Anonym bruker Skrevet 8. april 2010 #1 Skrevet 8. april 2010 vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. kan ikke si at å gå til en psykolog har hjulpet for å si det sånn:((
Anonym bruker Skrevet 8. april 2010 #2 Skrevet 8. april 2010 Ja, derfor er sex for meg kun sex.... desverre...., men slapp av man blir sterkere med tiden. Det ble jeg ihvertfall selv om jeg er kald når det gjelder sex.
Anonym bruker Skrevet 8. april 2010 #3 Skrevet 8. april 2010 Ja det tok meg nesten 10 år å ha sex å føle kjærlighet samtidig. Før dette var sex bare sex for meg. Jo fler jo bedre, for da slapp jeg å forholde meg til de på et kjærlighetsplan. Da handlet det kun om lyst. Og det å straffe meg selv for det som hadde skjedd. For jeg fortjente ikke å føle kjærlighet, jeg fortjente ikke at noen var glad i meg. Det eneste jeg fortjente var å bli brukt.
Anonym bruker Skrevet 8. april 2010 #4 Skrevet 8. april 2010 kjenner meg godt igjen.. sliter en del med sex delen, aldri fått en orgasme, stopper akten før jeg når den.. klarer bare ikke tanken på å skulle nyte sex...
Anonym bruker Skrevet 8. april 2010 #5 Skrevet 8. april 2010 Psykolog kan hjelpe mange..Men hjalp ikke meg da jeg hadde anorexia... De skal alltid finne hendelser som har skyld i at man regerer slik og sånn på ting..Som har skyld i at man takler ulike traumer SENERE på en "feil måte".....JEG følte det som om psykologen på død og liv skulle finne en årsak utenfor min kontroll som je gkunne "skylde" på og som tok fra meg eget ansvar for hvordan jeg så på livet mitt.. For meg var det et stort gjennombrudd og si at jeg selv valgt og gjøre det jeg gjorde, det var JEG som mistet kontroll over slankingka, det var JEG som måtte komme ut av "boblen" jeg hadde skpat som fikk meg til å tro at å være tynn var alt.....Og skulle si at hendelser i barndommen var skyld i alt, var som å si at det ikke var min feil, ergo kan jeg ikke gjøre noe med det... Senere har jeg opplevd og bli dopet ned, og en eller tre hadde sex med meg.....Men jeg vet ikke om DE hadde dopa meg, mulig de trodde jeg var sånn...Faktisk....erfaring fra anorexia og psykolog fikk meg til å komme gjennom dette på et vis som funker for meg... Jeg overlevde, fikk ikke varige fysiske men, og ingenting jeg sa eller gjorde kunne endre på den hendelsen...Jeg lærte meg og være forsiktig ute på byn of alt ialt var det bare en hendelse i livet mitt på lik linje med mange andre...Og bli bitter, sint osv på "overgriperne" kunne ikke føre noe godt med seg,- i min verden..Fordi jeg da igjen, ville overføre skyld og alt ansvar på disse, og dermed frasi meg ansvar for et godt liv fremover.... Selvsagt funker ikke dette for alle, men psykolog funket heller ikke på meg, vi er jo forskjellige, har ulike overlevelsesmekanismer..Min er å ta kontroll over live tmitt..Ta ansvar for alt jeg gjør og ta imot både skyld og ære alt etter som hvordan ting går i livet mitt.....
Anonym bruker Skrevet 8. april 2010 #6 Skrevet 8. april 2010 Jeg får faktisk orgasme men jeg blir veldig kvalm rett etterpå og skammer meg for å ha fått det Anonym rett over
Anonym bruker Skrevet 8. april 2010 #7 Skrevet 8. april 2010 Jeg har det litt annerledes.. Jeg synes sex er godt - det har jeg alltid syntes, men jeg vil ikke ha mannfolka etterpå. Jeg har de så lenge at når de begynner å få følelser for meg, får jeg angst og må kutte ut fyren. Men - jeg har det fint som singel, så det plager meg ikke - Forstår deg godt når det gjelder å slite med voldtekten i etterkant. Jeg skrek nesten daglig 10 år.., og trodde aldri jeg skulle komme meg over det. Men, så fikk jeg et barn... og griningen har opphørt, jeg klarer å tenke på det uten å tåre - jeg klarer å prate om det uten å tåre, jeg har slutta på medisinen.. Hold ut - det kommer nok til å bli lettere etterhvert.. , men dessverre kan det ta lang tid. Lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 8. april 2010 #8 Skrevet 8. april 2010 Veldig enig med deg! Så på dr. phil idag om en dame som slet 15 år etter med mobbing hun opplevde som ungdom. Han sa at hun selv var den største mobberen, fordi hun mobbet seg selv. De sa til henne at hun var stygg, men hun sa til seg selv mye oftere at hun var stygg. Han sa at mobberene hadde hun ikke sett på mange år, men hun fortsatt å "mobbe" seg selv i alle disse årene. Han mente at HUN måtte endre tankemåten sin, og være gla i seg selv. Han sa mye mer også da men, jeg lærte ganske mye av det. Jeg vil ikke la disse voldteksmennene styre livet mitt ved å plage meg selv. Jeg må rett og slett lære å bli glad i meg selv. JEG må skjerpe meg! Vi er ofte de verste mobberene mot oss selv. Vi forgifter oss selv unødvendig. Jeg håper at jeg en dag kan klare å legge fra meg denne opplevelsen som er 10 år gammel. Det er jo på tide.
Anonym bruker Skrevet 8. april 2010 #9 Skrevet 8. april 2010 Det er litt skummelt og si at jeg "tar så lett" på det, men det er altså MIN måte og takle det på....Og jeg VIL ikke være et offer, igjen og igen og igjen..Hva vinner man på det? Til syvende og sist ligger alt oppi hodet..VIL man gå rundt og synes synd på seg selv og få et jævlig liv, eller vil man fortsette og tenke gremover og være lykkelig for at man IKKE ble syk, IKKE ble gravid, IKKE ble fysisk skadet..... Men igjen, dette funker ikke for alle, men om man trenger hjelp av profesjonelle eller ikke, til syvende og sist er det en selv som må "get over it" ) Ingenting kan endre det som skjedde, men jeg kan velge om jeg vil oppleve det igjen og igjen og igjen...ELler jeg kan la det være en del av meg..Ikke glemt, men "Noe" som har vært med på og gjøre med til den fantastiske kvinne, kjæreste, venn og mor jeg er i dag ) Lykke til
Anonym bruker Skrevet 8. april 2010 #10 Skrevet 8. april 2010 Jeg sliter etter misbruk da jeg var liten (det blir jo på sett og vis det samme). Syns heller ikke det hjelper å gå til psykolog.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå