12 dager til termin og begynner å gru meg til fødselen....

[Athene75]

selv om jeg helst vil ha ut babyen snart, da jeg er lei og det er tungt. Flere som blir litt nervøs når det nærmer seg? Hadde slike enorme ryggsmerter under forrige fødsel for 2 år siden....at får litt hetta for om det vil gjenta seg. Trodde ryggen var overkjørt og knust i minst tusen biter under fødselen....ble for sen til å få epidural,men fikk spinal som iallefall ikke hjalp noe som helst på ryggsmertene....Og det var kun i ryggen jeg hadde vondt. Så denne gangen var jeg egentlig tenkt å klare meg uten noe som helst, da jeg var skuffet over virkningen sist. Dessuten tok det jo lenger tid også siden jeg fikk bedøvelse og måtte settes på drypp pga at jeg ikke kjente trykketrangen igjen. Jaja...man får vel bare ta en dag i gangen, og håpe at det hele snart er over og at ungen er ute....da blir alt så mye bedre:-)

[Gjøkeredet③]

Jeg har termin samme dag som deg:o)

Kjenner jeg blir mer og mer stressa jo nærmere det kommer.

Ingenting gikk som det skulle forrige gang, så begynner å tenke ut flere og flere scenarioer i hodet om hva som kommer til å skje!

Ber til høyere makter at det bare skal starte spontant. Er livredd for å skulle bli satt igang igjen. Da tar jeg heller et KS altså..

Huff, ikke lett dette her....

[Athene75]

Med meg startet det iallefall av seg selv, og det er vel bedre enn å bli satt igang ja. Fikk 6 dager før termin sist. Så det gikk jo bra med meg inntil de siste timene, når jeg trodde ryggen gikk i oppløsning. Var også plaget mer med ryggen under forrige svangerskap enn hva jeg har vært nå...så håper derfor det ikke blir så ille denne gangen. Men slet endel med ryggen i ettertid etter fødselen, til gutten min var 9 mnd. Ble veldig sliten i den av å bære han, bøye meg mye opp og ned og vissnet ofte vekk i beina på kveldene om jeg hadde gjort litt ekstra en dag. Men når jeg får murringene i ryggen som jeg har hatt siste tiden, begynner det å likne på de smertene, bare selvfølgelig mye mildere. Og akkurat nå sitter jeg her igjen med ganske mye murringer og verk i ryggen igjen...slikt som kommer og går gjennom dagene. Uff, får håpe det går bedre med oss denne gangen da

[Gjøkeredet③]

Høres helt grusomt ut med en rygg som svikter under fødselen, skal krysse fingrene for at du slipper unna det denne gangen,

Har heldigvis sluppet unna alle plager dette svangerskapet, som forrige egentlig, men føler det er derfor jeg blir straffet med kjipe fødsler..

Noe må jo jeg også få liksom.

Håper virkelig jeg slipper unna KS denne gangen, men tar heller det enn å bli satt igang. Er jo som å velge mellom pest og kolera dette her.

Har en som er snart 16 mnd hjemme også, så sånn sett så ville jo et KS være et set back siden man ikke skal løfte tungt de første 6 ukene.

For det hadde jo funka her i huset liksom.

Se for meg det kan bli 4 interessante måneder før han begynner i barnehage i August.. Hehe!

 

Får modningsakupunktur på sykehuset nå de siste ukene før termin for å se om det kan hjelpe på noen ting som helst.

Sa til mannen i går kveld at hvis jeg våkner av rier eller vannavgang en natt snart så kommer jeg til å løpe naken opp og ned gata og rope hurra i pure lykke.. Hehe! Tror nesten han ble litt nervøs;o)

[pippis mamma]

Hei, jeg har også termin den 21. april:) Hadde en veldig fin fødsel sist, så det er ikke sånn at jeg gruer meg ordentlig... Men fødselen startet helt spontant sist, med en rie som slo meg ned i knestående foran doskåla, hadde ingen oppbygging i intensitet på riene - det var rett på! og det gruer jeg meg til, tenker ofte at det kan være i gang hvert øyeblikk, og er livredd for den første ria, når jeg vet at nå braker det løs. Dessuten er jeg redd det skal skje når jeg ikke er hjemme...

 

Uansett så håper jeg at babyen kan vente til termin eller over termin dene gangen, da mannen min må reise bort dagene før termin.

[mamma og my]

Ja, jeg gruer meg... Gruer meg faktisk mest til følelsen når hodet skal ut, og en føler at alt brister... Men i dag var jeg på føden for å ta CTG og ultralyd pga lite sf.mål, og lå inne på ei fødestue. Av en eller annen grunn rant litt av redselen av meg da. Godt å snakke med de som jobber der, få se rommet, og gå gjennom barsel etterpå, der mødrene trillet rundt med de små vognene med babyene... Da tenkte jeg at det skal få bra likevel.

[lille er født:)]

13 dager igjen her, og gruer meg veldig jeg også. Har roet meg med at nr2 er mye lettere enn nr 1., sier alle tilogmed jordmor. Men nå holder ikke det helt kjenner jeg... leser om vaakumfødsler og stjernekikkere osv og får helt noia.. redd for å miste kontroll og få så vondt at jeg bare skriker og skriker.....at ryggen kan briste har jeg til nå ikke tenkt på, det hørtes grusomt ut.

Samtidig som jeg skrev ovenfor, alle jeg kjenner som har fått nr 2 sier at det er en bedre opplevelse. Kroppen vet hva den skal gjøre, det tar kortere tid. Man selv er sikrere, vet at man har klart det før. Man revner ikke like lett, virker det også som. Så egentlig kan vi bare glede oss:) snart har vi baby og en kropp i toppform;)

[Gjøkeredet③]

Det er det jeg syntes er såååå kjipt.

Alle sier at nummer 2 som regel går greiere enn nummer 1, og det er vel egentlig bare logisk.

Eneste problemet mitt er at jeg ble satt igang over 3 dager med nummer 1, de tok vannet og satte på drypp den 3. dagen etter null effekt av modningspiller, etter 8 timer med rier som varte i 5-7 minutter med 2-5 minutters mellomrom og en epidural som var satt feil og ergo ikke virket, endte det i et hastesnitt.

Ikke at det var fare for mitt eller sønnen min sitt liv, men sykehuset gav opp.

Håper så på vaginalfødsel denne gangen, men er kjempe redd for at kroppen ikke skal ordne opp selv denne gangen heller, og at det skal ende opp i akutt KS. Da vil jeg heller ha et planlagt et liksom..

Og siden jeg ikke fikk drive han ut selv, så føler jeg meg som en førstegangsfødende, selv om både jordmor og gynekologen sier at det er jeg absolutt ikke. Blæh!

Skal som sagt løpe naken gjennom nabolaget i pure lykke og rope hurra av alle krefter, hvis dette bare gidder å starte spontant, så mye tro har jeg på kroppen min liksom:o(

[Athene75]

Uff da, kjedelig at det tok slik tid og at du måtte settes igang....var jo egenlig heldig jeg som det startet spontant med, og som barnet var ute før 14 timer etter det lille første vondt jeg kjente....

uff da...settes igang vil jeg ikke nei, men begynner å bli redd om babyen kan bli en stjernekikker også....kommer jo helt an på hvilken vei den velger å snu hodet når ting begynner å skje det jo. Nå ligger den med ryggen til venstre, kikker mot høyre, og har armer og bein til høyre....i tillegg til at den ligger med den ene hånden ved ansiktet. Og den hånden lå der på ultralyd i uke 32 og nå i uke 38 også....og gutten min som jeg har, hadde den ene hånden ved halsen når han ble født.