Jaja...ting tar tid..

[Alba44]

Vi ble prøvere i september og ble gravide i januar.

Jubelen sto høyt i taket og vi begynte for virkelig å drømme om å bli tobarnsforeldre.

 

Men: det ble ingen oktoberbaby på oss, og drømmen bleknet. Mistet i SA i februar. Mistet også i MA for 4 år siden, så oddsen har ikke helt vært med oss.

 

Etter 3,5 uke med blødninger så ble det time på sykehuset, ul og hjem for å sette i cytotec ( vaginale tabletter for å tømme livmoren helt). Gyn sa det var normalt med blødninger inntil 3 uker etter tablettene. Og det fikk jeg...

 

Puh...så hadde blødninger i tilsammen 6,5 uke( lenger enn jeg gjorde etter fødselen)!!!

Blir ikke mye baby av det... En krevende tid. :-(

 

Så kom påsken og jeg har hatt en lang, deilig ferie med mann og barn.

 

Etter en blødningspause på knappe 1,5 uke så våkner jeg jammen til mensen på tirsdag! Jaja, både mannen og jeg klarer se det tragikomiske i det.

 

Noen som har opplevd det samme

 

(samme som ufrivillige aborter).

 

[Tøysetipp]

Jeg har ikke hatt noen aborter, men lykken står ikke oss bi heller ser det ut som. Jeg burde ikke si det høyt siden det er flere kjente som ikke vet om at vi prøver, men pyttsann.

 

Det er vondt og ikke lykkes og det er sårt når du får forhåpninger, men at det ikke blir noe ut av det.

 

Lykke til Alba36. Sender masse fødestøv din vei:-)

[Alba44]

Tusen takk, Tøysetipp!!

 

Vi må jo bare håpe på å bli tobarnsmødre begge to. Ikke sant? Har man HÅP, så når man langt. ;o)

 

Masse lykke til til deg også!!

 

 

[Tøysetipp]

Krysser fingre og tær:-))))