Hjemmeværende eller jobbe

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så mange som provoseres og irriteres over de som velger å være hjemme med barn en periode? Er det ikke også en jobb som fortjener respekt, det å passe barna sine?

 

Jeg har vurdert dette litt, det å bli hjemme, siden mannen min tjener veldig bra. Jeg kan jo alltids jobbe mer senere, har en god utdannelse, og pensjonspenger kan man sette av på egen konto. Er vi blitt helt hjernevasket i vårt samfunn på den måten at vi kvinner ikke er noe med mindre vi utvikler oss til hardtarbeidende karrierekvinner?

[Anonym bruker]

Joda, din verdi måles opp mot prestert arbeidsinnsats. Tykk hud er en forutsetning for å overleve som hjemmeværende.

 

Ingenting jeg har gjort har vært mer utviklende enn å være hjemme med barn. Jeg har de siste årene hatt en fenomenal personlig utvikling på nesten alle plan. Det er ganske gøy, og jeg gleder meg til å omsette alle disse ideene og læringen i noe som gir klingende mynt i kassen. Men det skal ikke gå på bekostning av små barn:-)

[Anonym bruker]

jeg legger godt merke til en dame jeg vet om.. hun har en sønn som er omtrent like gammel som min sønn! De er 3 år begge snart.. Min har gått i barnehage siden han var 11 måneder, mens hennes ikke har gått i barnehage i det hele tatt! Han snakker ikke mye den gutten der nei.. han sier det som blir sagt på tv, som i drømmehagen og sånt! mens min sønn er smart og snakker rent og er kjempe aktiv! Eller nabogutten som sier maks 10 ord, uten en setning og han blir 2 år.. men heldigvis er folk forskjellig!

det har ingenting med at du er lat å gjøre, for det er jo det som er refset her.. jeg tenker på barnets utvikling! hadde jeg vært hjemme med minsten, ville jeg ha gått på møter med andre barn, sånn at han får den nødvendige utviklingen før han begynner på skolen!

[Anonym bruker]

Og der kom det ja. Hjemmeværende unger sakker akterut i utviklingen.

 

Det er ikke slik. Ungene til hjemmeværende uten foreldreevne, ja de sakker etter. Ungene til ressurspersoner har det bedre hjemme. Går de i barnehagen blir de understimulert.

 

 

[Anonym bruker]

Hvor ressurssterk er de fleste som velger å ikke jobbe da? Utrolig mange av de som velger å gå hjemme etter at de får barn jobbet ikke før de fikk barn heller, og voksne som ikke stimuleres intellektuelt av andre voksne og ikke får noen andre impulser enn de fra tv, dib og barna sine blir ikke ekstremt ressurssterke... Hvor mange med høy utdannelse, god jobb og rikt sosialliv velger å gå hjemme i mange år? Ikke mange. Du kjenner kanskje et og annet tilfelle. Du påstår sikkert at du er det selv, for denne diskusjonens skyld (på lik linje med at 90 % av de her inne skriver at de er lærer eller jurist for å "vinne" diskusjonen), men sannheten er at det er ikke slik virkeligheten er....

[Anonym bruker]

Jeg er litt uenig med anonym over her. Mitt inntrykk er at det i økende grad er høyt utdannede som velger å være hjemme med barn. Jeg synes det må være et privilegium å kunne velge å være hjemme, ikke alle har råd til det. Vet ikke i hvor mange år jeg kunne klart det selv, for jeg synes det er en strevsom jobb å være hjemme (i betydningen selvoppofrelse og monotont husarbeid, samt tilrettelegging for alle andre enn en selv. Jeg mener ikke at jobben er spesielt vanskelig eller innviklet. Men krevende på mange plan, - ja!)

Men all honnør til dem som kan og vil. Selv foretrekker jeg å jobbe, men kanskje ikke full jobb mens jeg har små barn.

Og for ordens skyld, jeg ser på meg selv som en aldri så liten rødstrømpe. Ja til VALGET!

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg skriver ikke bare at jeg er høyt utdannet, det er faktum. Det er vel derfor jeg skriver dette, siden det på mange måter er helt uhørt at jeg skal velge bort jobb og karriere, men slik ser jeg det ikke. Det vil i så fall være for en periode, og arbeidslivet varer mange mange år...barna er små en gang.

 

Mannen min har en svært godt betalt jobb, og har fått et enda bedre jobbtilbud, derfor vurderer jeg å bli hjemme en periode mens barna er små, for alles skyld (slippe tidsklemma).

