Jeg har rotet til alt

[Anonym bruker]

Jeg har dummet meg skikkelig skikkelig ut nå. Skriver ikke dette for å få sympati, for jeg vet at dette bare er min feil og at jeg ikke har grunn til å klage, men jeg trenger råd og jeg vil høre hva andre ville gjort i samme situasjon.

 

Jeg er gravid og er over fristen for å ta abort. Det er egentlig like greit, for jeg ønsker ikke å ta bort barnet. Men mange vil nok mene at det er det beste i denne situasjonen.

 

Jeg er ikke helt sikker på hvem faren er. Det står mellom to personer, men mest sannsynlig er det han jeg frykter mest. Problemet er at han er søskenbarnet mitt. Jeg er med andre ord, mest sannsynlig, gravid med mitt eget søskenbarn. Vi har vokst opp sammen, og hele familien er veldig sammenspleiset. Får familien vite at det er han som er faren til barnet mitt, så blir det et rent helvete og de kommer til å kutte kontakten med både meg og han. Jeg har fortalt at jeg ikke vet hvem faren er, at jeg ikke vil si noe før jeg er sikker, men søskenbarnet mitt vet at det er mest sannsynlig er han som er faren. Han sier at han alltid vil stille opp for både meg og ungen, men han vil IKKE at jeg skal fortelle noen at det er han som er faren og han vil ikke stå oppført som far. Det skjønner jeg godt.

 

Hva ville dere gjort? Jeg har jo rotet det skikkelig til, og skjønner ikke at jeg har latt dette skjedd. Jeg har vært så utrolig dum.

 

Synest dere jeg skal fortelle familien hvem som er faren, og bli utstøtt av alle sammen, eller skal jeg bare late som jeg ikke vet hvem det er?

 

Jeg ønsker jo dette barnet så mye og gleder meg til å bli mamma, men jeg hater tanken på at sannheten vil ødelegge hele familien. Mormor er kjempestolt fordi hun skal bli oldemor, men hun kommer til å få hjertestans om hun får vite at begge foreldrene er hennes barnebarn.

[Anonym bruker]

Hvis dere kan leve med hemmeligheten og frykter familien kommer til å reagere kraftig så vil kanskje det beste være å holde det for dere selv. Barnet vil jo ha rett på å vite hvem faren er, men når besteforeldre har blitt glad i ungen så vil det kanskje være lettere for dem å godta dette. Kanskje vente til barnet er 1-2 år når det begynner å snakke....? Bare et forslag. Lykke til...og gratulerer så masse med baby i magen :-)

[Anonym bruker]

Det er lov å gifte seg med sitt eget søskenbarn i Norge, dermed også lov til å ha sex. Du burde iallefall forsøke å bli sikker på hvem som er far til ditt barn, finn ut når du hadde eggløsning ved hjelp av disse nettkalkulatorene og sjekk. Om ikke kan du senere ta en farskapstest, dette for din egen del.

Ellers ville jeg kanskje holdt kjeft om det, strengt tatt vet du jo ikke hvem som er faren? Du trenger ikke si det står mellom to personer, og at den ene er ditt søskenbarn.

Så du lyver jo ikke på en måte.

[Anonym bruker]

Har selv vært i samme situasjon, så vet veldig godt følelsene og frustrasjonen rundt situasjonen!!

 

Jeg mistet i uke 13 pga store misdannelser på fosteret..men jeg anbefaler deg å prate med jordmor og fagpersoner om situasjonen din!

 

 

Det er i teorien ingen problem å fostre frem dette barnet, men jeg tror uansett hvor hemmeligholdt farskapet blir, kommer det til å bringe mange tøffe stunder for både deg og søskenbarnet ditt i fremtiden..og ingen vet jo om barnet vil komme til å være friskt..

 

så tenk nøye gjennom dette! ønsker deg lykke til uansett hvordan dette løser seg!

[Anonym bruker]

Yuuuukkk!!!! Pule sitt eget søskenbarn, der går faktisk min grense alltså!! Ekkelt, ekkelt. Mitt søskenbarn er homse så heldigvis så slipper jeg noen gang til og ta stilling til noe sånt!

[Anonym bruker]

Det kan godt hende fammilien din kommer til å reagere litt, men det er ingen krise å få barn med søskenbarn. Det er ikke forbudt og faktisk ganske vanlig om vi går litt tilbake i tid.

 

Jeg synes du skal si det som det er. La barnet få vite hvem som er faren, gi det arverett og eventuelt søsken, la faren betale bidrag etter evne og først og fremst kom ryktene i forkjøpet. Før eller senese kommer det til å komme frem hvem som er faren. Enten du eller han kommer til å røpe dere, enten i fylla eller til en fremtidig kjæreste. Det er alt for vanskelig å lyve om noe så viktig for resten av livet. Da er det bedre å ta det nå og bli ferdig med det.

