Bare meg som frykter ks?

[vårsolmamma]

Virker som d er mange som ønsker ks fremfor å føde normalt..?

Kjenner jeg blir helt skjelven bare ved tanken på å bli skjært opp...

Har hatt to greie fødsler, men da jeg trodde babyen hadde snudd seg til seteleie og kanskje ks hadde blitt aktuelt fikk jeg helt noja....flere som meg???

[mamman til Fillip]

Jeg føler ak det samme som deg! Dette er da min første men får panikk av tanken på ks... godt det ikke bare er meg!

[Bellbaby]

JAAA, det er flere som deg :-)

 

Jeg sliter skikkelig med tanken på mulig ks!! Synes det var en flott opplevelse å føde vaginalt sist (til tross for smertene). Har hørt om så mange som får komplikasjoner etter keisersnitt, pluss at det tar lengre tid å komme seg igjen etterpå. Min bestevenninne har hatt 6 infeksjoner etter sitt keisersnitt, men hun har hatt maks uflaks da..

 

Jeg hadde skikkelig fødeangst sist, men ville allikevel aldri søkt om ks pga redsel for både spinalbedøvelse uten å ha rier og det å være våken mens de skjærer. Tanker om at bedøvelsen ikke virker osv. gjør meg helt svett. Jeg nektet å få epidural sist, har skikkelig skrekk for det.

 

Jeg skal til kontroll nå i april for å sjekke morkakas beliggenhet. Ved ordinær ul lå den på siden og ned ved åpningen, så de skal sjekke om den har flyttet på seg. Vanligvis gjør den visst det, men ellers må jeg få planlagt ks.. uæææ - krysser fingrene for at jeg slipper det! Jeg undersøkte om jeg evt. kan få narkose, men sykehuset praktiserer ikke med det ved planlagt ks.. Så frem til kontrollen er jeg litt nervevrak.

[vårsolmamma]

Da jeg lå på føden sist lå jeg på rommet med ei som hadde tatt ks,- hun gikk dobbelt og bare ynket seg. Hun gråt og styra så mye at hun endte på enerom,- stakkars... Satte vel skrekken i meg tror jeg...

[Ladybug~N&E]

for å si det sånn... ingen skjærer i meg med mindre det er en tvingende nødvendighet. heldigvis ligger alt til rette for at jeg kan få føde vanlig igjen men var litt svett en stund da tuppa satt i sete med føttene under seg.

 

sier ikke at ks ikke er en fin måte å føde på. for dem som må eller foretrekker det av ymse grunner. men av samme grunn som mange foretrekker ks så foretrekker jeg vaginal fødsel. jeg er redd.

 

så her skal det fødes samme veien som babyen kom inn;)

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

var ikke akkurat begeistret for at det ble ks. Men sånn ble det nå denne gangen. Hadde sett frem til en fødsel men omstendighetene gjorde at lillegutt måtte ut av magen fort! De ville ikke sette meg i gang,det ville ta for lang tid. Så jeg veldig glad de tok han når de gjorde.tross ks. Var mye mindre ille enn jeg trodde:-) hadde ikke ks funnes så hadde nok ikke jeg hatt baby.

[frk. ærlig]

Jeg var også livredd keisersnitt! Desverre endte min fødsel i akutt snitt pga fare for babyens liv.

Det var grusomt!! Bedøvelsen virket ikke og de skar i meg to ganger før de fant ut at de måtte gi meg narkose. På post.opr klarte jeg ikke å puste ordentlig og alle målinger var på styr. dagene etter var et smertehelvete, og jeg følte jeg måtte lære å gå på nytt. 6-12 uker etter på må man være svært forsiktig med kroppen for å ikke rippe opp i såret.

Det tok meg nesten 3 uker før jeg så på arret første gang, og det var sårt..

 

Tiden etterpå var for meg full av panikkangst etter det som skjedde. Men det hadde kanskje vært bedre om det var planlagt og ikke så akutt slik at jeg kunne forberedt meg mentalt?

