Anonym bruker Skrevet 6. april 2010 #1 Skrevet 6. april 2010 I dag fikk mine barns besteforeldre en dødstrussel rettet mot et av barnebarna, fra en slektning. Hensikten var å ramme dem og skremme dem og presse dem. Denne slektningen bor i utlandet, langt fra oss, men har store psykiske problemer, og nesten helt sikkert også rusproblemer. Truslene kom i stupfylla, og vedkommende har aldri noensinne vist voldelige tendenser, og han er godt opp i femtiårene. Han er altså trolig ikke veldig farlig, men jeg fikk likevel en lammende redselsfølelse da jeg fikk vite om dette. Skal man anmelde, og få denne syke personens vrede rettet enda mer mot seg, eller skal man bare overse det og håpe at han slutter når det ikke får ønsket effekt. Vi kan jo uansett ikke gardere oss, for det er jo hver dag massevis av folk som mottar slike trusler, og av perosner som er mye skumlere enn denne uten at politiet kan gjøre noe konkret. og skulle det være avorlig ment, kan det jo gjøres når som helst, hvor som helst, og av leimordere - man kan jo ikke stenge barna inne i årevis heller. Huff og huff og huff, dette var uhyggelig! Lille jenta på bare fire år, heldigvis skal hun aldri få vite om dette! Hjelp?
Anonym bruker Skrevet 6. april 2010 #2 Skrevet 6. april 2010 Det skader jo ikke å rådføre seg med politiet.
Anonym bruker Skrevet 6. april 2010 #3 Skrevet 6. april 2010 Hadde anmeldt det. Om vedkommende ikke gjør noe mot dine barn, hvem vet hva personen kan finne på mot andre. Og trusler burde anmenldes uansett!
Figa Skrevet 6. april 2010 #4 Skrevet 6. april 2010 Jeg hadde også anmeldt det, men tror allikevel at du kan roe deg ned, siden truslene tydeligvis kom i affekt. Det er sikkert helt forferdelig for deg, men prøv så godt du kan å ikke tenke på det. Han kommer nok aldri til å skade barnet ditt, og heller aldri til å komme i nærheten av det (med mindre du vil). Sender deg en klem jeg.
Anonym bruker Skrevet 6. april 2010 #5 Skrevet 6. april 2010 ville nok rådført meg med politiet, og ordnet med besøksforbud, så han ikke får nerme seg ungen eller dere.
Anonym bruker Skrevet 6. april 2010 #6 Skrevet 6. april 2010 HI her. Jeg er litt redd for det å anmelde, for han er sikkert psykopat, og de skal man bare holde seg lengst mulig borte fra, og ikke få etter seg. Han er på vei til å rette hatet sitt mot mannen min, derfor er jeg litt redd, selv ingen av oss egentlig tror han vil finne på noe, i og med t han alltid har vært fredelig tiligere, selv når han har vært dritings.
Anonym bruker Skrevet 6. april 2010 #7 Skrevet 6. april 2010 r det så enkelt å få besøksforbud? Det var forresten besteforeldrene som mottok trusselen, da er det kanskje de som avgjøre om det skal anmeldes. Eller kan vi også gjøre det? Og forresten, kan kan vel få noen andre banditter til å gjøre det for seg, hvis han mener alvor.... HI
Anonym bruker Skrevet 6. april 2010 #8 Skrevet 6. april 2010 Jeg hadde ikke anmeldt det, nettopp for at jeg ikke ville hatt dette mennesket mer sint. Politiet gjør vel uansett ingenting, skal man tro andre saker som også er verre og mer konkret enn denne.
Anonym bruker Skrevet 6. april 2010 #9 Skrevet 6. april 2010 Ja, det er litt sånn vi også tenker, Hold pusten, la ham glemme oss. Er det ingen her som har opplevd noe lignende, eller andre slags trusler, som har noen råd? Jeg synes det er utrolig ekkelt! Alt blir plutselig så utrygt og ubeskyttet. HI
Tigerpote Skrevet 6. april 2010 #10 Skrevet 6. april 2010 22:06 her: jeg opplevde en gang å få en veldig ekkel telefon, fra ukjent nr. Det var en mann i den andre enden, som kunne fortelle meg at jeg var det deiligste han noen gang hadde sett, at han hadde kikket på meg i lang, lang tid, og det skulle han fortsette med! Jeg var student, bodde alene i en annen by, og ble PISSredd. Begynte å gråte og ringte til eksen, i håp om at det var han som hadde tullet med meg. det var det ikke. Fikk med ei venninne, vi dro til politiet. Politiet sa at det var en vurderingssak, i forhold til å spore opp mannen, og evt gjøre ham mer vred. Jegt valgte å ikke anmelde, jeg skulle uansett flytte fordi skolen snart var over. Jeg hørte aldri noe mer, dette er vel 7år siden nå. Skjønner godt at det må være det verste av alt å få drapstrusler mot sine egne barn! Men mest sannsynlig var det bare fyllevrøvl. Jeg hadde nok forsøkt å glemme det, og holdt ører åpne for evt tilbakeflytting og gjentakelse. DA hadde jeg vurdert annerledes kanskje. Jeg vil ønske dere lykke til.
Tigerpote Skrevet 6. april 2010 #11 Skrevet 6. april 2010 Jeg pleier ikke være anonym så ofte, så her glapp det, men det er vel ikke så nøye;) jaja.
Anonym bruker Skrevet 6. april 2010 #12 Skrevet 6. april 2010 Takk for svar. Bra at manne som ringte deg aldri o høre fra seg igjen, da - og at du flyttet! Det hørtes veldig ekkelt ut! Ja, jeg tror kanskje vi ser det an, eventuelt ringer politiet å hører hva de mener er lurest. Den redselsfølelsen jeg fikk da jeg fikk høre om dette var helt uvirkelig. Hele meg ble plutselig bare "tømt for blod" - jeg ble helt slapp og hjertet bare sank. Skulle ønske jeg kunne snakke med noen om det, andre enn samboeren, men ingen bør vel få vite om dette, ihvertfall ingen vi kjenner. Helst viljeg ringe til MAMMA!
Mom2Two Skrevet 6. april 2010 #13 Skrevet 6. april 2010 Synes ikke saken din var veldig sammenlignbar, Tigerpote. Til HI, Jeg ville RÅDFØRT meg med politiet i første omgang. Sørg for å få snakke med noen med erfaring. Selvsagt kan dere anmelde selv om trusselen i seg selv kom via besteforeldrene. Evt. kan dere også oppsøke en psykolog/psykiater, og hør hva vedkommende tror utfra det dere forteller om personens psyke og bakgrunn, trusselens karakter osv. En psykolog/psykiater kan kanskje gi en slags vurdering om det er best å la det ligge, eller om trusselen er reell nok. Hvorfor er vedkommende så sint, har han gjort noen noe før?
Mom2Two Skrevet 6. april 2010 #14 Skrevet 6. april 2010 Og PS. Jeg har opplevd det samme som deg Tigerpote. Jeg løste det med å la en kamerat bo hos meg en stund, og han svarte konsekvent på telefonen med bestemt og myndig mannestemme.
Anonym bruker Skrevet 6. april 2010 #15 Skrevet 6. april 2010 Anmelde er ikke alltid det lureste. Vi har et familiemedlem som drapstruer oss innimellom når livet hans ikke går bra. Han ruser seg og er ganske ustabil. Vi har vært hos politiet og de anbefaler ikke alltid at man anmelder slikt. Det er bedre å prate med dem og få dem til å lage et notis i systemet om at dere har vært i kontakt med dem og hva det gjelder. En psykopat sier sjelden ifra på forhånd om han skulle ta livet av noen. Det er trusler og det eneste våpenet denne personen kan bruke mot dere. La det passere i stillhet og ikke gjør noe med det annet enn det jeg skrev over her..
Tigerpote Skrevet 6. april 2010 #16 Skrevet 6. april 2010 Jeg henger meg på den at dere burde prate med politiet, så de iallfall vet om det.
Anonym bruker Skrevet 6. april 2010 #17 Skrevet 6. april 2010 HI her. Han er sint fordi ingen vil hjelpe ham lenger. Han har mistet kone, jobb, kontakt med sine egne barn, venner, fordi han aldri har brydd seg om noen andre, men bare har oppført seg sjofelt og umodent. Min samboer og hans foreldre er de som holdt ut lengst og hjalp ham lengst, men nå har også de sluttet og vil ikke lenger ha noe med ham å gjøre. Da klikker han, tydeligvis, og når han ikke får det som han vil lenger, slutter han å vise sin "gode" side, og hans grusomme, sanne jeg slippes løs.
