Bekymringsmelding.?

[Anonym bruker]

Kjenner en gutt på 5 som annenhver helg besøker sin far.

Fra torsdag til mandag.

Faren bor i et skittent lite rottehull (!) Aldri rene handklær.

Kun en seng, en enkel dyne og 1 pute. Ikke rene sengeklær.

Denne sengen og dynen osv deler gutten med sin far når han er der.

faren snakker utelukkende engelsk, som sønnen ikke forstår.

dette er bare litt...

pappa'n har nok penger.

men velger å bruke de på fest etc.

og jeg tror rett og slett han ikke vet bedre.

han har også titt og ofte med seg forskjellige jenter til denne liligheten når sønnen er der.

leiligheten er vel på ca 15kvm

[Anonym bruker]

Barnevernet kan ikke gjøre noe i denne situasjonen, i og med at det er mor som har hovedomsorgen.

 

Barnevernsloven gjelder ikke for samværsforeldre!!!!! Desverre!!!

 

Dersom det er så ille som du beskriver, er eneste mulighet at mor går inn for å endre samværsavtalen, med bakgrunn i det du beskriver ovenfor.

 

[Anonym bruker]

For noe tull. Barnevernet kan snakke med de involverte parter, forsøke å rette på forholdene og nekte barnet å besøke faren slik som han bor nå.

 

Det har skjedd i tilfeller jeg vet om, så det med at bv ikke har noe de skulle sagt i forhold til samværsforeldre er oppspinn.

[Anonym bruker]

problemet er at jeg ikke kjenner moren.

det er en kamerat av min mann.

mannen min er enig i meg, men ser det ikke nødvendig å konfrontere sin kamerat.

 

[bitthen]

Det er ingen ting som tilsier at barneverntjenesten ikke kan undersøke en melding som omhandler samværsfar.

 

Det hadde jo vært rimelig håpløst om barneverntjenesten ikke hadde anledning til dette.

 

 

[Anonym bruker]

Det er overhode ikke tull - barnevernet har ikke hjemmel til å gå på samværsforeldre - med mindre det ligger frivillighet bak, da selvsagt.

 

Hilsen jurist.

[bitthen]

"Barneverntjenesten har rett og plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Dette følger av bvl. § 4-3. Grunnlag for tiltak er i § 4-4 annet ledd nærmere definert som ”når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det”.

 

"Barnevernets virkeområde er barns omsorgssituasjon, og det er viktig at denne ikke defineres for snevert, slik at man utelukkende ser på situasjonen der barnet formelt sett har sitt faste bosted. Med dagens familiestrukturer vil et barns omsorgssituasjon ofte utgjøres av flere hjem, og være ivaretatt av flere voksne som ikke utøver omsorgen sammen. Der et barn på denne måten har flere omsorgsgivere i flere hjem, vil undersøkelsen måtte omfatte den totale omsorgssituasjonen, og begge omsorgsgiverne. De muligheter som bestemmelsene i barnevernloven § 4-3 om undersøkelse og § 6-4 om informasjonsinnhenting gir, må derfor brukes på den totale omsorgssituasjonen, og ikke bare på det faste bostedet. Dette vil omfatte ordinære samtaler, mulighet for hjembesøk, samspillsobservasjoner i samværshjemmet, eventuell bruk av sakkyndig undersøkelse, samt innhenting av ellers taushetsbelagt informasjon. Dersom barneverntjenesten ønsker å benytte adgangen til å kreve barnet undersøkt på sykehus eller lignende, er det viktig at dette avklares med etterforskningsleder der det pågår etterforskning.

 

Når en undersøkelse omfatter både bostedsforelder og samværsforelder, vil disse begge være å anse som parter i saken.

 

I en slik sak vil det som tidligere nevnt være viktig å avklare grenseoppgangen mellom barneverntjenestens undersøkelse og en eventuell politietterforskning.

 

I undersøkelsesfasen vil undersøkelsen derfor måtte gjennomføres på samme måte overfor begge foreldre og begge hjem. Som vi imidlertid skal se i neste kapittel, vil den videre muligheten til å iverksette tiltak være ulik for foreldre alt etter hvilken formell posisjon de har etter barneloven.

