Barn er faktisk forskjellige!

[Anonym bruker]

Blir litt provosert av innlegget om Ferber-metoden. Her kritiseres metoden og det henvises til forskning som viser at metoden kan være skadelig for barnet. Har dere noen gang tenkt på at det også ligger mye forskning bak Ferber-metoden?

Vi brukte Ferber på vårt første barn. Vi prøvde å lese bok, synge osv, men det førte bare til at barnet ble enda mer våkent og syntes det var så morsomt å få oppmerksomhet at det ikke la seg til i senga. Etter Ferber-metoden har vi ikke hatt noen problemer, han sover fra 19-07 hver natt.

Vårt andre barn derimot har vi aldri hatt leggeproblemer med. Vi har lagt han kl 19 siden han var 4 måneder og har sovnet med en gang.

Barn har forskjellige personligheter, og må takles deretter. Om barnet sovner fint til eventyr eller sang er det kjempefint, men det er ikke alle som blir like beroliget av dette, heller mer oppgiret.

[Anonym bruker]

enig!!

[Lady lovely locks]

Amen!

 

La folk vurdere hva som fungerer for sitt eget barn. De er foreldrene som kjenner sitt barn best.

 

Toleranse og respekt er et fremed ord på dib.

[Anonym bruker]

Ferbers metode er hvis russiskrullet, psykiskmisshandling osv, osv...

Er det mulig?

[Anonym bruker]

Barn er like forskjellige som oss voksne og det virker det ikke som alle forstår. Jeg har to barn, med to forskjellige søvnbehov. Jeg har møtt mange rare blikk siden jeg har ett barn med ett lite søvnbehov, hun trenger nesten mindre søvn enn meg og har gjort det hele livet. Helsesøstre har vridd hodene sine, nesten uttalt at jeg er dårlig omsorgsperson siden ikke barnet sover i min 12 timer hver natt. Så en kan nesten lure på om det er noe galt, når ikke alle følger "normalen".

 

Jeg er veldig glad for at jeg er sterk nok til å følge mine egene instinkter og meninger, og ikke minst stå for det. Og jeg har heller ikke problemer om å spørre om råd om jeg føler jeg trenger det.

Jeg er oppvokst med foreldre som aldri har ment at meg og min søster skal følge alle "normaler" i livet, men finne sin egen normal. Det prøver jeg å la mine barn gjøre også, under god veiledning fra oss voksne. Det er ikke noe galt med min datter som sov noen få timer hver natt som baby, hun er like normal hun som sov hele natten gjennom fra første dag. De har bare forskjellig behov for søvn, og er forskjellige. Og det håper jeg de alltid kommer til å være, på godt og vondt.

[Anonym bruker]

Ja, nettopp. Barn er forskjellige. Er det dermed sagt at forskjellige barn har godt av å hyle seg i søvn? Neppe.. Ja til å følge instinkter, morsfølelsen og hjertet. Det er ikke noen annen rase pattedyr i verden som ikke kommer når avkommet skriker etter dem bortsett fra oss mennesker. Den eneste måten babyer kommuniserer på er faktisk skrik, de roper på deg. Barn ned til 6 mnd har ikke evnen til å være utspekulerte. De som mener det bør lese litt. Bare litt. Hva om barnet som blir utsatt for ferber har størrre anlegg for psykiske lidelser? Nattskrekk? De blir jo mentalt ødelagt av å bli utsatt for dette.

[Anonym bruker]

http://www.aftenposten.no/helse/article3012231.ece

[Anonym bruker]

Oioi, mentalt ødelagt faktisk!

Dette er ingen skrikekur, og hvis du ikke vet det så finnes det mange typer skrik. Som mor hører man om barnet har det vondt, er redd eller bare vil ha oppmerksomhet. Små barn lærer fort de også, ikke undervurder deres evne til å lære hva som gagner dem selv. Barn som fra naturens side har vanskeligheter med å sove, ønsker selvsagt å få oppmerksomhet fra foreldre. Men barnet trenger å sove!

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet.no/dinside/2004/12/06/416701.html

 

http://www.sovlillebaby.com/forlatt.htm

[Anonym bruker]

Jeg fulgte morsfølelsen og hjertet og brukte en lett form for skrikekur. Funket kjempebra, veldig raskt ble leggetid en kosestund og ungen har fått et fantastisk bra sovehjerte. Liker å legge seg (er nå seks). Spør nesten aldri om å få være oppe lenger heller - senga er et bra sted å være! Men det var nå oss, da. Som det sies - unger er forskjellige.

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil med denne linken. Den viser til at skriking før søvn kan gi hjerneskade, men så forteller en annen forsker til slutt at dette "faller på sin egen urimelighet". Hvem av dem er du enig med?

[Anonym bruker]

Vi prøvde denne metoden da jenta vår var 6,5 mnd, og etter det har hun alltid sovet rundt og sjelden vært noe problem å legge. Det tok oss nøyaktig en kveld, og da gikk vi inn og ut til henne i de 25 minuttene det tok før hun sovnet. Dagen etter sovnet hun som en stein på under 5 minutter, helt av seg selv:)

 

Nå skal det vel sies at det kanskje ikke er så vanlig at det går så kjapt, og at barn er forskjellige ja. Man må prøve seg fram og slutte å kritisere andre for å velge andre metoder (selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser). De 25 minuttene jenta vår grein den første kvelden sparte henne rett og slett for all grininga det sannsynligvis hadde blitt dersom vi ikke hadde gjort dette. Hun hadde for vane å våkne flere ganger i løp av kvelden/natta og gråte til vi byssa henne i søvn, så dette var til det beste både for henne og for oss!