Gå til innhold

Hjelp, jeg blir 2barnsmor snart!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg gleder meg så uendelig til å møte lille Jonas.

Se han, holde han, stryke han, klemme han... Nyte han!

 

Men, hjelp... 2 (TO) barn?!?!

Herregud, jeg skal virkelig få hjem en liten baby. Jeg føler på kroppen at jeg grugleder meg, hehe :)

Det er bare så masse følelser i sving nå. 12dg før termin. Spenning, forventninger.. Kommer JEG til å klare dette? Klarer jeg å samarbeide med samboeren om en BABY? Jeg hadde Daniel helt alene til han var 2år jo.. Hehe, å hjelp..

Hvordan er det å få hverdagen til å gå opp, ifh til nok tid til 4åringen, babyen, hunden, samboeren OG meg selv..??

 

Jeg gleder meg og gruer meg.

Og aller mest: Hvordan ser han ut? Kommer han til å ha noen av Daniels trekk? Hvilke?

Jeg vil føde NÅÅ, men allikevel vil jeg vente. Men, jeg vet med meg selv at jeg aldri vil bli klarere. Jeg er klar. Jeg er bare nervøs for det ukjente. Så nå må lille Jonas bli klar.

:o)

 

Jeg skjelver av spenning, frykt og lengsel. Glede. Alt sammen :P

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ååå, som du kan glede deg :) Jeg fikk min lille gutt før termin så han har rukket å bli 4 uker alt :) Koser oss kjempemye :) Er kjempekos å være 2 barnsmor!

 

Lykke til!!

Skrevet

Det var et fint innlegg. Masse lykke til og det går bra:)

Skrevet

Lykke til:)

 

Det er jo en overgang ja.. Det kommer jo veldig an på hva slags baby du får og hvordan storebroren takler det og slikt også.

 

Blir sikkert bra uansett. :)

Skrevet

Takk for det :)

Nesten så jeg ikke kan vente med å få han ut, allikevel er nervøsiteten der og tenker: NEI. Men så vil jeg igjen *lol*

 

Dette har jeg ventet på lenge altså, hehe :)

 

Gjest Sauen og ungene
Skrevet

Hehe, sånn tenkte jeg også. Gledet meg uendelig mye, men var dritnervøs også... Nå er yngste snart et år, og det er det mest naturlige i verden å være tobarnsmor=)

 

Lykke til med fødsel!

Skrevet

Åhh, så heldig du er!!

Skjønner godt at du er spent! ;)

 

MASSE lykke til!!

 

 

Skrevet

Du høyrest veldig normal ut i tankegangen :o)

 

Eg tenkte slik eg og for snart 2 1/2 år sidan, og alt gjekk kjempefint! Både storebror og lillesøster fekk nok oppmerksomhet, eg hadde usannsynlege mengder overskudd og det første året som 2-barnsmamma er den beste tida eg har hatt nokon sinne.

 

Gled deg!

Skrevet

Åh, godt å se at jeg er helt normal i tankegangen, hehehe :)

Spennende tid i vente... =)

 

Satt med Daniel i fanget idag og koste skikkelig godt med han.

Rart å tenke på at "enebarn"-tiden er over. :o)

 

Skrevet

Gratulere Vålerenga12....

Visste ikke du var gravid en gang jeg! Vi hadde masse kontakt da Daniel var baby... Gammel traver her jeg også, som prøver igjen!

Skrevet

Hehe, så mye rart man begynner å tenke på etter at man sitter i "saksa"..

Jeg tenker også sånn. HVA har jeg gjort??? "Joda lille venn, det kan jeg fortelle deg..." er det en stemme i hodet mitt som sier =P hahaha!

 

Iris er jo bare 1.5 år! Hun kommer kanskje til å være 20 mnd når babyen kommer.. Stakkar lille frøkena mi, skal bli storesøster allerede. Ikke ha mamma og pappa for seg selv mer..

Men har bestemt meg for at Iris skal få alenetid med oss selv om babyen kommer. Så denne babyen MÅ ta flaske! Hehe.

 

Hvordan i alle dager skal jeg komme meg ut med en baby og ei på 1.5 år? Vi bor i 4. etg uten heis.. JA DET VAR LURT, tenker jeg ofte =P hehe.