 

På samme måte som i enhver annen undersøkelsessak vil barneverntjenesten måtte oppsummere sin undersøkelse med en sammenfatning av den faktiske informasjonen som er innhentet, og en sammenfatning av de barnevernfaglige vurderinger som er gjort på bakgrunn av denne. Og på samme måte som i enhver annen undersøkelse vil barneverntjenesten ikke sjelden måtte konkludere med vurderinger og anbefalinger som ikke nødvendigvis er sammenfallende med en eller begge foreldres vurderinger og ønsker.

 

I slike saker vil barneverntjenesten kunne konkludere med at man ikke finner grunnlag for den fremsatte bekymringen, og at man ikke ser behov for tiltak etter loven.

 

Omvendt vil barneverntjenesten kunne konkludere med at det er grunnlag for å tro at barnet utsettes for omsorgssvikt i henholdsvis det faste bostedet, eller i samværshjemmet, eller begge steder.

 

I noen saker vil barneverntjenesten etter å ha undersøkt barnets omsorgssituasjon vurdere at omsorgssituasjonen hos bostedsforelderen er tilfredsstillende, men at omsorgssituasjonen i samværshjemmet ikke er det. I en slik situasjon må barneverntjenesten på vanlig måte gjøre rede for dette, og anbefale tiltak som kan avhjelpe situasjonen for barnet. (Veileder Q 1121 B Juli 2006).

 

 

[Anonym bruker]

Typisk menn... Altså, at de ikke "føler det nødvendig" å konfrontere kompisene sine, selv om de syns de oppfører seg på trynet. Det er en ting vi jenter er flinkere til. Da mener jeg venninner imellom. Ikke på slike forum som dette, hvor så mange viser seg fra sine (forhåpentligvis) aller verste sider... :-(

 

Hvor godt kjenner DU denne kameraten egentlig? Mulig det bare er meg, men jeg ville antakelig tatt en liten alvorsprat med fyren selv, jeg. Siden du skriver at du tror han bare ikke tenker seg om, eller vet bedre. Hvis han da blir forbanna, eller ikke viser tegn til å forstå at han må gjøre noe med situasjonen, så får du evt ta videre affære derfra.

[Anonym bruker]

Hvorfor skal så mange av de som spyr ut tullball og sprøyt her hevde at de er jurister og lærere. Det er bullshit sier jeg jo. Barn har rett til skikkelig omsorg og pass, uavhengig av om det er hovedomsorgsperson eller samværsforeldre som svikter. Sånn er det bare!

[Anonym bruker]

I en venninnes tilfelle er barnefar ofte ruset, bor i et høl av en leilighet. Blir til stadighet kastet ut fra ymse leiligheter, noe som igjen fører til usikkerhet for barna.

Har ymse "veninner" på besøk, som igjen legger sine personlige "hjelpemidler" i stuen og badet og rundt om kring.

BF har ikke jobb, lite penger og barna er heldige dersom de får noe særlig med mat.

Her har min venninne gått til sak for å få full omsorg over barna. Men BF fikk beholde sønnen som den gang (for noen år siden) var 12 år og fikk uttale seg selv. Sønnen hadde så sterk lojalitetsfølelse overfro bf at han ikke turde si at han ville bo hos mor.

Derfor fikk bf beholde gutten, mens mor fikk beholde datteren.

BV har vært inne i bildet flere ganger, men de vil ikke gjøre noe for gutten. Fordi de kan ikke blande seg i barnafordelingssaker sier de.

BV har opptrådt forkastelig i denne saken.

Jeg kan ikke skrive alle detaljer fordi det blir for mye. Men det stemmer det at bv i enkelte komuner ikke ønsker å blande seg inn i det de kaller barnefordeligssaker. Og ikke ønsker å gjøre noe med samværsforeldren.

( i dette tilfellet er mor blitt sterkt oppfordret til å levere datteren til bf selv om bv vet hvordan tilstanden i hjemmet til bf er.)

 

At bv feiler i sin jobb forundrer meg ikke i det hele tatt.