Forberede to-åring på babyens ankomst?

[~~ElleMelle~~]

Dere som får to år i mellom barna, gjør dere noe for å forberede en to-åring på hva som skal skje?

 

Sønnen min blir to samme mnd som jeg har termin og jeg har vel egentlig tenkt at han er for liten til å forstå noe som helst og at han bare får bli sjokkert over den nye hverdagen som kommer. Han sier at mamma har baby i magen, men jeg har tenkt at noe mer enn det er det ikke vits å prøve å fortelle han, og at han ikke vil forstå det uansett....

 

 

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Vi prater om babyen stort sett hver dag og siden vi vet kjønn og har navnet klart snakker vi om babyen også mye med navn.

 

Storesøster har fått sett ultralydbilde samt at hun har i dag sittet og sett på 3D UL, både biler og videosnutter av lillebroren.

 

Tror de skjønner mere enn vi gir de kred for jeg

[~~ElleMelle~~]

Vi vet hverken kjønn eller navn, så er litt vanskelig å konkretisere det noe mer enn baby. Og hver gang vi nevner noe som helst med baby så roper han strålende på sin lille kusine, som er den han assosierer med baby, og tror han skal treffe henne=)

 

Når det nærmer seg og vi tar fram vugge og babyutstyr, kan vi jo putte inn snakk om baby litt mer i hverdagen.

[L|ndA - 2 små gullgutter!]

Kan jo fortelle om vår opplevelse. Har en gutt som blir 2 neste mnd, og igår kom lillebror;)

 

Vi har bare snakket om at mamma har baby i magen, og nå siste ukene har vi jo satt opp senga og henta frem vogn og diverse, og sagt at her skal babyen ligge, at han skulle få hjelpe å skifte bleie og bade gi sutt når babyen skrek osv.. at han skulle bli storebror og få en lillebror og lære han å leke med biler (han er veeeldig opptatt av biler, kan alle bilmerker så det var populært)

 

i påsken kunne han finne på å si "staaakkars mamma, babyen kommer" når jeg gikk på do hehe. aner ikke hvor det kom fra men var jo litt morsomt. igår var jeg hjemme alene med han da min mann var dratt på jobb da riene små smått startet. da vi var klar å dra både i barnehage og til sykehuset, sier han at mamma skal til legen.

 

da hadde jeg fortalt han at mamma og pappa skulle dra å hente babyen mens han var i barnehagen, så skulle pappa komme hjem å hente han så han kunne være med til sykehuset for å hente babyen.

 

når de så kom opp på sykehuset etter fødselen fikk vi se en stolt storebror. spurte om han ville holde babyen og ja gjett om! han skulle holde og satt seg umiddelbart ned og ville ha på fanget og strøk han forsiktig på hodet.

 

idag er vi kommet hjem og det har gått som en drøm. han vil kose og kysse på babyen hele tiden, ligge ved siden av, holde og hele tiden være med. igårkveld ville han tom legge seg uten bleie, tror han følte seg veldig stor da gitt hehe

 

håper det fortsetter slik iallefall. han har vist stor interesse for babyer før fødselen da, har veldig lyst å se på, ta på osv andre babyer så kan jo være han er veldig babyfiksert ikke vet jeg. heldige er vi iallefall!

[Helann og lillebror]

Vi har snakket masse med 2-åringen vår om babyen i magen. Vet jo ikke akkurat hvor mye hun skjønner og hva hun tenker, men. Hun elsker å lese, så har lånt en del bøker på biblioteket om barn som får søsken og om babyer generelt (at de skriker, ammes, skiftes bleie på, osv). Så får vi bare se hvordan hun takler det etter hvert:-)

[~~ElleMelle~~]

Gratulerer LIndA - 2 små gullgutter med den lille. Vår sønn er også veldig opptatt av små babyer og veldig omtenksom og hjelpsom for dem, så får håpe det varer.

