Sistah*G07*J09* Skrevet 8. april 2010 #1 Skrevet 8. april 2010 Jeg har nå vært alene med snuppa på 5mnd og storebror på 2,5år i "hele" 2dager, å jeg er totalt UTSLITT!!! Så jeg bøyer meg virkelig i støvet til dere som er aleneforeldre!!! Dere må virkelig være super-mennesker!! Så vil benytte denne tiden til å ROPE ut all respekt for alle aleneforeldre, "klappe" dere på skuldra å si: Dere er flinke!! Å jeg skal ALDRI klage over at jeg er sliten, ihvertfall ikke når samboern er hjemme!
Lovemelikeyoudo Skrevet 8. april 2010 #2 Skrevet 8. april 2010 Signerer denne!!!!!! Selv om det høres utrolig deilig ut å kunne slappe av/sove annenhver helg. En får liksom mulighet til å komme seg litt igjen på denne måten?
Teline Skrevet 8. april 2010 #3 Skrevet 8. april 2010 Da må jeg bare si det jeg, det er mange enslige foreldre som ikke har fri annenhver helg
Teline Skrevet 8. april 2010 #4 Skrevet 8. april 2010 Hyggelig med et positivt innlegg om enslige foreldre Takk for det.
Venja Skrevet 8. april 2010 #5 Skrevet 8. april 2010 Signerer denne jeg også! Er alene med ungene tredje hver helg.... Det er veldig travel så er glad jeg har en å dele ansvaret, gledene og frustrasjonen med i hverdagen.
Tøysetipp Skrevet 8. april 2010 #6 Skrevet 8. april 2010 Jeg hadde bitt gal om jeg ikke skulle hatt noe fri. Var alenemor i 3 år og hadde da en barnefar som gjorde sin del av forelderrollen. Er ofte alene med henne nå også. Og jeg blir nesten skremt når venninner sier de er helt utslitt og aldri hadde orket å være aleneforeldre. Og de fortsetter å få barn. Flere barn. Jeg har i hvert fall fått en pekepinn på hva jeg kan mestre på egenhånd. Med meg i tankene har jeg at jeg en dag kan stå der alene- at det finnes ingen garantier. Men, hyggelig innlegg til de alenemødre som fortjener det:-)
Frk.TreningsGlad med 2 KidZ Skrevet 8. april 2010 #7 Skrevet 8. april 2010 Takk Det er godt noen syntes vi er flinke! Jeg har aldri fri...har ungene hele tiden, slitsomt, men vi er utrolig nære hverandre Og de er stortsett søte og greie
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 8. april 2010 #8 Skrevet 8. april 2010 Jeg skal ærlig talt si at jeg gleder meg til å kunne dele arbeidet med en samboer denne gang. Ikke bare arbeidet, men også gledene! Alt. Jeg står ikke alene denne gang, i å oppfostre og gi omsorg, kjærlighet, trygghet og mangfold av alt. Denne gang er jeg i en familie med en samboer som jeg kan dele alt med, og jeg vet at de gangene jeg vil rømme til skogs fordi ungen på 20.natta på rad IKKE vil sove - så har jeg mulighet til å bytte og få støtte. En pust i bakken. Jeg savner ikke å være alenemor til Daniel. Og en annen ting, jeg hadde heller ikke fri annenhver helg jeg heller - til deg som spurte om det er godt å komme seg de helgene. Jeg har ikke hatt "fri" fra Daniel mer enn 3netter på de 4årene hans. To netter har vært borte hos tanta si - den ene tok samboeren for 1år siden. Da reiste de på tur en natt... Jeg kan aldri tenke meg å bli alenemor igjen, når jeg har bodd sammen med samboeren min i 2år. Og han har hjulpet meg. Jovisst har vi hatt våre diskusjoner ifh til barneoppdragelse - men heller de diskusjonene enn å stå alene om alt. Er man alene om omsorgen om barnet, er man alene om mye.
elskerlivet Skrevet 8. april 2010 #9 Skrevet 8. april 2010 jg er 100% alene og har vært det heelte tiden, kjempeslitsomt til tider, aldri en fridag, eller frihelg, akdri kunne sove lenge, aldri noen andre som kan hente i bhg, aldri noen andre som kan legge, lage middag, stå opp med osv.. men jeg r priviligert likevel som har en så fantastisk skatt!! Håper jeg endag finner en å dele gleden med og kan gi gullet mitt søsken med..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå