oldeforeldre som tar av....

[Anonym bruker]

jeg og min mann er unge foreldre. ungen vår har 4 oldemødre og 3 oldefedre i live. vi har kunn kontakt med 5 stykker.

 

ene oldeforeldreparet maser om å få oldebarnet sitt på overnatting hos seg hele tiden. vi syns ikke dette er riktig da de er oldeforeldre og ser aldri oldebarnet sitt. vi har også problemer med denne oldemoren som maser om overnatting. hun klarer ikke innse at hun er faktisk oldemor nå og ikke bestemor. til jul hadde hun kjøpt 3 hjulsykkel til vår sønn.

noe som vi ønsket å kjøpe til han i 2 årsgave.

 

vi venter nr to i september og gleder oss veldig. vi fortalte dette til alle oldeforeldre samme dag. alle ble kjempe glade uten om oldemor som maser om overnatting, derifra fikk vi `lykke til` . vi syntes dette var rart.

sist vi fortalte om at vi ventet barn var ho i butikken dagen etter og kjøpte body. denne gangen ingen respons. jeg skjønner ikke hva som har skjedd.

 

vi har ignorert dette til nå, men nå har jeg litt mange hormoner å føler jeg vil ha svar. min mann jobber hele tiden, så sitter alene med disse følsene (er sykmeldt) vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

 

noen som har noen råd til meg??

 

takk på forhånd..

[Anonym bruker]

Hei på deg

 

Jeg blir litt forvirret av innlegget ditt. På den ene siden ønsker du at ene oldeforeldreparet skal involvere seg mindre (ikke mase om overnatting, ikke kjøpe spesielle gaver), på den andre siden synes du at de involverer seg for lite (ingen respons på at dere venter nummer 2)... har jeg forstått deg rett da?

 

Uansett - slik jeg ser det, er barna dine kjempeheldige. De har oppgående oldeforeldre som gjerne vil bruke tiden sin med dem. Men du ønsker ikke å la dem få lov til det, fordi de er oldreforeldre, ikke besteforeldre? Har det egentlig noen betydning? Det er selvsagt dere som bestemmer om de får lov til å overnatte hos dem, om dere synes det er trygt. Men det må jo være et gode å ha oldeforeldre som vil være barnevakt (vel og merke dersom det er forsvarlig)?

 

Når det kommer til hvorfor oldemor er lite engasjert nå som du er gravid igjen, kan kanskje være at hun ikke får lov til å være den oldemoren som hun ønsker å være?

 

Mitt råd er derfor: Finn ut hvilken rolle du vil oldeforeldrene skal ha i livet til barna dine, og lev deretter

 

[Anonym bruker]

Tenker det samme som 14:17 her. Du virker noe vinglete i hva du ønsker og forventer av andre.

Og jeg støtter meg til det 14:17 sier - spesielt: "Når det kommer til hvorfor oldemor er lite engasjert nå som du er gravid igjen, kan kanskje være at hun ikke får lov til å være den oldemoren som hun ønsker å være?"

 

 

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg kjenner meg igjen i dette. Altså i oldermors perspektiv. Jeg ble for noen år siden tante til en nydelig gutt. Gledet meg veldig til å ta del i livet hans som bla ha ham på fanget, prate med ham, osv. Men, jeg fikk ikke lov av moren å holde ham, fikk knapt ikke lov til å snakke med ham. Flere i familien opplevde det samme, virket som moren skulle beskytte gutten mot alle. Hun var ekstrem overbeskyttet. Det ble slitsomt i lengden, vi fikk jo ingen relasjoner til gutten. Fikk heller aldri takk for gaver. Etter et år ga jeg opp, det samme gjorde familien. Vi orket ikke å prøve lenger og satset på at gutten får heller ta kontakt med oss når han var moden for det. Nå lurer min svigerinne hvorfor vi forskjellsbehandler sønnen hennes mot den nye niesen i familien (der blir vi inkludert - alt fra bleieskift til mating). . . hva skal man si da. Jeg har prøvd respektert hennes krav ift til sønnen sin hele veien, men nok er nok. Nå er gutten 5 år, tar verbal kontakt med oss - men det er ingen fysisk kontakt. Når jeg leser et barnebok så sitter han på andre siden av bordet for å høre på. Ingen nærhet. Trist trist trist synes jeg.

 

Jeg mener ikke med det jeg skrev at du er slik, men opplever hva jeg har opplevd i å ikke bli inkludert. Det jeg har opplevd er vel ekstrem. Så det er mange måter å ekskludere/inkludere folk på. Jeg tenker at kanskje denne oldemoren kan kanskje være et ressurs for barnet ditt. Men, lurer veldig på hva er det som hindrer deg til å overlate ansvaret til henne? Nå vet jeg ikke hvor gammel oldemoren er og hvordan helsa hennes fungerer. . . Jeg selv hadde stor glede av min oldemor som bodde langt unna, hver sommer besøkte vi henne. Gud som jeg elsket sangene hennes.

[Anonym bruker]

P.S: glemte å si at den oldemoren vi besøkte så vi kun en gang i året. Men, da var vår far med (hans bestemor) og det betydde mye for oss at han gjorde det. Hva med å besøke oldermoren hvis det blir vanskelig med overnatting. Fortell henne gjerne at du synes det er vanskelig å være lenge borte fra barna og vil heller besøke henne med barna. Det kan være like bra som overnatting, man får i det minste kontakt med hverandre. Ta gjerne med barnas favorittbøker slik at oldemor kan lese høyt for dem. . . Evt spørre oldemor om de kan bake boller sammen på kjøkkenet - det kan skape god dialog mellom henne og barna.