Anonym bruker Skrevet 7. april 2010 #18 Skrevet 7. april 2010 Jeg dytter litt i dag, jeg. Fikk ikke sove i natt, nei. Får helt vondt i hjertet når jeg ser datteren min og tenker på det grusomme som ble sagt skulle skje med henne. Kanskje det er noen her i dag som har noen kommentarer? Takk for alle de fine som kom i går! hi
sjøsamen Skrevet 7. april 2010 #19 Skrevet 7. april 2010 et menneske som i utg pkt kommer med slike trusler har psykiske problemer... og psykiske problemer vet man aldri hvordan vil utvikle seg, så jeg hadde valft å ta disse truslene alvorlig og anmeldt det. Om du innerst inne sitter med en følelse av at det ikke ligger noe mer bak disse ordene så vis hvertfall overfor familien og denne personen at dette er ikke akseptabelt.
Anonym bruker Skrevet 7. april 2010 #20 Skrevet 7. april 2010 Jeg ville lett litt rundt, snakket med politi o.l. og funnet ut hva slags støtte og hjelp du faktisk kan forvente deg om du gjør noe med denne saken, og vurdert det derifra.
Anonym bruker Skrevet 7. april 2010 #22 Skrevet 7. april 2010 Den tanken har jeg allerede vært inne på, ja.
Anonym bruker Skrevet 7. april 2010 #23 Skrevet 7. april 2010 Har også fått drapstrusler mot min eldste da han var 2 uker gammel. Men det var en klient (jobber i sosialtjenesten). Han visste hvor vi bodde og skulle komme hjem til oss og ta livet av ungen. Ingen av oss trodde han ville gjøre det egentlig, men når man ruser seg og kan bli psykotisk er det jo ingen garantier. Det ble selvfølgelig anmeldt, drapstrusler mot offentlig tjenestemann skal ingen få slippe unna med spør du meg. Men dette er kanskje litt annerledes. Han ble hvertfall dømt for dette og fikk samfunnsstraff
Anonym bruker Skrevet 7. april 2010 #24 Skrevet 7. april 2010 Jeg ville ha snakket med politiet om dette, og jeg hadde nok anmeldt dette bare for at det skulle stå i papirene dems. For skulle det skje noe mer i denne saken, er det lettere om det først står i papirene og det har vært en sak på det. Om ikke politiet kan gjøre noe nå, som de sikkert ikke kan har de hvertfall papirer på det. Og ikke minst så hadde det gitt meg mer ro i sjelen som mor. Det virker som det er ett godt forhold mellom dere og besteforeldrene, og da kan det være greit at dere sammen blir enige om hva dere vil gjøre med dette. Og om dere eller politiet mener dette ikke bare er fylleprat, så ville jeg sagt ifra til lærere på skolen, rektor, barnehage osv slik at de er klar over dette. Skulle de se mistenkelige biler eller om barnet sier noe de reagerer på så gir de dere beskjed. Jeg har ett barn som har hørt sin far komme med selvmordstrussler og jeg har sagt ifra til barnehage og skole. De er flinke til å tankle dette, bedre enn meg faktisk. De er flinke til å snakke med barna mine når de har nevnt dette, og de er flinke til å gi meg beskjed og forklare hva de har sagt til mine barn så jeg kan ta saken vidre hjemme. Så mitt råd er å ta saken vidre, så blir det lettere siden om det skulle skje noe mer. Nå er det tydeligvis ikke noe alvorlig siden denne personen er så langt unna, men om denne personen kommer til landet og sier det samme så stiller saken seg anderledes og dere vil da ikke være rolige som nå.
Anonym bruker Skrevet 7. april 2010 #25 Skrevet 7. april 2010 Tusen takk for fornuftig svar. Jeg skal snakke mer med samboer og svigers om hva vi skal gjøre. Jeg tror svigerfar vil anmelde, mens svigermor tror det er best å la være. Sambo heller mot å være enig med henne, han tror det er mest fylleprat, mener ikke 100 % sikker. Selv vet jeg ikke, men er litt redd. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå