En litt vanskelig situasjon

[Mockanin]

Eldste her blir 15 år til sommeren og bor 50/50 hos oss og hos faren og stemoren,

I det siste har det vært noen tilfeller som har med penger, faren og sønnen og gjøre som ikke er helt bra.

Først får jeg høre fra sønnen at faren har tatt pengene gutten har spart og skulle kjøpe seg klær for. 900 kr. SÅ forteller han at det også er snakk om 2500 kr. fra tidligere og sikkert også andre penger han har spart (gutten som sier det). Jeg vet at han har fått de 900 kr. tilbake, men ikke noe av de andre. Faren er et økonomisk kaos. Uføretrygdet og bruker penger han ikke har, kreditt kort. Når det gjelder penger til sønnen vår, så er det aldri penger. Men er det noe faren trenger så er det alltid penger. Det være seg prosjektor, høytalere, osv. osv. Sønnen fortalte i dag at det har blitt sånn at vennene hans i vinter har sluttet og spørre om han skal være med på ting når han er hos faren. Dette fordi han aldri kan fordi det ikke er penger til det. Jeg sier ikke alltid ja jeg heller, men inn i mellom klarer jeg å hoste opp 300 kr. så han kan få være med og stå på ski med kompisene.

I dag skulle han på kino med kompisene. Onsdag spurte han om han kunne få ukelønnen (som han skulle hatt på mandag) for å kunne bli med. Da sa faren ja. Torsdag spør han etter pengene fordi en kompis skal ha penger fordi han har bestillt billettene. Da får han beskjed om at faren ikke har penger. Hadde bare 30 kr. som han måtte ha selv. Gutte spør stemoren som heller ikke har. Farmoren som er blakk slenger ut av seg noe om at det aldri er penger i huset. Senere på kvelden ber faren gutten om å gjøre pliktene sine. Da hadde gutten slengt til han at han ikke skjønner hvorfor han skal gjøre plikter når han ikke får ukepengene sine. Han gjorde pliktene sine og plutselig hadde

faren 100 kr. I dag ringer gutten meg for å få forskudd på ukepengene for neste uke. De andre gutta skal spise på Mc Donalds og gutten trenger penger til t-banen også. Jeg ga han 150 kr. i ren fortvilelse. Hadde en lang prat med gutten i ettermiddag hvor han fortalte meg litt av hvert om hvordan ting fungerer hos faren. Det kom også frem at han i flere år har hatt lyst til å flytte fast til oss, men ikke kunne fordi han elsker lillesøsteren sin. Jeg får også vite at gutten har fått beskjed om at faren og stemoren ikke kan flytte pga. konfirmasjonen. Gutten har faktisk fått valget mellom å konfirmere seg og måtte bo der dem bor nå, og å ikke konfirmere seg og dem kunne flytte. Dem betaler skyhøy husleie der dem bor nå, og vil et stykke ut av byen for å slippe unna med nesten halve husleien dem har nå. Da vil også gutten få ca. 1 time og pendle hver vei til skolen når han er hos faren. Ikke kunne være sammen med vennene sine og få litt problemer med fotballen også. Dette er bare noe av det han fortalte meg.

Gutten og jeg har også blitt enige om at han skal be farmoren om å gi konfirmasjonsgaven (penger) i selskapet her (skal ha to selskaper pga. plassmangel) og at gutten da skal be meg om å sette pengene på kontoen jeg har til han. Han er redd faren kommer til å ta pengene og bruke dem og det er også farmoren.

 

Snakket litt med moren min som har en del erfaringer på godt og vondt når det gjelder dette med fedre som er "fjerne". Hverken faren min eller stefaren min var helt "god".

Hun anbefalte meg og kalle faren til et møte sammen med gutten og ta opp dette med at gutten vil bo fast hos oss. Ikke nevne noe som har med penger og gjøre. Gutten er ikke tøff nok til å ta dette alene med faren, og i tillegg er det en alt for stor påkjenning for han også. Jeg kommer ikke til å forlange barnebidrag for det vet jeg mannen ikke har penger til, MEN jeg vil ha den 1/2 barnetrygden han får og at han er med på å betale sin del av fotball utgiftene og sånne ting.

