Trodde ikke dette var mulig :(

[Knotten :)]

Jeg er gravid i uke 9 nå og ble sammen med barnefaren i desember. Fikk jo sjokk når testen var positiv,men jeg orker ikke tanken på å ta noe abort. Barnefaren sa og at han syntes det var altfor tidlig,men han støttet meg 120% uansett hva jeg gjorde og sa at dette skulle gå bra. Så for 2 uker siden var vi på en fest med jobben hans,og han spurte meg om vi skulle gå for å få barn (han hadde ikke drukket) men at det da kom til å bli flytting på oss begge to før babyen kom. Og så gikk han rundt å sa det til venner og kollega. I går prøvde jeg å ringe han,men null svar å få. Så fikk jeg en melding om at han ikke hadde dekning,og at tekstmeldinger var bedre. Han sa at han hadde ikke tid til noe forandringer i livet sitt. Han hadde tross alt jobben, 2 unger fra før og "fritiden" sin. Han ville gjerne være sammen med meg,men han hadde ikke tid til meg heller.... HALLO!!!!!!!!!! Og det med babyen....Ja,det kunne jeg enda gjøre noe med.. Syntes han virker som en iskald jævel. Jeg har en sønn på 4 år fra tidligere,og jeg skal vel for gudskyld klare å ta meg av 2 unger.. Fikk melding av han i sted der han skrev at han med glede tok seg av ungen på fulltid hvis det var det... Noen som har noen råd??????

[*Rutletutt*]

Oj! Snakk om helomvending! Ville bare sat til ham at du vil beholde barnet og at han får gjøre som han vil - kan jo ikke tvinge ham til å bry seg heller....kanskje han vil ombestemme seg...igjen! Ikke så lett å skjønne helt hva han vil heller da, når han skriver at han med glede tar seg av ungen på fulltid...hmmm. Nei, for en barnslig oppførsel. Han kunne da i det minste vært mann nok til å ta det opp med deg under fire øyne og ikke i en sms!

[Gjest]

Sier bare stakkar deg! Høres ut akkurat som xen min...

 

Gjør som du føler er best for deg! Stå på, dette klarer du =)

[Knotten :)]

Ja,nå er jeg jo som sagt i uke 9,og at han kommer nå og sier at han ville ha fjernet det blir for dumt... Men er det sånn at han kan komme å gjøre "krav" på barnet når det er født? At han liksom skal ha foreldreansvaret? Vet at eneste grunnen for at han i begynnelsen ville at vi skulle flytte sammen var fordi han IKKE ville betale barnebidrag for enda et barn... Skulle tro det var TOTAL gjennomtrekk hos han.. Og når jeg atpåtil må inn på facebook for se at vi ikke lenger hadde noe forhold så fryser kan jeg ikke annet enn å le...Selv om det er veldig sårende innerst inne at han er sånn... Tok så til de grader feil av han,. Herlighet...Så ja,er en smule forbanna på meg selv nå.

 

 

[Gjest]

Får at han også skal få foreldreansvar, må dere begge signere på det på farskapspapirene, om du ikke gjør det må han gå rettens vei for å få det...

Men samvær har jo barnet krav på uansett om dere har delt foreldreansvar eller ikke.

 

Minner meg så altfor mye om hvordan xen min var... Uff å huff...

Man blir kanskje litt blinda av menn i blant, og når de viser sitt sanne ansikt kan det både være skuffende og sårende. Men ikke vær forbanna på deg selv, du har jo ikke gjort noe galt =)

[Miss Misantrop]

Det var selvfølgelig veldig tidlig å få barn sammen, men sånt skjer. Problemet med å få barn tidlig er at du ikke vet hvem du får barn med. Det er en tilfeldighet som avgjør om han er en grei fyr, god pappa og flott ektemann eller om han er en dompapp uten særlig evne til empati. Du var uheldig og trakk det korteste strådet.

Stiller meg tvilende til alle som bruker utrykket 120% uten ordet økning... Mange får kalde føtter når de får livet sitt snudd på hodet og begynner å innse realiteter (kan godt hende at det at han fortalte kollegaer var en en slik trigger episode). Du får spørre deg selv: Trenger du en mann som ikke er der for deg når livet er tøfft? Klart han kan komme tilbake og forbedre seg, men hadde jeg vært deg hadde jeg møtt han face to face og snakket ut og latt SMSene ligge.

 

Lykke til med graviditeten. Du klarer deg flott alene men jeg håper for din skyld det løser seg slik du ønsker.

[Rampongi]

Drit i fyren og behold barnet om du føler at du kan ta vare på den, og det kan du jo.

Kjedelig å må forholde seg til en sånn fyr, men så lenge du vet at du greier deg alene, så ordner det seg.

 

Lykke til!