 

Vi vil i så fall ha barna i barnehagen, men kortere dager, så tror nok ikke de vil sakke akterut nei. For å være ærlig vil jeg ikke ha dem hjemme med meg hele dagen, vet det krever mye av meg også.

 

Nei, jeg tenker at livet er kort, i morgen kan det være slutt, og hvorfor ikke nyte det litt mer enn bare å stresse, hvis man har muligheten til det?

 

 

[Anonym bruker]

De av mine venner som er hjemmeværende har alle minst fem års utdannelse, og har gode jobber før de slutter. Og det er ikke noe jeg påstår for diskusjonens skyld. (Jeg har faktisk når jeg tenker meg om ikke veldig mange venner som ikke har minst fem års utdannelse, så det er ikke for å si at alle hjemmeværende har det, men for å si at det er mange ressurssterke som også velger seg hjem.)

[Anonym bruker]

Grunnen til at de provoseres er sannsynligvis at de som jobber fulltid kjenner på sin egen dårlige samvittighet over å stresse barna med lange barnehagedager og over at de kun ser barna sine noen usle få timer hver dag. Det er ingen som ser tilbake på livet sitt og angrer på at de brukte tid med barna, men mange angrer nok på at de jobbet så mye.

[Anonym bruker]

Hahaha..

Er hjemmeværende med mine barn og de er raskere i utviklingen enn de andre vi kjenner som har barna sine i barnehagen..... De gikk først,de løp først,de snakket ført,spiste alene først,de er mye smartere og mye flinkere både til det ene og det andre.og de er snill og flink. Ikke en drittunge som ikke kan en dritt som har gått i barnehage som jeg vet flere er....Ikke kan de verken det ene eller det andre og bare estygg med de mindre barna og alt er deres deres deres...ikke noe dele eller hjelpe der nei..syns det er mange barnehager som burde grepet inn mange ganger men de lar det bare "pass by" for de er jo opptatt med kaffen sin gitt!!!(eller å kakle i tlf osv...)

Nei er så glad jeg valgte å være hjemme med mine barn.De er smart og unik.De er så herlig og flinke.Og det kan jeg ikke si så mye om de som har gått i barnehager ofte... De er flinke og dele og leke med hverandre. Ja finnes noen barnehager som er flinke selvfølgelig,skal ikke skjære alle under samme kam,men er flere som burde tatt seg ett kurs eller to i forskjellige ting ja.....!

Glad jeg prioriterer mine barn fremfor å jobbe for å "være flink og tjene penger som alle MÅ gjøre ser det ut til" ellers så slenger så mange med leppa..Nei glad jeg valgte det og glad for å oppdra mine egne barn og ha tid til de i motsetning til å slenge de i bhg for å jobbe..........Vi har nok av år til å jobbe på...Men barna våre er bare liten en gang!

Bryr meg døyten om hva andre sier,jeg er glad ,barna mine er glad. De har det kjempe fint og alle er fonøyd.

Sosial er de og.Sitter ikke inne på ræva heller.. gjør masse husarbeid,tar meg av barna mine osv..mere jobb å være hjemmeværende ofte...(ikke for de som sitter barna forann tv'en og ikke bidrar i huset til en dritt da...,men til oss som tar oss av hus og barn og mat..tar de med på ting og oppdrar de selv..og omrent ikke har tid til seg selv...vi er flinke.og ivi burde være stolt !!!"

[Gjest]

Mange mennesker lar seg provosere av utrolig mye rart. Ikke bry deg om det du. Har du lyst og anledning til å være hjemme et par år og ikke bryr deg om hvordan det påvirker din pensjon når du blir gammel så tut og kjør

[trollmamma]

For det første så er det berre å venne seg til å bli sett ned på, og danne tykk hud så det preller av ;o)

 

Eg har liten utdannelse og ikkje har me god råd, men er alikevell heime med mine barn. Gjett om eg blir rakka ned på da?

 

Blir stadig møtt med argument med at barna må i bhg for å:

-utvikle seg sosialt

-lære å snakke

-lære seg å klare seg sjølv

-lære seg kunnskap.

 

Vell, dei eldste mine går på skulen no. Klarer seg utmerka sosial, fagleg og er veldig sjølvstendige. Får veldig gode tilbakemeldinger frå skulen.

 

Å lære å snakke gjer barn best ved at voksne har tid til å snakke med dei, ikkje gjennom gjevnaldrende som snakker like dårlig som dei sjølve ;o)

 

Å bli sjølvstendig -er det verkeleg nødvendig å lære når du er 1 år? Eg har tru på at barn skal være litt avhengige av mor/far når dei er små, det gjer barna tilknytta sine foreldre og ikkje så utsatt for å bli "peer oriented" når dei kjem i skulealder. Dei blir gradvis sjølvstendige av seg sjølv uansett.