 

For sikkerhets skyld kan du jo vente med å si det til du er 20 uker på vei. Da kan ingen "kreve" abort i det første sjokket.

[Anonym bruker]

Nå klarer ikke jeg tanken på å ha sex med noen av mine fettere da, men som sagt over her, man kan gifte seg med søskenbarnet sitt, så dette er ikke noe å bli helt på felgen av

 

Du trenger jo ikke å bekymre deg med det første, for barnet kan jo likne på fetteren din uten at noen tenker stort større enn at dere er jo i slekt:p Men husk å sjekke familiens sykdomshistorie pga økt fare for arvede skader i nær slekt...

 

For barnet sin del, så tror jeg du bør de ann dette litt, er den gjennomgående trenden i samfunnet dere bor i at dette vil være noe barnet blir snakket om av, så kanskje det er bedre å ikke si noe om det. Det er grusomt for barnet å bli ertet pga dette:/ Man får ikke styrt hvem sine foreldre er, men man kan jaggu bli mobbet for det, og dette er et tilfelle hvor man fort kan bli mobbet:(

 

Gratulerer så mye med babyen i magen

[Anonym bruker]

Æsj, dette blir jo skikkelig innavl dette..Blir en sånn skikkelig raring sånn alla kong harald og retsen av kongefamilien der alle lider av et eller annet...

 

Og om mååå du på død og liv knulle søskenbarnet ditt så hadde jeg brukt kondom, hadde faktisk tredd på 2 for og være på den HELT sikre siden.

[Anonym bruker]

Faren for at søskenbarn får barn med misdannelser er like høy hos som hos kvinner over 40 som får barn. Skal vi nekte kvinner over 40 også å få barn da?

Dessuten er jeg overbevist om at to mennesker uten slektsskap kan få merkeligere barn enn søskenbarn, dømt etter noen av svarene her inne...

[Anonym bruker]

ville vært ærlig fra dag en og satse på at tiden frem mot fødselen vil "modne" allle i familien rundt deg og la de venne seg til tanken. De kommer sikkert til å reagere voldsomt med en gang.. men det vil etterhvert sikkert bli erstattet med gode tanker for et lite uskyldig menneske barn:)

Ærlighet varer lengst!!

[Anonym bruker]

Herregud! Noen av innleggene her var jo helt åns! Nå har jeg aldri tenkt tanken på å ha sex med noen av mine to fettere, men mannen min har en onkel & tante som er fetter & kusine, de har tre superflotte, (nå voksne), barn, og etterhvert barnebarn. Jeg synes dere skal legge fram sannheten etterhvert, det er jo også en masse juridiske ting som følger med det å vite hvem far er.

LYKKE TIL!

[Mammaen til Isak]

Har ei venninne som er gift med fetteren sin jeg. Jeg ante ikke at han var fetteren hennes før jeg hadde kjent de i over 5 år. De går ikke akkurat rundt å prater om det...)

Men til spørsmålet ditt, om barnet ligner sin far når det blir født vil jo familien din forstå hvem faren er. Så du kan vel like gjerne hoppe i det.

De blir sikkert litt storm, men det roer seg nok når barnebarnet kommer og de får andre ting å tenke på

 

Lykke til med graviditeten!

[Anonym bruker]

EKKELT!!!! Hadde ikke pult mitt søskenbarn om jeg så hadde fått millioner for jobben.

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt det som det er...

 

Sannheten vil jo komme for en dag alikavell,ikke sant?

 

Om faren skal stille opp og bli kjent med barnet,vil barnet bli kjent med "pappa" også. Og hva gjør dere da den dagen dere sitter i familieselskap og barnet roper på pappa'n sin?

 

En eller annen gang vil dette komme ut vil jeg tro.

 

 

[Anonym bruker]

18:52, er du innbilsk eller noe siden du tror at denne tråden handler om hvem du ville ha pult? Ta med den ekle personligheten din og stikk.

 

HI, synes at du burde være ærlig. Vil tro at familien vil bli litt sjokkert i begynnelsen, men det går nok over. Slike ting går fort i glemmeboka, siden det er noe man ikke snakker ihjel åpent om.

Å bære på en slik hemmelighet vil jeg tro må være mye verre enn den første reaksjon til familien.

[Anonym bruker]

Er vanskelig dette.

Har du vurdert adopsjon? Jeg personlig synes at barnet har rett på å få vite hvem pappa er, selv om det er veldig vanskelig. Tror kanskje at jeg også hadde holdt tett, selv om det faktisk er feil.

[Anonym bruker]

Eneste jeg gir dere info om er at jeg syns at det er fullstendig uaktuellt og knulle et søskenbarn! Noe denne tråden handler om. Hi har tydeligvis ikke klart og beskytte seg mot graviditet så nå må hun ta konsenkvensene.

