Anonym bruker Skrevet 7. april 2010 #1 Skrevet 7. april 2010 Jeg har i en del år slitt med dårlig selvbilde, og psyken min er som berg og dalbane som egentlig veldig sjelden kommer seg helt opp på toppen, men faller utrolig fort ned om jeg nærmer meg :-(. Jeg har vært sammen med min samboer i litt over 5 år, og har hele tiden slitt, "knekker" ofte ihop i gråt, har roet seg en goood del etter at jeg byttet jobb i november (har kun hatt en skikkelig nedtur etter da). Mine problemer går jo utover samboeren da jeg under slike gråteanfall "henger ut" han, gir på en måte han skylda for alt uten at jeg egentlig mener det, men er nok en måte å styrke meg selv på. Etter at jeg har begynt å skrive ned mine tanker og følelser når jeg er på tur nedover, så hjelper det en del da, får litt mer innblikk fra en "annen side" når jeg leser det jeg skriver. Jeg fikk en skikkelig nedtur litt før påske, og da fortalte sambo meg at ved slike "anfall" blir han usikker på seg selv, og at han ikke viste om han ville fortsette ett forhold med meg, han elsket meg, men han måtte få lov til å være seg selv uten at jeg "blir slik" (han gjør INGENTING galt, jeg bare vrir om det han sier, og får det til å bli negativt mange ganger). Han er en stille person, som ikke sier så mye om følelser og slikt normalt sett, så det han sa fikk meg virkelig til å tenke. Og jeg har vært "flink" til å ikke vri om ting som blir sagt, og stolt mer på at han elsker meg. Etter at vi hadde den samtalen, har alt vært myyye bedre mellom oss, og vi er nesten som nyforelsket igjen (han jobber ute på sjøen, og dro igjen i dag da...)! Denne positive følelsen, og energien den gir meg, vil jeg holde på, men hvordan skal jeg klare det?? PS. i slutten på denne mnd, kommer det en dato som er VELDIG spesiel for meg i negativ retning, og jeg vet det blir en dag med masse tårer :-(. Så er en utfordring å komme seg gjennom den tida, uten å knekke opp fullstendig psykisk. Noen som kan hjelpe meg???
Gjest Skrevet 10. april 2010 #4 Skrevet 10. april 2010 Skriv ned noen stikkord som betyr noe viktig, i forhold til den gode følelsen du har nå, heng det opp på speilet på badet, og les det hver dag. Jeg tror at det vitktige er repitisjon. Lag deg en "godt humør cd", sett denne på om du begynner å føle deg litt nedfor.
Anonym bruker Skrevet 10. april 2010 #5 Skrevet 10. april 2010 1. Bruker du hormon-prevensjon? P-piller, mini-piller, p-sprøyte osv? Jeg tåler ikke dette, og hadde mye lignende det du har 2. Du må kanskje snakke med en profesjonell? Det har jeg også gjort, og det hjalp veldig mye. Når det gjelder den datoen som kommer snart er det sikkert lurt å forberede samboeren din på den og hva som kommer ,hvis hn ikke vet om det allerede. (kanskje husker han ikke at denne datoen nærmer seg, så påminnelse er alltid lov) Men det høres for meg ut som det har skjedd noe med deg som tilsier at du bør snakke emd psykolog/psykiater el. Det kan man trenge selv om det ikke har skjedd noe spesielt også :-)
Anonym bruker Skrevet 10. april 2010 #6 Skrevet 10. april 2010 Hi her. Tusen takk for svarene Jeg har hormon-spiral, om det har noe å si, har aldri tenkt over at det kan være noe problem. Han vet kjempegodt at denne datoen nærmer seg, men det er usikkert om han er hjemme på denne datoen da pga jobb. Når det gjelder psykiater så har vi snakket litt om jeg skal ordne meg time, men akkurat nå så føler jeg meg såpass "frisk" at jeg vil avvente, og prøve å takle problemene selv.
Anonym bruker Skrevet 10. april 2010 #7 Skrevet 10. april 2010 Jeg aner ikke hvordan det er med hormonspiral. Jeg tror jeg kommer til å prøve det selv etter denne graviditeten, bl.a. fordi de oppdaget en muskelknute på ul som legen mente kunne gå ned med hormonspiral. Har også en annen venninne som heller ikke tåler p-piller men som bruker hormonspiral, og det har funket bra. En tredje venninne tåler heller ikke p- eller minipiller og hun brkte p-ring en stund som også var bedre. Det som er litt trist er at det er vanskelig å få mange leger til å forstå at p-piller kan ha effekt på psyken, mens de deler villig vekk til unge jenter midt i den verste alderen. Begynte første gang på p-piller da jeg var 17 og det viste seg da det ble slutt med kjæresten og jeg sluttet på pillene at jeg nok ikke skulle gått på dem. :-) Skjønner at det ble slutt, for å si det sånn :-) Men som sagt, så er det nok bedre med lokal prevensjon som spiral eller p-ring. Så går det ikke gjennom hele systememet. Hilsen anonym over her med punkt 1 og punkt 2 :-) Ellers kan det være geit å snakke med noen selv om man føler seg "frisk", hvertfall nå som du vet datoen nærmer seg. Så får du kanskje noen tips til hvordan du kan takle det når det kommer. Kan forøvrig være lang ventetid på time.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå