hvordan du tenker og føler..

[Anonym bruker]

signerer....!