 

Graviditet er faktisk noe hun burde tenkt spesiellt over før hun hoppa i køya med en slekning. Jeg synes synd på den kommende babyen.

 

Hi burde ha tenkt seg en del bedre om og holdt på seg trusa, så hadde hun sluppet dette kaoset!

[Anonym bruker]

Ja du har rotet til alt. Prevansjon er en fin ting...

[Anonym bruker]

Dette er en vrien situasjon for dere, ja...

 

Jeg tror nok at jeg ville ventet til barnet var født og tatt en dna-test av fetteren din og barnet, før jeg sa noe til resten av slekta. Om det skulle være han andre som er far så kan dere puste lettet ut. Da er det ingen grunn til at resten av slekta skal få vite at dere har hatt sex.

 

Viser det seg at det er fetteren din som er faren så mener jeg at det eneste rette er å være åpne om dette. Ingen av dere vil få det godt med å skjule en slik hemmelighet. Mest sannsynlig vil dere møte sterke reaksjoner fra slekta i begynnelsen, men dette vil roe seg ned etterhvert.

 

Om dere velger å ikke fortelle noe, kan du f eks ha han som fadder hvis du skal døpe barnet. Da er det jo naturlig at han tar del i oppveksten til barnet.

 

Lykke til og gratulerer med graviditeten

[Anonym bruker]

Dere har jo ikke gjort noe ulovlig.. Det er ganske vanlig at søskenbarn er gift her i landet.

Det er jo heller ikke sikkert at familien vil reagere slik dere tror. Hva med å fortelle det til en som står deg nær i familien, f.eks mor. Se hvordan hun tar det først. Blir det leven, så ikke si noe til resten f.eks.

 

[Anonym bruker]

Hvem er det som gjentatte ganger har bedt deg om å ta ståsted hvorvidt du vil knulle et søskenebarn eller ikke? Ingen.

 

De hadde ikke planlagt at de skulle bli gravid, så det tullet om at HI burde ha tenkt noe spesielt over graviditet ser jeg ikke vitsen i.

Tåpelig svar, du burde heller ha holdt de lite kontruktive meningene dine for deg selv siden.

[Anonym bruker]

Det går jo stort sett greit sånn rent medisinsk når to søskenbarn får barn - selv om sjansen for dødfødsel etc er noe økt, er sjansen for at noe skal skje med akkurat ditt barn liten. Det er fullt lovlig for søskenbarn å gifte seg i Norge, og selvsagt også få barn. Dere har ikke gjort noe galt i den forstand. Det kan være greit å tenke litt ekstra over om du kjenner til noen arvelige sykdommer i slekta, og jeg ville vurdert å si fra til legen hvordan ståa er, selv om du ikke vil føre opp søskenbarnet ditt som far sånn rent offisielt enda.

 

Jeg tror jeg ville holdt kjeft nå, og så tatt en farskapstest når barnet blir født. Da vet du helt sikkert hvem faren er, da vet du hva du har å forholde deg til. Så får dere evt finne ut om dere skal fortelle hvem faren er etterhvert. Du trenger ikke ha alle disse svarene nå! Det viktigste er at du ønsker dette barnet og gleder deg til å bli mamma - resten får du ta etterhvert. Lykke til!

[Aliena]

Jeg ville ventet med å si noe til barnet var født og DNAtest er tatt. Ingen vits i å lage furore før det er helt sikkert at fetteren din er faren.

Hvis det er han som er faren, blir dere nok nødt til å si det før eller senere. Blir vel litt vanskelig å gjennomføre at han skal stille opp som far i skjul. Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for mange gode svar, trodde at tilbakemeldingene her kom til å bli mye verre. Vet at jeg burde holdt trusa på som noen sier, men det er veldig lett å si det nå etter alt har skjedd. Ingen vei tilbake nå. Prevensjon ble brukt, men det har jo tydligvis sviktet.

 

Det er veldig sikkert at han er faren. Det er to som KAN være, men legen har sagt at det mest sannsynlig er fetteren min (uten at legen vet at han er det). Han sa at jeg egentlig kunne utelukke han andre, men jeg vil uansett ta dna-test og være helt 100 % sikker.

 

- HI

[Miss Misantrop]

I de fleste samfunn er ekteskap mellom søskenbarn helt normalt.

Jeg hadde tatt en samtale med fetteren og prøvd å få til en enighet om å være åpen. Det er vanskelig å skjule sånne ting et helt liv. Barnet fortjener bedre (i dette tilfelle er det jo ikke sånn at du kan si en ting til barnet og noe annet til myndighetene.) Er det noe håp for at dere kan bo sammen og oppdra barnet? Oldemor nevner du ja... da tenker jeg med en gang arverekkefølger. Dette barnet vil arve henne dobbelt. Barnet ditt har rett på sånt.