[husmus &2]

Nei, hadde det vært for 100 år siden hadde ikke hverken jeg eller babyen overlevd fødselen så takk og lov for ks.

Jeg er enig i at ks bare for å "slippe" å føde er en ting, men de som i det hele tatt får innvilget KS så er det en grunn og. Det er ikke akkurat noe sykehusene deler ut i vilden sky.

[FruSkurk&BandittBarna]

Litt bekymret siden første fødsel endte i hastesnitt grunnet manglende framgang som ingen har noen forklaring på. Føler derfor at dette blir siste sjanse til "skikkelig" fødsel.

 

Samtidig er førstemann ikke fyllt to år enda så ser mørkt på hverdagen dersom det blir keisersnitt også denne gangen.

[Canari]

Til HI - Det er jo ganske sjeldent det blir nødvendig med keisersnitt da! Jeg tror derfor vi kan ta det ganske med ro. Og skulle det blit nødvendig, kan vi trygt tenke på at da er fordi det det beste for å redde mor og barn.

Et keisersnitt er et temmelig stor medisinsk inngrep, til forskjell fra vanlig fødsel som er en normal prosess for kroppen. Både mor og barn kommer best ut med vanlig fødsel. Keisersnitt er beheftet med en lang rekke flere komplikasjoner for både mor og barn.

 

[Pingvinen med 2 gutter:)))]

Jeg ønsker ikke ks, kjenner jeg blir rimelig nervøs av tanken, men nå ligger nå faktisk lillegutt i tverrleie så det kan være at jeg bare må vende meg til tanken. Men han kan ennå snu seg! Klynger meg til det..

Jeg hadde en grei vaginalfødsel sist og ønsker det denne gangen også Men hvem gjør ikke det hehe

 

Så nei du er ikke den eneste nei. Høres ut som skumle greier..

 

[bullebull&gullegull]

Jeg hadde kun et eneste punkt på ønskelisten forrige fødsel og det var at det ikke under noen omstendighet skulle ende med ks. Endte med hasteks. Jeg er operert diverse ganger i magen og vet hva det vil si. Syns det var kjipt, men kom meg greit etterpå. Denne gangen har jeg det på helt samme måte. Vil ABSOLUTT ikke ha ks, både fordi at da vet jeg at framtidige fødsler vil være ks, og fordi jeg har lyst til å oppleve hele fødselen. Samtidig har jeg pratet med jm om at hun, som nå kjenner meg godt, må avgjøre det i samråd med meg. Når jeg lå i fødsel sist så ga jeg meg, og tagg om ks. Men ks er ingen lettvint utvei. Det er en enkel måte å få ut bebis på men det er et stort inngrep og man sliter som regel mye lenger etter med det enn ved vanlig fødsel. Jeg blir derfor litt oppgitt over folk som mener de gjør det lettvint for seg selv )

[mamma_til_en_prins]

Jeg endte opp med katastrofekeisersnitt siste gang, pga fare for guttens liv. Det var dramatisk og traumatisk, spesielt for far. Men operasjonen gikk kjempebra, og såret grodde rask og fint. Jeg var i bra form fort, og syntes fatisk det var en veldig grei måte å føde barn på. Har ikke hatt noen problemer i forbindelse med såret/arret etterpå. Var aktiv med trening relativt fort også, men kan ikke ta situps (naturligvis) på en del uker etterpå. Men det er jo ingen problem:-)

Jeg er nå i uke 32, og har ENDELIG bestemt meg for hva jeg vil gjøre neste gang. Fikk velge KS eller naturlig fødsel selv. Har nå bestemt at det skal forsøkes med naturlig fødsel. Ingenting som tilsier at ting skal bli som sist. Og man vet jo aldri hvordan et evt nytt KS vil bli. Samtidig som jeg ikke denne gangen får like mye "fritid" etter fødselen som sist ettersom jeg har en 4-åring. Så dette blir spennende!