Om å se mor gråte...

[Anonym bruker]

Hvor "skadelig" er det for et lite barn (rundt 2 år) å se mor gråte?

 

Jeg er full i barselhormoner, alene for tiden med nyfødt baby og storesøster på 2 (mannen er bortreist på jobb) og har skuldrene opp over ørene til tider. Har tatt til tårene en gang i går og to ganger i dag som storesøster har fått med seg. Hvilken skadeeffekt kan det ha for et lite barn å se mor gråte? Noen som vet?

 

Kanskje var dette et teit spm, men har dårlig samvittighet for ikke å kunne kontrollere meg selv bedre...

[Anonym bruker]

Jeg er gravid, og 2,5-åringen min har sett meg gråte av smerte og fortvilelse, samt at han har sett på meg kaste opp.

 

Han trøster meg og spør hvordan jeg har det, og gir meg kos og sier at "det går bra mamma".

 

Tror ikke de tar noen skade av det, skal barna liksom tro at mamma aldri gråter? Det er jo normalt!

[Anonym bruker]

så lenge du forklarer det enkelt for henne når du gråter så tror jeg ikke hun tar skade av det.tror det er sunt at barn ser forskjellige humør til oss voksne,bare vi forklarer slik at de ikke blir redd/engstelige/tror det er deres skyld(selv om det er det:) )

 

ikke tenk mer på dette.hormoner er noe herk!!

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg gråt i dag, da jenta vår på 2 år kom ut fra badet, så hun bare ryggen min, men jeg rista litt, så hun skjønte nok hva som skjedde. Hun kom og ga meg klem og kos mens hun sa; "det går bra mamma". Hun ville bare trøste hun. Unger er søte.

 

Tror ikke det er noe problem dersom du ikke griner heeeeeele tiden

[Anonym bruker]

Å gråte litt tror jeg ikke barn har vondt av å se at andre også kan gjøre. De har godt av å lære at andre også kan være lei seg. De vil gjerne trøste, det er også fint at de lærer. De skal vite at man har følelser.

 

Jeg har grått noen ganger forran sønnen min. Da har jeg bare forklart han at mamma er litt lei seg akkurat nå. Da kommer han å skal tørke tårene mine, og klappe meg på kinnet.

 

De har godt av å se følelser, både gode og vonde følelser.

 

Kan du ikke bare enkelt si til 2 åringen at du er litt sliten og lei deg? De forstår jo ganske mye.

Å så hjelper det mye med en goood klem!

 

Lykke til! Alle trenger å gråte litt innimellom. Du må ikke lære barnet at det er unormalt..

[Anonym bruker]

Det er viktig å være ekte foran barna sine, synes jeg.

Jeg er stort sett den sterke, den som ordner opp og knekker ikke sammen for småting, men om ting skulle være virkelig gæærnt flyr jeg ikke og gjemmer meg for å skjule at jeg gråter. Tror heller det kan være litt nyttig. Ubehagelig der og da, og så ser de at de voksne er mennesker de og, i tillegg til at de ser at ting kan bli helt bra igjen etterpå

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle fine og kjappe svar.

 

Det var litt trøst i å høre at det sikkert ikke er noen krise å gråte en gang i mellom, som barnet får med seg. Går jo ikke rundt og gråter hele tiden, og prøvde å forklare at mamma er litt lei seg da det skjedde. Jeg sa jeg var lei meg pga at babyen skreik sånn - kanskje en dårlig forklaring, men...

 

I går fikk jeg kos på kinnet av lillemor som ville trøste, da ble jeg veldig stolt av henne som kunne vise meg slik medfølelse.

 

Men i dag, under et trassanfall (og en veldig upedagogisk kjeftende håndtering av dette fra min side), begynte jeg å gråte. Det virket da som at min gråting gjorde henne lei seg også, siden gråten hennes forandret seg fra trassgråting til lei-seg-gråting, og det syntest jeg var litt vondt. Jeg ba om unnskyldning for ha kjeftet, og sa jeg var lei meg pga av at jeg hadde kjeftet. Det var egentlig denne episoden som utløste den dårlige samvittigheten.

 

Gråting er ikke unormalt, og det er sikkert sunt å vise at mamma også kan gråte, men jeg tenker det beste nok er å prøve å holde tilbake gråten foran barn?