 

Å lære seg kunnskap. Vell der har mine barn lagt laaaaangt forann bhg barna på samme alder. 5 åringen min kan både lese, skrive og enkel matte. Han kan alt som er verdt å vite om planeter, verdensrom, kroppen osv osv osv.

 

Eg berre nikker for meg sjølv og smiler når folk kjem mot meg med sånne argumenter. For eg VEIT at det ikkje er sant.

 

For normale barn i normal famile, er ikkje barnehage ein nødvendighet, og dei lærer ingenting der av nødvendighet som dei ikkje kan lære heime.

 

Så har du tid, lyst og anledning så blir du heime med barna )

[Anonym bruker]

Jeg har 3+6 år fra universitetet. Jeg har gode resultater, og jeg hadde en knallstart på karrieren.

 

Nå er alt satt på vent, fordi jeg velger å være hjemme med mindreårige barn.

 

Barnehagen har ingenting å tilføre her.

[Anonym bruker]

Selv om jeg hadde vært hjemmeværende så hadde jeg sent barnet mitt i bhg . Han hadde nok ikke vært full dag eller alle dagene.Syens det er viktig at barn er i barnehagen iallefal fra de er fylt 2 år. De har behov for å lære seg inngang og utgang av lek og det å bli et sosialt kompetent menneske. Det lærer man ikke hvis man ikke er med andre jevnaldrende barn.

Hadde vi hatt penger nok / ønsket å prioritere det så hadde jeg vært hjemmeværende, men sent han i barnehagen.

Da hadde vi hatt et ryddigere hus, bare god hjemmelaget mat som var ferdig i riktig tid. jeg kunne tatt meg av all handlingen og innkjøp som måtte trenges på dagtid og da hadde vi kunnet brukt ettermiddagene og kveldene til å kose oss som en familie.

 

Kanskje en dag så gjør jeg det...

[blond]

Tro meg, det er mange som jobber uten at det kan sies at de er hardtarbeidende karrierekvinner.

[Gjest]

Jeg er bare hardtarbeidende jeg ...

[blond]

Antakelig, hehe..

[Anonym bruker]

Hvis du tror gutten din på 5 år kan "alt som er verdt å vite om planeter, verdensrom, kroppen osv osv osv", blir jeg ganske bekymret for ditt kunskapsnivå. En ting er at du har lært ham alt du vet, og at det muligens er mye for en femåring, men om du tror det ikke er mer som det er noe vits i å lære må du være ganske kunnskapsløs selv. Har du ikke fattet hvor fantastisk mye det er å lære? Det er godt mulig gutten greier seg fint, men du kunne nok trengt litt stimulering av mennesker som er eldre enn 5.

[Anonym bruker]

Dette med språk er veldig individuelt, noen barn snakker sent, andre tidlig uavhengig om de går i barnehage eller ei.. Kjenner feks ei som selv er lærer, barnet begynte i barnehage da hun var 2 år, likevel hadde barnet nesten ikke språk når det nærmet seg 3 år.. hadde INGENTING med omgivelsene å gjøre, dette barnet var bare litt sen med å knekke språkkoden.

 

Jenta mi snakket i setninger på 2-årsdagen, selv om hun ikke var begynt i barnehagen.. gutten min derimot snakker langt mindre, han var 2 år nå. Barn er forskjellige!

 

En trenger ikke tro at alle barn er sånn og sånn bare fordi en kjenner noen som.....

 

Dette var til 12.20

[Anonym bruker]

Så lenge man betaler moroa selv så er det helt i orden for meg. Men man bør veie litt for og i mot, for samfunnet trenger at alle som har mulighet til det yter sin arbeidsinnsats. Særlig innen helsesektoren er det et dilemma at folk som har fått påskostet en lang utdannelse ikke bruker den optimalt, all den tid da det er skrikende mangel på personell i den sektoren. Det merker man først nå man står i sykehuskø selv, eller når ens gamle bestemor ikke får sykehjemsplass.

[Anonym bruker]

anonym 12:20: Jeg har to gutter. Begge har gått i barnehage siden de var 10-11 mnd. Eldstemann snakket mye tidlig, mens yngstemann ikke har all verdens ordforråd selv om han er 2,5 år nå.

 

Språkutvikling er som all annen utvikling individuelt.