Jeg har fått meg en aha-opplevelse...

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri trodd at barneoppdragelse skulle være så vanskelig! Men her sitter jeg med min ett år gamle og særdeles viljesterke datter, og aner ikke mine arme råd. Hun er rå på å klore, bite og sparke, og INGENTING jeg gjør hjelper! Jeg snakker strengt til henne med streng stemme og strengt blikk. Hun bare ler og fortsetter. Jeg skyver hendene/føttene hennes bestemt unna og snakker strengt til henne. Hun bare ler og blir enda mer ivrig på å fortsette. Hun blir satt i lekegrinda som time-out - da roper, skriker og gråter hun til hun nesten kaster opp. Når jeg så etterhvert tar henne ut igjen (etter ca 5 minutter), tar det ikke lange tiden før hun er i gang igjen. Jeg blir så fortvilet! Hvordan i all verden skal jeg få henne til å slutte? Avledning fungerer heller ikke forresten - det er forsøkt gang på gang.

 

Jeg er imot fysisk avstraffelse og "ta igjen med samme mynt", som ser ut til å være min foreldregenerasjons råd og løsning på problemet... Noen som har gode råd?

[Anonym bruker]

Én ting om gangen! Hun er bare 12 mnd. La henne klore og sparke deg uten å få negative reaksjoner som "streng stemme", "strengt blikk" og time out. Det er normalt for hennes alder å bruke armer og bein, og du klarer fint å ungå at det gjør vondt for deg.

 

Biting, derimot, må du absoutt ikke tolerere! Det gjør ingenting om din reaskjon skremmer henne. Hvis du f.eks. hyler opp i smerte eller kommer med et sint/sjokkert "NEI!", og hun hyler fordi du skrek, og du så trøster og bærer fordi hun ble redd, så er du i gang med å forsterke bitinga.

 

Det viktigste er likevel å forhindre biting ved å se at det kommer, og passe på at det ikke skjer.

[Anonym bruker]

Jeg er pedagog og er ikke enig med anonym over. Du skal ikke la henne klore og sparke deg, selvsagt ikke, men som anonym sier kan du unngå de situasjonene. En ettåring greier nok ikke bevisst å klore deg.

 

Å sette henne i lekegrinda som avstraffelse ville jeg nok ikke gjort hvis du også bruker den som et hyggelig sted barnet kan leke trygt og godt. Et så lite barn holder det at du fjerner fra situasjonen.

 

Men så skal jeg komme med to tips du kan bruke helt til de flytter hjemmefra. Det ene er at du alltid er konsekvent og konsistent - oppførsel får følger, enten den ene eller den andre veien. Sier du noe, eller mener du noe,så følg det opp. Ikke gi deg fordi telefonen ringer, kvelden kommer, du er sliten osv, hold ut!

 

Så er det det andre, og det er kanskje det viktigste.Gi ingen oppmerksomhet (ja, du kan gi konsekvens) for negativ oppførsel. Men derimot når hun oppfører seg som du ønsker, så gir du masse positiv oppmerksomhet. Snart vil hun forstå hvilken oppførsel som gir goder og privilegier.

[Anonym bruker]

dette er nok bare en periode jenta di skal gjennom. en ettåring skjønner ikke time-out! jeg ville ha tatt bort hånden hennes når hun klorer og sagt med rolig stemme at mamma får vondt og at det ikke er greit at hun klorer, og det samme når hun biter. før hodet hennes forsiktig bort og forklar henne HVORFOR hun ikke kan gjøre det. hus skjønner ikke forklaringen ennå, men en dag gjør hun det å da er det en fin måte å ta tak i negative ting på

 

jeg synes det høres ut som jenta di synes det er gøy med oppmerksomhet. hva med å prøve å overse henne etter du har sagt at det ikke er lov? vise henne at negativ oppførsel ikke fører til oppmerksomhet. jeg synes du er litt streng og hard med jenta di... jeg har selv en gutt på 19 mnd og synes dette har fungert godt hos oss:) jeg har stoooor tro på å rose positiv adferd forresten:)

[Trollemor75]

Jeg har også fått en rimelig viljesterk gutt, og sliter til tider med å finne best handlemåte. Han er 15 mndr nå, skikkelig sterk, og har begynt å klore/slå/bite bevisst når han er misfornøyd. Ingen latter der, bare rå sinne.

 

I det store og hele fungerer det å avlede oppmerksomheten hans eller ignorere atferden. Men av og til blir han rett og slett farlig for seg selv, som når han enten prøver å hoppe ned fra stellebordet (når vi skifter bleie på bordet), eller spenner seg og denger hodet mot flisgulvet (når vi skifter på gulvet). Bleieskift er rimelig traumatisk for mor og far for tiden, og vi drømmer om stellebord med integrerte reimer!

 

Men jeg ser så smått lyset, i det han viser tegn til å forstå budskapet bedre når vi snakker. En streng "nei" er ofte nok (unntatt ved bleieskift). Time out har vi ikke brukt, han ville ikke forstått det. Ellers satser vi på tidlig pottetrening, eier han ikke vett til å forstå at vi skifter bleier for han eget gode, så får han klare seg uten bleie (dårlig vits fra trøtt mor med blåmerker på armene).

[Anonym bruker]

Trollmor:

 

Høres ut som du insisterer på at han skal ligge på ryggen under bleieskift. Om han ikke liker dette, så la ham sitte (på fanget ditt) eller stå når du tar på bleia.

[Anonym bruker]

Får jo ikke vasket bort bæsjen om han står? Sliter med dette selv jeg om dagen. tissebleier er greit, da kan de jo stå, men bæsjebleier...?

[Anonym bruker]

Jeg har alltid skiftet bleier mens de står, du bare får de til å bøye seg forover, så går det veldig bra det Lykke til

[Figa]

Jeg hadde oversett biting, kloring og skåing fra en ett-åring. De gjør det ikke bevisst og har ingen intensjoner om å skade. Jeg synes det er viktig å se på intensjonene bak handlingen når det kommer til barneoppdragelse. Du hadde vel ikke kjeftet om ett-åringen hadde kastet noe i bakken så det knuste? Det blir det samme om biting og kloring. Ikke gi respons, men ta vekk hendene når h*n slår, ta h*n vekk når h*n vil klore eller bite. Få barnet over på andre tanker med å ta frem leker eller lignende.