Gå til innhold

Det gjør så vondt inni meg!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ble separert fra min mann i mai i fjor. Har egentlig gått bare nedover siden. Jeg sliter med depresjoner og angst.

Jeg føler at alle snakker om meg (baksnakker), at alle stirrer på meg og ler av meg når jeg går på gata. Har to barn, og å levere/hente i barnehagen er et helvete. Må manne meg opp i flere timer før henting og levering. Min eks har ungene 50% av tiden, men for tiden føler jeg meg så langt nede at jeg ikke har mye å gi, så de er mye med pappaen sin. Jeg har fysisk vondt i hjertet mitt. Ikke kjærlighetssorg, men er bare generelt lei meg, og griner mye hver dag. Sover ikke om nettene og kan gå 2-3 døgn uten søvn før jeg stuper og sove 4-5 timer, så er det på`n igjen. Jeg fungerer nesten ikke for tiden. Har vært hos lege og der fikk jeg remeron (antidepressive) og Apodorm for å få sove. Remeronen slutta jeg med for jeg begynte å legge på meg, og er nå tom for apodorm som hjelp meg veldig å sove...

Vet jeg trenger hjelp, og har planer om å gå på legevakta i morra... men utsetter det liksom for er så redd for å bli avvist eller ledd av....

Men det gjør så vondt å gå rundt å være så deppa... er lei meg for alt liksom, er ikke bare en spesiell hendelse eller noe, det er bare vondt inni meg (klump i brystet). Har også hatt noen episoder med panikkafall (i forbindelse meg henting i barnehagen), hva hjelper mot dette?

Er bare så sliten av å ha det slik, og helt ærlig så har jeg lurt på om verden er bedre uten meg, men kan ikke svikte ungene mine heller...

Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg føle meg bedre? Har gode dager innimellom også, men føler det er sjeldnere og sjeldnere...

Opplevd mye vondt i barndommen, og mye kommer tilbake til meg for tiden... Vanskelig... Flere som har det som jeg?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Altså, sosial angst er svært hemmende for mange, men det er også en av de psykiske lidelsene man har mest effektiv behandling for. At legen din skriver ut antidepressiva og sender deg hjem høres ut som slett legearbeid, og jeg ville vurdert et fastlegebytte.

 

Kognitiv terapi - få henvisning til psykolog eller psykiater, og eventuelt medisinering i tillegg.

 

Lykke til.

Skrevet

Først og fremst sender jeg over en stor klem til deg...

 

Du har det ikke lett og det forstår jeg godt. Jeg har ikke hatt det nøyaktig som deg, men noe av det samme har jeg slitt med. + at jeg har jobbet på en psykiatrisk Poliklinikk og vet at det er desverre mange som har det slik...så du skal IKKE tro at du vil bli ledd av...

 

Håper virkelig at du tar kontakt med legen i morgen- har du en faslege du har god kontakt med ? Hva med å skrive et brev til legen, som du evt kan levere dagen før du skal dit- eller ta det med til timen. Bare si at du føler ting er vanskelig, men at du har skrevet ned litt på forhånd. Det gjorde jeg selv en gang og følte faktisk at jeg ble tatt enda mer på alvor. at legen forsto hvor vanskelig det var for meg.

 

Det med at du slutta med Remeron pga vektoppgang forstår jeg...ble selv satt på tilsvarende en gang og gikk opp 20 kg! Så vet hvordan det føles...men det finnes så mange ulike preparater- så du kan få et annet merke....gjør du legen oppmerksom på at du IKKE vil opp i vekt- at det blir en tilleggsbyrde for deg, så kan han/hun hjelpe deg å finne et du ikke reagerer slik på .

 

Skjønner at du føler det er kjempetøft nå..og det er så vondt å ha det slik...men det finnes et lys i tunnelen....

 

Start med legebesøk...få andre tabletter....kanskje du kan få noen å snakke med...tenk på det som en investering...for både deg og barna...dere fortjener å ha det godt sammen....

Det kan vere tungt føle at ting ikke ble som man hadde trodd når man blir skilt og alt rakner....vet hvordan det er...er ikke kommet opp igjen helt selv enda...men ser at det går rett vei....

 

Prøv å finne noen lyspunkt....men for at du skal klare det er det viktig at du får nok søvn først...ellers klarer man ikke tenke rasjonelt...

 

Ønsker deg masse lykke til....du klarer det....det finnes løsninger, de føles bare så langt unna når man er sliten.....men de er der :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...