mjhanse Skrevet 7. april 2010 #1 Skrevet 7. april 2010 Nå har jeg virkelig nådd min egen grense fysisk og psykisk. Han har blitt så stor i magen. Han bruker hele magen, er festet og ligger med rompa trykt opp i ribbena. Jeg holder på å svime av når jeg skal ligge på rygg selv om jeg ikke ligger flatt. Var på føden og sjekket om vannet hadde gått og da var det rett før jeg var helt borte. Gruer meg skikkelig til jeg må ligge på den benken igjen. Får lite pust, kvalm, blir skrubbsulten så magen skikkelig romler etter en time også sterke kynnere som er der konstant! Jo for ikke å si alle de falske alarmene når jeg tror jeg er i gang! Får heller ikke sove. Også på toppen av dette så har jeg lagt på meg 20 kilo. Jeg har en ting når det gjelder vekt pga at jeg var overvektig for 10 år siden, og sist jeg gikk gravid slet jeg og med at vekten satt på kroppen altfor lenge. Hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle gå opp mer enn de 12, men uansett hvor flink jeg har vært så har vekten ikke vært opp til meg å kontrollere ORKER BARE IKKE MER!!! :`( Vil ikke ha han i magen mer! Han er ikke velkommen lenger. Han må komme ut til familien sin. Vet det er dumt å syte 4 dager før terminen, men jeg må si at jeg sammenlikner med første graviditet.. Han var mye mindre. Bekymrer med for vekten til han som er i magen nå..
Bamse&baby+spire*fødeklar* Skrevet 7. april 2010 #2 Skrevet 7. april 2010 Huff, forstår du er sliten psykisk. Forstår også dette med vekten, men ville prøvd å ikke tenke for mye på den. Man kan bli tynnere enn man har vært før, selv om det ikke er første ungen! Når ungen kommer, kan du kose deg og gå masse turer osv, og det hjelper nok både psykisk og fysisk. Prøv å holde ut, du er jo så skrekkelig nærme målet! Og skulle det være at du føler det ikke hjelper, så prøv å prate med JM eller noe! Lykke til *klem*
Lunda med lillegutt Skrevet 7. april 2010 #3 Skrevet 7. april 2010 Uff, stakkars deg! Skjønner litt hvordan du har det, jeg går selv rundt som en sur hormonbombe og vil bare bli ferdig med hele greia, ikke minst fordi jeg gruer meg så innmari til fødsel. Et populært uttrykk blant mann og datter her i gården om dagen er "oh, oh elefanten er på krigsstien" (etterfulgt av mye knising). Og jeg føler meg jo virkelig som en sinna elefant der jeg vagger avgårde som en påseila and (bekkenløsning og ja... svær mage).... Sukk, i går hadde jeg konkrete tanker om å feste en 10-12 kg mel på magen og rompa til mannen min sånn at han skal få kjenne selv hvordan det er, men dessverre kan man ikke fake bekkenløsning, halsbrann, kvalme, lavt bt, søvnproblemer osv. Men som optimistene rundt meg sier, "nå går det mot vår, og det blir herlig med trilleturer og lys og varme", og det må jeg jo være enig i. Tenker svangerskapskiloene skal få bein å gå på da! Og tenk: det er "bare" 4 dager til termin (her også), snart MÅ det jo skje noe! *Trøsteklem*
mjhanse Skrevet 7. april 2010 Forfatter #4 Skrevet 7. april 2010 Buhu... er skikkelig på en nedtur i dag. Tusen takk for oppmuntring. Det hjalp. Spesiellt fra deg Lunda. Vi er jo lik termin og har sett at du og har slitt med ting og tang. Vi får bare holde ut. De mannfolkene skulle bare ha visst de!!!! Det er virkelig ikke lett å gå gravid. Klem til dere
Sugarbells med 2 jenter<3 Skrevet 7. april 2010 #5 Skrevet 7. april 2010 Skjønner deg gooodt! Men vi får trøste oss med at vi snaaart er ferdige! Jeg har 17 dager igjen til termin da.. så jeg får bare smøre med masse tålmodighet!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå