HJELP....en alenemor....:(

[Anonym bruker]

Hei!

 

jeg trenger bare masse råd og tips om hva jeg bør gjøre,eller om det er ingenting jeg kajn gjøre.-jeg er bare MEGA frustrert.giftet meg for 4 år siden med en mann jeg ikke kjente så veldig godt, ble mest kjent med han gjennom c hatt på nettet.uansett flyttet for han til utlandet , mye tull skjedde der, ble isolert fant ut at han var en ekstrem isolert person han hadde ingen venner og ønsket heller ikke at jeg skulle ha noen.satt hjemme hele dagen og ventet på at han skulle komme hjem.den eneste kotakten jg hadde var med mine foreldre via tlf.mn han likte hller ikke det.pleide å disc telefonen.han snoket i mobilen min satte på overvåkningspro.på lapotp.og hadde innsyn i alt jeg skrev og gjorde.uansett flyttet til norge 08.mye krangling og han virket ikke helt normal for meg.opplebvde fra starten av athan var ekstrem sta og pleide å kutte meg helt ut i perioder på flere mnd.da han ikke snakket meg i det hele tatt.sånn foregikk det hele veien, til jeg ble gravid(noe som jeg egentlig ikke ønsket)men takker gud for at jeg er velsignet med en nydelig sønn.han mishandlet meg psykisk hele veien.i graviditetn også pratet ikke med meg åp flere mnd over idiotiske ting.fikk han ikke viljen sin truet han med å forlate meg eller å ta selvmord.følte meg bare bundet og klarte ikke bryte ut.

han tok ikke vare på meg under grav.han gjorde ting verre for meg.stilte meg gang på gang ultimatum om å velge mellom han og foreldrene mine at jeg skulle slutte å besøke dem, etc.utsatte meg for ekstrem psykisk stress under grav. foreldrene mine skjønte at jeg hadde det vondt og dro meg rett og slett ut av det forholdet. det var så ille at helsesøster på helsestasjon så at noe var gærnt og satte meg i kontakt med psykolog og familievernkontoret.der jeg fikk mye hjelp,går fremdeles hos psykol.for jeg er helt ødelagt psykisk.nå har vi vært separert i 8 mnd.og har ikek snakket mye sammen i d hele tatt.jeg har hele veien latt han ha samvær en gang i uka i min leilighet.med sønne vår som nå er 14 mnd.jeg har hatt samvær under tilsyn hele tiden. at jeg eller min far tilstede.

jeg går til psykolog pga så ødelagt som jeg har blitt etter å ha oppleved den psykiske mishandlingen hans.mye som har skjedd som jeg ikke har ork til å skrive ned, men for å gjøre det litt kortere nå.han øn sker mer samvær og uten tilsyn gått til sak.og jeg er bare kjempe frustrert.jeg vil gi han samvær men vil gjerne at noen skal følge med på han.jeg veit at han mangler den omsorgsevnene og at han er unormal.og ganske så ustabil.men føler at jeg ikke blir tatt på alvor verken av barnevernet eller advokaten min for alle sier gang på gang at samvær kan jeg ikke nekte etc.og det vil jeg heller ikke, vil bare forsikre meg om at han er normal nok til å ta vare på sønnen vår og at han ikke ødelegger han psykisk også på samme måte som han ødelagt meg.hva bør jeg gjøre ?eller er det ingen ting jeg kan gjøre?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg trenger bare masse råd og tips om hva jeg bør gjøre,eller om det er noe jeg kan gjøre.

Jeg er bare MEGA frustrert.

Giftet meg for 4 år siden med en mann jeg ikke kjente så veldig godt, ble mest kjent med han gjennom chatt på nettet.

 

Uansett flyttet for han til utlandet , mye tull skjedde der, ble isolert fant ut at han var en ekstrem isolert person han hadde ingen venner og ønsket heller ikke at jeg skulle ha noen.

Satt hjemme hele dagen og ventet på at han skulle komme hjem. Den eneste kontakten jeg hadde var med mine foreldre via tlf., men han likte heller ikke det. Pleide å disc telefonen. Han snoket i mobilen min satte på overvåkningspro.på lapotp.og hadde innsyn i alt jeg skrev og gjorde.

Jeg flyttet til Norge 08. Mye krangling og han virket ikke helt normal for meg. Jeg opplevde fra starten av at han var ekstrem sta og pleide å kutte meg helt ut i perioder på flere mnd.da han ikke snakket meg i det hele tatt. Sånn foregikk det hele veien, til jeg ble gravid(noe som jeg egentlig ikke ønsket)men takker gud for at jeg er velsignet med en nydelig sønn.

Han mishandlet meg psykisk hele veien under graviditeten også pratet han ikke med meg på flere mnd over idiotiske ting. Fikk han ikke viljen sin truet han med å forlate meg eller å ta selvmord.

Jeg følte meg bare bundet og klarte ikke bryte ut.

Han tok ikke vare på meg under graviditeten. Han gjorde ting verre for meg, stilte meg gang på gang ultimatum om å velge mellom han og foreldrene mine (at jeg skulle slutte å besøke dem, etc.) utsatte meg for ekstrem psykisk stress under graviditeten.

Foreldrene mine skjønte at jeg hadde det vondt og dro meg rett og slett ut av det forholdet.

Det var så ille at helsesøster på helsestasjon så at noe var gærnt og satte meg i kontakt med psykolog og familievernkontoret.

Der jeg fikk mye hjelp, går fremdeles hos psykolog for jeg er helt ødelagt psykisk.

 

Nå har vi vært separert i 8 mnd.og har ikke snakket mye sammen i det hele tatt. Jeg har hele veien latt han ha samvær en gang i uka i min leilighet med sønnen vår som nå er 14 mnd. Jeg har hatt samvær under tilsyn hele tiden. Jeg eller min far er tilstede.

 

Jeg går til psykolog pga jeg er så ødelagt som jeg har blitt etter å ha opplevd den psykiske mishandlingen hans.

Det er mye som har skjedd som jeg ikke har ork til å skrive ned, men for å gjøre det litt kortere nå, han ønsker mer samvær og uten tilsyn. Han har gått til sak og jeg er bare kjempefrustrert. Jeg vil gi han samvær, men vil gjerne at noen skal følge med på han.

Jeg veit at han mangler omsorgsevnene og at han er unormal og ganske så ustabil, men føler at jeg ikke blir tatt på alvor verken av barnevernet eller advokaten min for alle sier gang på gang at samvær kan jeg ikke nekte etc. Det vil jeg heller ikke, vil bare forsikre meg om at han er normal nok til å ta vare på sønnen vår og at han ikke ødelegger han psykisk også på samme måte som han ødelagt meg.

 

Hva bør jeg gjøre ? Eller er det ingen ting jeg kan gjøre?

[Anonym bruker]

Du skrev så rotete, så jeg måtte bare fikse litt slik folk gidder å lese det.