Hvordan har far det?

[Anonym bruker]

Dere som er førstegangfødende, hvordan takler far hele situasjonen hos dere nå? Jeg syns kommunikasjonen har blitt litt vanskelig i de siste ukene, det har den aldri vært. Det skjer så utrolig mye rart meg kroppen om dagen og det er jo så vanskelig for mannen å forstå dette.

[Anonym bruker]

Her går det egentlig veldig bra med far. Han er veldig hjelpsom, og er heldigvis tålmodig og forståelsesfull. For tiden leser han "Verdens beste pappa - hakkespettbok for småbarnsfedre" og lærer både om hvordan jeg kan være og hvordan det blir framover på en ganske lett og morsom måte. Han har også vært med på fødselsforberedende kurs på sykehuset og svar på litt da. Syns det var greit å få omvisning på fødeavdelingenene, forskjellene på dem, vite litt mer om fødsel og hva han kunne bidra med samt at han var veldig bestemt etterpå på at han ville at vi skulle ha en mest mulig naturlig fødsel og ikke noe keisersnitt hvis ikke de på sykehuset gav oss beskjed om det.

 

Tror det er greit å ha med far på noe av kontroller/kurs, men ikke alt om han ikke vil. Her har han vært med på ultralyd i tillegg til kurs. Skal kanskje være med på neste jordmortime.

[Anonym bruker]

Jo, mannen min har vært helt enestående når det gjelder ungen. Har lest en tilsvarende bok, vært med på undersøkelser o.l. Men jeg tror ikke det er like lett for alle. Selv så er jeg redusert om dagen og må ta ting med ro. Mannen min jobber jo 100% og må pluselig ta over all rengjøring og mye annet stell her i huset. Det blir jo mye for enkelte og det blir liksom ikke like mye rom for dem å være slitne, da damen kommer veldig i fokus.. Tror vel det er der det har stoppet litt for oss. Er slitne begge to...

 

Men så morsomt at han har sine meninger ang. fødselen da! Det er kjempebra. Jeg tror det er lett for at det kun blir kvinnens oppgave, men fødselen må vel bli lettere psykisk når mannen engasjerer seg i den på den måten. Så lenge dere er enige da.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig heldig fordi mannen min engasjerer seg veldig i alt....han leser for og snakker med barnet flere ganger i løpet av dagen.

Han gleder seg veldig til å bli pappa for første gang:)

Han har også litt meninger om fødselen og vi har sett fødsels film det syntes jeg er godt for nå vet han litt hva som skjer underveis.

Han har også vært med til jordmor og fikk stilt litt spørsmål om når vi bør dra til sykehuset og andre praktiske ting rundt det med sykehusoppholdet.

Jeg er heldig for jeg har ingen plager og det gjør at hverdagen vår er som før, jeg tror nok det gjør det lettere for han også.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er fornøyd med min samboers oppførsel om dagen. Han skjønner nok ikke helt hva som skjer med kroppen til kjæresten sin, og når jeg kommer med bekymringer til han svarer han alltid "det går nok så bra, jeg gleder meg sånn"

 

men sånn egentlig tror jeg ikke helt at han er forberedt nok. Men tror ikke det er riktig av meg å presse han til noen tanker/følelser. Tror de kommer etterhvert. Jeg vil jo veldig gjerne at han skal ta større del i hva som skjer nå, at han skal bli med på svangerskapskontroller og ha mange spørsmål i forhold til hva vi kan forvente om tiden fremover, men... Kan ikke tvinge han.

 

Syns det er litt vanskelig, men folk er forskjellige. Så jeg velger å bare være fornøyd med mannen jeg har, og ikke forvente at han skal oppføre seg som alle andre kommende pappaer vi kjenner. Selv om min beste venninne som er gravid har en mann som koser magen hennes, synger/snakker til babyen i magen hennes, leser alt han kommer over av babystuff, så ville jeg aldri i verden valgt noen annen enn kjæresten min som far til mitt barn <3

 

selv om ting er vanskelig noen ganger, så er det lurt å for meg som gravid å sette pris på de bittesmå tingene. ellers så hadde jeg nok gått på veggen tror jeg. ting blåser seg opp mer i hodet nå som jeg er gravid...

[Streisand]

Mannen min tar det hele med knusende ro. Han snakker ikke til magen, leser ikke bøker osv. Men det synes jeg er helt greit. Alle er jo forskjellige og har ulike måter å glede seg på. Han har kjøpt inn masse utstyr og bamser, og har googlet ulike "babytemaer", så han er ikke helt passiv. Når det gjelder alt som skjer med meg og babisen der inne uke for uke, har jeg full forståelse for hans uvitenhet og manglende entusiasme. Jeg vet han gleder seg til å bli pappa, selv om han ikke kjenner på magen min og leser "pappabøker". Tror vi gravide fort kan bli litt hysteriske om mennene våre ikke oppfører seg som vi har forventet under graviditeten. Vet han kommer til å bli verdens beste pappa så fort han får sønnen sin i armene!!