 

Menmen, man får vel bare ta det som det kommer tenker jeg =)

Det går nok helt sikkert bra =)

 

Lykke til!! =)

Skrevet

He he høres ut som en helt vanlig skal-bli-mamma-til-fler-tankegang:-)

 

Det vil helst gå bra;-) Dessuten vil du nok kjenne på den deilige følelsen det er å ha en pappa å dele alt med.

 

Da jeg skulle ha nr. 2 tenkte jeg mye på om jeg kunne bli like glad i nr. 2 som nr 1. Og vet du..... det kan man:-D

 

 

Lykke til som tobarns mor:-) Går så fint at...

Skrevet

Takk, På`an igjen?

Hvilket nick brukte du tidl? Kanskje jeg husker deg!!! :P

 

Lykke til, håper spiren sitter snart :)

Jeg brukte 1.5år på å få denne lille krabaten til å sitte. Huff..

Skal bli såå herlig å endelig få holde han i armene nå... :)

 

 

Skrevet

Hahaha, Mamma`n til Iris!+Spire

;o)

Jeg planla og prøvde lenge på å få denne krabaten. Og jeg føler meg helt tullerusk nå! Jeg hadde såå dårlig samvittighet like etter jeg ble gravid. Herregud, stakkars Daniel - mister mammaen sin.

 

Litt dårlig samvittighet er vel sunt, for da er man mer bevisst på å ikke gjøre feil. Håper jeg!

Prøver å forberede meg for at dette skal bli så bra som mulig for Daniel også. Føler jeg forandret meg mye da jeg ble mamma til Daniel. Nå føler jeg at jeg har forandret "mammaen til Daniel" til å bli "mor til to". Har en helt annen tankegang og andre holdninger til ting nå enn hva jeg hadde i august ifjor liksom... :)

Man forandrer seg så mye altså! heeheh :)

 

Nei, dette går bra for oss begge - men guuud hvor mye tvil man skal igjennom også. Selv om man gleder seg. hehe ;)

 

Skrevet

Godt å høre at man blir like glad i nr 2 - som nr1.

 

 

Jeg har ofte tenkt slikt: Kommer stefaren til å vise MER kjærlighet til Jonas, enn til Daniel?

Men, helt ærlig tror jeg ikke han kommer til å vise forskjell. Han har jo vært med på å forme Daniel som den 4åringen han er, og samboeren ER far til Daniel. Bare ikke på papiret.

 

Pga DE tankene har jeg tenkt at da må jeg ta mer hensyn til Daniel.

Men, jeg tror jeg bare er redd for å la nr 1 komme i skyggen til fordel for nr 2.

*blææh*

 

Hehe, det er så mange rare tanker og meninger og følelser og, og, og - man kommer opp med!

Dumme tanker.

Redselstanker.

Jeg blir gal! ;)

 

Men jeg gleder meg! :P

10dg igjen til termin nå, og jeg tror jeg begynner å få orden på kaoset og tankene mine nå.

Tenker at, det går bra. Jeg fikser det. Og jeg skal fikse det sammen med samboeren... :)

 

Hehe :)

Skrevet

He he, må le litt også da:-)

 

Søsteren min hadde en på 4 år da hun traff mannen sin.

De har fått to felles etterpå, og når man har sett hvordan svogeren min har behandlet alle tre barna, ville man ikke trodd at den ene ikke er biologisk hans.

Han har hjulpet med lekser, vært med på håndballkamper, foreldremøter og you name it.

Så jeg tenker det går kjempefint med dere, men jeg forstår jo tankene dine:-))

For som jeg skrev, så trodde jeg at man måtte dele kjærligheten mellom barna...... Jeg tenkte aldri på at man blir fyllt med dobbelt så mye kjærlighet:-)

Skrevet

Hehe, så godt å høre!! Nå ble jeg glad også :)

Samboeren har jo ofte (og det er vel bare en uke siden) sagt at han gleder seg til å bli med D på fotballtreninger (evnt andre ting om han ikke vil begynne på fotball *lol*). Det sier jo egentlig veldig mye om samboeren og Daniels forhold. De er sterkn knyttet til hverandre og jeg har vel egentlig ingenting å frykte, hehehe ;)

 

Siste setningen din var så fin.. :)

Gleder meg bare mer og mer. =)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...