 

Hva tror dere om denne situasjonen?

 

Jeg har i alle år sagt både til faren og stemoren at jeg ikke ser for meg en 15 åring som flytter frem og tilbake hver uke.

[Litt for mye]

Jeg ville gjort som moren din har foreslått og kalt inn til møte.

Faren bør jo få seg et billigere stred å bo og få litt orden på livet sitt spør du meg.

 

Lykke til

[Mockanin]

Takk for svar.

 

Faren er 40 år og har alltid vært som han er nå. Alltid. Tror det er for sent for han å få skikk på ting. Skal han ha billigere sted å bo må han ut av by'n. Kanskje han ikke burde solgt leiligheten han hadde? Unnskyldningen for å selge var at dem ikke trivdes i blokka og at han fikk betalt ut gjelda. Vel, gjeld har han på nytt pådratt seg, kredittkort gjeld. Kjenner en del til forholdene der i og med at jeg har mye med dem og gjøre og samboeren hans forteller meg en del.

Det er faktisk sånn at hun sørger for datteren og han for sønnen. Ergo blir det lite på sønnen for faren har aldri penger. Er så uendelig oppgitt. Gutten har det ikke helt bra som det er nå, har sett en stund at han strever med tanker som han ikke har villet dele med oss.

[Gjest irismor]

Din mors forslag høres meget bra ut. Men som hun sa ikke nevn penger, det kan virke som en rød klut på faren.

Men kanskje begrunne det litt i det at gutten får lang vei til skolen, venner, fotball osv.... Og faren må vel kanskje dekke penger til skoleskyss hvis de flytter en time unna....

 

Bedre at han kommer og bor hos deg. Og angående konfirmasjonen og evt pengegaver så hadde jeg ordnet det for ham og satt det inn på hans konto.

 

Men vær litt smart når du legger frem saken for faren og vinkle det slik at det blir mindre utgifter for ham hvis gutten flytter til deg :-)

 

Lykke til.

[Mockanin]

Tror det meste kan virke som en rød klut på han. Han vet at han gjør ting som ikke er riktig ovenfor gutten. Men ja, jeg tør ikke nevne penger for han.

Det eneste blir jo at jeg kommer til å si at jeg ikke skal ha barnebidrag, bare den 1/2 barnetrygden og at jeg vi derfor fortsatt skal dele på utgifter som fotballen etc.

 

Har skikkelig vondt i maven med tanke på denne samtalen, men vet at jeg må gjennom det for guttens skyld. Bare prate litt mere med gutten om dette først. Virket ikke som noe han bare hadde bråbestemt seg for. Sa han hadde tenkt på det i flere år.

Med gutten ute av "huset" står dem jo fritt til å flytte hvor dem vil for meg. Jeg synes ikke noe om at han skal ha reisevei på 1 time hver vei. Det vil gå ut over skolen. Og når faren i tillegg har litt "slappe" holdninger til div. ting så regner jeg med at det blir mye fravær og dårligere kvalitet på skolearbeidet. Ikke sikkert faren orker å stå opp hver dag annen hver uke og kjøre i ca. 2t for at ungen skal på skolen. Stemoren har også litt av samme holdningen. Terskelen for å være hjemme er lav der i gården også. Far er uføretrygdet.

[Ugl@]

Du er inne på det med tanke på å diskutere om gutten heller bør bo fast hos deg for å få mere ordnede forhold.

Et alternativ til det er om gutten eventuelt kunne skaffet seg en liten jobb, noe som de fleste 15åringer faktisk bare har litt godt av, trenger ikke være mer enn feks en dag hver helg på feks kiosk, butikk eller gå med søndagsavisen feks. Uansett er det muligheter for å tjene noen kroner slik at han får mer å rutte med til å bruke på fritid med venner som kino ol.

Jeg satt i den alderen barnevakt og tjente lommepenger på den måten, og hadde feriejobber på sommerene.