 

Får kanskje få tak i noen bøker som handler om å bli storebror. Og så prate mye om det når vi tar fram ting som han ser er til babyen=)

[SpongeBob]

Vi hadde to år og tre mnd mellom de to første, og det gikk utrolig greit. Eldstemann forsto ikke så mye av babysnakk og slikt, men vi leste også bøker om å få småsøsken ("there's a house inside my mummy" er fantastisk fin for de som snakker engelsk hjemme) og slikt. Hadde i grunn lite fokus på det, og da lillebror kom og måtte være en uke på nyfødtintensiv delte vi oss slik at han fikk "beholde" pappa selv om mamma var på sykehuset med babyen - de kom på besøk noen ganger, men han var ikke så veldig interessert. Vel hjemme igjen gikk det veldig greit - han viste aldri tegn til sjalusi eller noe slikt, men fikk bli vant til baby i eget tempo:)

[Bea80 & Gullgutten]

Åååå for en herlig liten gutt, ble helt rørt av å lese hvor søt han er med den nye lillebroren sin Gratulerer så mye

 

Håper det går like godt her, han er 3 min da, så han forstår ganske godt hva som skjer tror jeg:)

[SusyQ]

Nå er datteren min veldig verbal, men jeg tenker de absolutt skjønner masse så lenge vi tar oss bryet med å forklare det. Den vordende storesøster her er to og et halvt.

 

Vi har lånt gode bøker på biblioteket som handler om å få søsken. (De beste er de som ikke bare får det til å høres kjempegøy ut, men som også tar opp ting som sjalusi og at babyer gråter mye)

 

Veslas favoritt er "Emma og Lillebror", men også "Jeg vil også ha et søsken" er fin og "Jeg vil ha en lillesøster" med Lille Prinsesse.

 

I tillegg har vi snakket masse med henne om at det er en baby inni mammas mage, hvordan babyen kom inn dit (et frø fra pappa smelter sammen med et frø fra mamma). De lagde karse i bhg før påske, så da kunne vi sammenlikne hvordan karsen vokste fra lite frø til plante :-)

 

Vi har snakket om at babyen skal bo med oss, og hvordan den skal komme seg ut av magen. I barnehagen er det mange andre barn som også skal/akkurat har blitt storesøsken, så det er myyyye babyleking hører vi. Vi har snakket om at man må være veldig forsiktig med babyer, så hun kan sitte med dukkene og "øve seg" og stryke de forsiiiktig på kinnet. De leker også masse "mamma, storesøster og baby", og de små stapper bamsene sine under genseren og sier de har baby i magen. Veldig søtt!

 

Vi har generelt prøvd å involvere henne så mye som mulig, så hun skal føle at dette er noe hele familien er en del av, ikke bare mamma og pappas prosjekt. Hun har f.eks vært med å kjøpe bleier til lillebror (som bamse har fått låne en av), hjalp meg å "sortere" og legge bort klærne hans i hyller osv. Vi snakker om at babyer bare kan bæsje, gråte, spise, kose og sove, men at når babyen blir stor kan hun lære ham å snu seg, spise vanlig mat, krabbe osv.

 

Nå som det nærmer seg (en uke igjen) snakker vi også om at mormor skal komme og passe henne mens vi er på sykehuset og får hjelp av doktoren til å ta babyen ut av magen, og at hun skal få være med opp på sykehuset og hente ham noen dager senere. Hun er veldig opptatt av det som skal skje og snakker om ham hver kveld. De siste mnd har hun sunget Bæ Bæ Lille Lam for ham hver kveld (to må schtjømpej til bittelill bjoj. Det ej dej!!"), nusser magen osv.

 

Har kjøpt en hvit body og sånne tusjer man kan tegne på klær med, så hun skal få lage sin egen body til lillebror og ta med til føden når hun kommer på besøk. Også har vi hamstret "storesøster gaver" slik at når folk kommer på besøk og bare har med noe til den lille, kan hun få en liten oppmerksomhet også (typ tegnestifter, små dyrefigurer osv)

 

Så ja, jeg tror absolutt det er vits i å forberede dem :-)