Ville dere sendt bekymringsmelding til barnevernet hvis .....?

[Anonym bruker]

Barnet hadde mareritt hver natt, stadig tisset på seg(har egentlig blitt tørr for lenge siden), har atferdsproblemer(mye sint, frekk osv), og gråter HYSTERISK for små bagateller? Syns ikke det virker som barnet har det helt godt..

Er litt i tvil om jeg burde kontakte barnevernet eller ikke.. Vil gjerne høre fra noen som kanskje har erfaring med slike situasjoner.. Hva gjør man eventuelt med noe slik?

Eller er dette for bagatell til å kontakte barnevernet? Huff ikke lett dette her..

[Anonym bruker]

Har barnet vært gjennom et samlivsbrudd og fått nye mennesker å forholde seg til pga det?

[Anonym bruker]

Kommer helt an på omstendighetene rundt, men husk at det ikke er melder som skal vurdere meldingen - det er det barnevernet selv som skal gjøre. Det har de erfaring og kompetanse til å gjøre - din jobb er bare å evt. ytre deg om en bekymring. DE vurderer om det er noe å gå videre med eller ikke.

 

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke ringt barnevernet for det i seg selv, siden det kan komme av mange forskjellige ting. Men reaksjonene til omsorgspersonene da? Det er det jeg ville sett på som viktig her. Er foreldrene sinte når barnet gjør dette, mangler de empati, gjør de så godt de kan, ser du kanskje aldri foreldrene?

[Anonym bruker]

For å si det slik så ville jeg ringt BV hvis jeg vurderte å ringe. Så ut fra bare overskriften din ville jeg ringt. Du kan jo si det samme som det du skriver her? Fortell at du tror at dette kanskje ikke er noe å ringe for, men du lurer. Så kan de som er profosjonelle ta avgjørelsen om det er noe å gå videre med.

[Anonym bruker]

Barnet har stadig nye "stepappaer" å forholde seg til hvertfall..

[Anonym bruker]

Hvordan vet du forresten at dette barnet har mareritt hver natt om det ikke er ditt eget barn?

[kokosyklus]

vet dere, det er en fin ting å passe på at andres barn har det bra, men basert på det grunnlaget du her presenterer håper jeg virkelig at bv forstår at dette er en dømmende nabokone og ikke seriøse voksne.

 

Folk her inne snakker om å ringe barnevernet så fort en unge gråter litt om natta eller viser tegn til stress.

Snart er ALLE barn stresset av dagens hverdagsliv med barnehage, hjem til middag, ut på aktiviteter og rett i seng til en ny dag. Hele familien er stresset, inkludert de små barna.

 

barnevernet er til for å verne barn mot overgripere og vold, ikke for å tilfredsstille en kaffekjerrings skadefro...

[kokosyklus]

...skadefro kaffekjerring skulle det stå

[Anonym bruker]

Dømmende nabokone? Nå har det seg slik at jeg er i nær familie til dette barnet, og er oppriktig bekymret! Barnet har vært igjennom mye, og viser nå slik oppførsel.. Skal man ikke reagere da?

Utrolig frekt og dømmende av deg å komme med et slikt svar..

Den dagen folk slutter å bry seg om de rundt seg, hva skjer da? Tror nok det er mange barn der ute som ønsker at noen hadde brydd seg..

 

Nei, jeg burde visst bedre enn å spørre her inne hvertfall..

 

 

HI

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Jeg tviler vel på at en nabo vet så mye om et barn som det HI her beskriver. Hvis jeg kjente barnet og så drastiske adferdsendringer som BEKYMRET meg ville jeg selvfølgelig kontaktet BV. Hvis jeg da ikke også kjente omsorgspersonene på en slik måte at det ville vært mer naturlig å lufte min bekymring med dem først. Ikke rart at så mange unger lider i dette landet hvis alle er redde for å bli stemplet som skadefro kaffekjerring.

[kokosyklus]

Men kjære, om du er i nær familie så kan man oppføre seg som voksen dame og ta det opp med mora...

 

Eller tør du ikke det?

[Anonym bruker]

Her lukter det stemor som vil sette biomor på plass lang vei.

[Anonym bruker]

Mener du at det at moren har hatt flere kjærester, er en god nok grunn til å ringe barnevernet? :S

[kokosyklus]

*OOOpppaaaa*

 

Det tror jeg du har rett i!

[bitthen]

Alt for lite konkret, alt for vag beskrivelse uten noen form for begrunnelse. Er meldingen formulert som over, ville den bli henlagt rimelig fort. En melding til BV må være konkret, med konkrete episoder og hendelser som er observert av melder.

[Hellobaby]

Det du beskriver, synes jeg ikke er god nok grunn til å sende bkymringsmelding. Du skriver at H'n har vært igjennom så mye - hva da? D er vel heller d du må se på. Opplever barnet direkte omsorgssvikt?? Jeg kjenner maaange som opplever slike perioder med barna, men d har aldri vært noe "galt" med foreldrene. Du må heller se på denne mora, som er en nær slektning av deg - om du virkelig mener at hun ikke gir barnet sitt d h*n trenger av omsorg og kjærlighet.

[moota m storebror&lillebror]

Hvis du ser vekk i fra marerittene så har du jenta mi på snart 5 år beskrevet her!

 

Hun tisser på seg fordi hun glemmer å gå på do, og de nye naboene er ikke klar over at hun må påminnes å gå på do under lek, spesielt ute.

 

Hun er sint og frekk og lei og gråter/furter for ingenting.

 

Hun har det ikke godt! Men jeg har kontakt med barnevernet. Og får hjelp. Bf og jeg har tom begynt å samarbeide bedre for å prøve å få begge 2 på rett spor igjen.

