å fortelle det tidlig.. gjør de fleste det?

[j05 & g07 - Termin 10/12-10]

bærer på en hemlighet og det er vanskelig å holde seg. foreløpig er det bare jeg og min kjære som vet det. med min første sa vi ikke noe før uke 17 med nr 2 ble det vel fortalt mellom 12 og 14.. nå er det vanskelig å holde seg i uke 5

[Julie_82]

Jeg kommer ikke til å fortelle det før minst uke 12, pga to tidligere sa. Dette er fordi jeg vet både mine foreldre og mannens foreldre gleder seg veldig til det skal bli barnebarn, og jeg vil ikke skuffe dem hvis det skulle ende i sa.

 

Men for noen er det slik at hvis de forteller det tidlig kan de motta masse støtte fra familien hvis det skulle ende i sa, og dermed vil de fortelle det.

 

Men siden jeg ikke har noe spesielt nært forhold til foreldrene mine og jeg bor langt langt fra familien min, ville det kun blitt skuffelse, og ikke noe støtte.

[nurke84 *mamma til alma*]

Hei, jeg valgte og fortelle det i uke 5 pg av xu og en del spontanaborter, men jeg har et veldig nært forhold til min familie, så trenger støtten dems gjennom allt. Sa det til dem da jeg bynte med små blødninger og trodde jeg hadde mista, men der er enda liv (vell, var det på mandag i allefall) men det er nok veldig individuelt om når folk vil fortelle det

Er vel noe du må kjenne på selv hva som passer best for enn selv.

[<3 Tredjegangs <3]

Har man lyst å si det så er det vel bare å si det? Det gjorde vi nå, fortalte det til familien min samme dag som vi testa positivt, og hans dagen etterpå. Forrige gang var vi like snar å si det. I mine øyne er det jo en gledelig nyhet, men sist hadde jeg lest alt for mye her inne og trodde at sjansen for SA var større enn størst og turte ikke å glede meg skikkelig før i uke 10. Nå er det andre boller, og jeg gleeeeder meg masse allerede! Mamma satte seg ned og begynte å strikke med èn gang, både nå og forrige gang. Herlig å få dele gleden synes jeg!

[Mammafugl]

Enig med deg, BetsyBoo! Jeg er i uke 9 nå og fortalte det til familien samme dagen som jeg fikk positiv test. Jobben fikk også vite det for et par uker siden. Trøtt som en strømpe og svimmel og kvalm trenger man det man kan få av lykkeønskninger, sympati og hjelp. Hvis spiren min ikke vil holde seg, får de også vite det uansett.

 

Jeg er enda tilbakeholden med å "offentliggjøre" det helt. Dumt hvis man da mister og det ikke blir "offentliggjort" like fort.

[Mrs. Fix It- stor+liten]

fortalte det til familien så da testen va positiv. sambo er så overlykkelig at han sliter med å ikke si noe:) men pga en sa ønsker eg å vente litt. har fortalt til sjefen. for eg er så veldig kvalm og dårlig, men ellers ingen

[MillaLilla]

Vi fortalte det til foreldre og søsken i uke 6 (bortsett fra til mamma som fikk vite det 2 dager etter positiv test i tidlig i 5.uke), og ellers til øvrig familie og venner ettersom det har passet seg fra uke 8 (er nå i 11.uke). Vi kommer nok godt over 12 uker før vi har fått spredd nyheten til alle.

Vi synes det var litt morsomt med hemmeligheten vår i begynnelsen, men ettersom det har vært en del store anledninger i det siste (bryllup, fødselsdager osv), har jeg syntes det har vært veldig greit at alle vet grunnen til at jeg ikke holder ut spesielt lenge utover natten, ikke drikker alkohol, og ikke orker å spise visse ting eller være i nærheten av visse lukter. Det å dele nyhetene tidlig har i det hele tatt gjort livet veldig mye lettere enn om vi hadde valgt å vente

[Ane Elise]

Min kjære og jeg har bestemt oss tidlig å vente med å medele den gode nyheten til jeg er i uke 12. Vi begge er enig om det. Nå er jeg forøvrig i 10+4, syns tida flyr avgårde:) Gleder oss masse til uke 12 er her. Da får være nærmeste vite det.

 

Lykke til folkens!