Jeg har gått fra bf, og nå har vi akkurat flyttet for 2.gang. Pga at jeg skal gå på skolen. Hun har hatt for lite grenser og litt lite oppfølging.

 

 

[Anonym bruker]

Nær familie på hvilken måte? Så nær at du først kan forsøke å finne ut av dette uten å kontakte barnevernet? Det er faktisk noen ganger sånn at det å blande inn barnevernet bidrar til å gjøre en vanskelig situasjon verre... Du skriver at barnet har mareritt hver natt - det indikerer at du selv bor sammen med barnet? Hvordan kan du ellers vite at det har mareritt hver natt?

 

Personlig kan jeg si, at dersom jeg følte at jeg måtte spørre andre om de ville sendt melding i en situasjon, så ville jeg ikke sendt melding. For meg ville det nemlig betydd at jeg tvilte på om barnet egentlig trenger den typen hjelp. I dette tilfellet, siden det er nær familie, ville jeg snakket fortrolig med moren, nevnt at jeg har merket store forandringer hos barnet, og spurt om det har skjedd noe spesielt. Om hun kanskje trenger hjelp og avlastning. Utfra hennes reaksjon på dette ville jeg sett an hva som var riktig å gjøre videre.

[Anonym bruker]

Må bare gjenta meg selv om et jeg ville ringt og snakket med BV så tatt det derfra.

Er jo helt latterlig å lese disse svarene om hvor mye folk skulle visst om deg... Først er du nabokjerringa så er du stemor, hva blir det neste?

Hvis du som voksen er bekymret for barnet ville jeg ringt.

[Anonym bruker]

Min sønn var mye sånn som du beskriver etter skillsmissen mellom meg og faren hans.

Han var frekk og hadde ingen respekt for meg, begynnte å tisse og bæsje i buksa igjen, hadde mareritt ofte osv. Men han sippet ikke da, han raste og truet isteden. Nå 2 år etter er han på god veg til å bli sitt game jeg igjen, men det har krevd en masse krefter og tolmodighet.

Om barnet har vært igjnnom en skillsmisse kan det være grunn god nok til å "bli sånn". jeg og bf er faktisk ganske gode venner og samarbeider godt om ungene, så vår situasjon har vært forholdsvis skånsom i forhold til mange andre skillsmisser.

[Anonym bruker]

Forstår det slik at du er stemor.

Du vil ikke svare på om barnet nettopp har opplevd forandringer som samlivsbrudd, og du benytter muligheten til å nevne morens mange kjærester.

Har du/dere tenkt tanken at det kan være forhold hos faren som er grunnen? Bare det at du tenker på å melde fra til barnevernet vil jeg tro gjør at kommunikasjonen mellom foreldrene er BÅNN og at der antagelig er store konflikter på gang. Snakker dere om dette så barnet hører det? Snakker du nedsettende om moren fremfor barnet? Kan hende du hadde blitt sjokkert over hva barn faktisk får med seg.

Er det kanskje en omsorgtvist mellom foreldrene slik at du tror en melding vil svekke morens sjanser?

 

[Anonym bruker]

Det er jo nesten som datteren vår dette.

Hun er fryktelig frekk og ufordragelig på de værste dager. Hun glemmer at hun skal tisse, selv om det er over 2 år siden hun ble tørr.

Hun har nettopp gått gjennom en lang periode med mye mareritt på nettene. Tør ikke gjøre noe alene.

Sinnet og frekkheten tror jeg skyldes en periode i livet der ting er litt vanskelig for henne. Marerittene og utryggheten startet etter at en gutt i bhg begynnte å være slem mot henne. Og det sliter hun noe sinnsykt med.

Jeg og mannen har vondt av jenta. Vi gjør det vi kan for at hun skal bli trygg igjen.

Men det er vanskelig å si hva som skal til for å sende en bekymringsmelding.

Hva vet du om omstendighetene rundt?

Hvordan er foreldrene?

H*n kan også som vårt barn bli påvirket av andre utenfor familien. Har et hendt noe rundt barnet?

Det kan være så mye som er galt eller ikke galt. Men de fleste barn går igjennom en slik periode i livet, med sinne, trass, frekkhet, Det er ofte frustrasjon. Tissingen kan være som med andre, de glemmer seg bort plutselig, og det kan begynne lenge etter at de har blitt tørre.

Marerittene kan skyldes at det er så mye for barnet å prosessere i løpet av en dag......

Det viktigste du kan spørre deg selv er hvordan er omsorgspersonene rundt barnet? Gir de omsorg?

[Anonym bruker]

Det er generelt en uhyre dårlig ide å ringe barnevernet i en slik sak. Hvorfor? Fordi det ikke er noen holdepunkter i det du skriver for at ungen faktisk utsettes for omsorgssvikt! Går igjennom en trasig fase, helt klart. Men bortsett fra det ville jeg trådd varsomt.

 

Hvis du er stemor så bør du trå varsomt. Det vil skape ENORME problemer i forholdet mellom dere og biomor siden hun garantert vil forstå hvor meldingen kom fra. Hun får kopi av alle brev og vil jo forstå hvem som har skrevet dette ut ifra hvilke eksempler du bruker.

 

Jeg ville IKKE gjort det. Ikke før jeg har prøvd et par ting først:

Snakke med barnets mor, snakke med barnets far, la det gå noe tid slik at du ser om det hele roer seg av seg selv.

 

Min datter hadde en slik fase et halvårs tid før hun begynte på skolen. Det er visstnok veldig vanlig... Og her er det ikke omsorgssvikt! Ville blitt fortvilet om noen hadde antydet noe slikt..

[Anonym bruker]

Du skrev det jeg tenkte